Page 41 - Planter og tradisjon

Halmen hadde sin store verdi i eldre tider. «Uroa var ei slags lysekrone. Ei av dei siste
Noen eksempler: av disse hælmkronene her omkring var laga
«Det var rughælm de brukte til halmtak av Jørgine Larsen (Jørgine Smed) på Skute­
(aldri Phragmites her). Halmtaket var bun­ rudflata. Hu kunne førtælje at før i tida var
det på med bjørkevier. I f6rknappe tider det somme som gjorde 'i lita førteneste av å
kunne det hende de tok halmtaket og senge­ laga sånne kroner og selja dom. Krona vart
halmen og ga til kuene. Rughælm brukte de laga av rughælm og pynta med kulørte pa­
som bennil på havren om den var svært kort. pirremser. Inni krona var det ein fuggel av
Også til bennil på kjerv av ospelauv» vatt. Øvst var det 'i lita krone, under den 'i
(Askim). stor firkanta krone med småkroner som
«Halm har vore nytta til hakk, saks åt hang ned fra hjørnene, og helt nedst 'i lita
øykjer. Elles fann dei bruk for halmen til krone att. Tråden krona hang i, var tvinna
mangt. Halmmatte under reiesale (kløvsadel). slekk at krona mest støtt svingte på si. Men
Halmviske til å skura golv, innbu og kjørler dom måtte ikke ta i uroa eller prette oppi a
med sand. Ein rein halmviske har og vore når a fysst var hengt opp» (Modum).
brukt til å sila blod i når ein laga blodpylse. De stive, men elastiske, hule halmstråene
Surne hatt og selde halmskor, som har vore har gitt barn kjærkomment materiale til le­
mykje brukt i eldre tid her på desse kantar. ker, - leker som til dels sannsynligvis har
'Halm-skonå' f6ra dei med skinn eller tunt røtter like langt tilbake som jordbruket. For­
lær. Eg har og sett dei f6ra med grovt ty til uten flettinger av forskjellige slag har det
heime bruk. - Når ein skal få ei rett meining særlig vært til halmpiper (halmflytor, høl­
om kva verd halm har hatt på desse kantar mefløyter, åkerpiper, åkrepiplor, åkerpip,
av landet, må serleg nemnast det store bruk blisterpiper). Som ved andre blåseinstrumen­
av halm til sengjehalm. Å ha halmen laus i ter som barna laget gjennomtrengende lyder
sengi, reida han godt upp og leggja sengklædi med, sa de gamle stundom at det måtte de
(eller feid) upp på, var og er det vanlege. Å ikke gjøre, for da ble det regn. Noen eks.:
bruka halm i halmmadrasser er fyrst korne «Barna lager åkerpiper av rugstrå. Gamle
til i seinare år, men er langt frå so vanleg folk forteller at når kuene var sultef6ret om
som hitt på bondebygdi (sjølvsagt har mange våren og ikke ville stå opp i båsen, spilte
springmadrass no). Ålegras har og vore brukt de på åkerpipe og kuene ble såpass livlige at
i madrasser. Det må vel kunne segjast at i de slo seg opp. Trodde de skulle få komme
dei gode tider hadde åkerbøtene knapt vore seg ut på beite» (Aremark). - «Man tok et
so mange i dei små tilhøve, serleg då havre, halmstrå, ca. 1 dm langt, skar en tunge på
um det ikkje var for å få seg sengjehalm. stykket inn mot en knut, og man hadde en
'Ein lyt'e no ha seg sengjehalm'e', sa dei. halmpipe. Tok man fler av forskjellig leng­
Men vårknipa vart ofte so hard at jamvel de og tykkelse og bleste på dem samtidig,
den halmen dei hadde i sengjane, !aut ofrast fikk man en øredøvende musikk» (Løten).
til krøteri. Då låg dei på stabb-blom, kråke­ - «Av skjær bygghalm laga dei halmpipur,
fot eller grøn eine i sengjene. Hytte-komarar ca. 10 cm lange, skar ei liti tunga nede ved
som ikkje åtte halm og hadde vanskeleg for leden. Når dei bles, måtte dei stikka pipa so
å få tak i halm, brukte alltid eit eller anna langt inn at heile denne tunga var inne i
av dette i sengjane i staden for halm» (Førde). munnen» (Rauland). - «De laget fløyter av
«De vevde ruhælm sammen med sæv, som havrestrå. De gamle sa at blåste de i stråfløy­
de tok i Åsrumvannet og tørket grønn. Gul ter, blåste de ned regnet» _ (Tveit). - «Når
hælm og grønn sæv ble vevd sammen hver dei skar åkrepiplor, sa dei: 'Pipla, pipla, vil
sin vei. Sterke og fine matter» (Hedrum). du ikkje !åta, skal eg hogge :1v dei hove og
«Skurvesk av ihopfletta halm var brukt stappa det i ei såta'» (Åseral. Om balling­
til å skura veggjer og golv med attåt sand, pipa i Åseral, se Seip 1960). - «Halmflytor
- og grytor og kjelar» (Tresfj.). Slik bruk serleg av tjukk havrehalm. Strået vart av­
av halm må ha vært ganske vanlig. skore i ein led, og ei halmtunga nett nedum

26