Page 454 - Planter og tradisjon

m.m. Brukes fremdeles» (Uvdal). - «L.an­ gardkonone som var mest rauste til å leggja
notinum har vore og vert framleis bruka i posen. Når slike matter var i bruk, vart dei
mykje til å laga tvøgur og limar av» (Kvites­ nokså snart brun-gråe. Me skylde dei i bek­
eid). - «Kråkefot bruktes til å dynke lefser ken kvar kveld, dei var so lette å halda reine
og flatbrødlever på takken under steken.Man soleis. Det var ikkje so lengje dei heldt seg
dyppet en dusk bundet til en kjepp i vatn. grøne og fine. Men dei kunde vera utruleg
Dette satte mørke striper i leivane, nærmest sterke og varde lengje likevel når dei var
til pynt» (Glåmos). - Både bjønnmose og sydde med hamp» (Hålandsdal). - «Surne
gåsefibb kunne bli brukt til å sope ut av hatt og seide kråkefot-matter. Det har verke­
bakerovnen med (Brunlanes). leg vore ei lita innkome av det. Slike matter
Det ble laget matter av Lycopodium. Dette bruka dei under kløvsal og. Var truleg i eldre
er notert fra 18 h. fra Askim og Hobøl til tid bundne saman av eine-bast». (Førde). -
Skogn, men har formodentlig vært vanligere «I gamle dager vov de matter til å legge på
enn dette tallet kan gi inntrykk av. Merkelig gulvet av disse lange tæger, som er så sterke
nok ble ofte L.clavatum foretrukket, men at en kan trekke dem opp i hele deres lengde
slett ikke alltid. Fremgangsmåten går frem fra moselaget i skogen. 'Dem bruka gås/ætt
av følgende: «Mye brukt til matter, like opp til veft når dem vov golvmatto, og fingra
til våre dager. De skjelnet ikke mellom L. vende da opp', sa ei gamal kone» (Meldal.
annot. og clav. Flettet dem og tvinnet dem 'Fingra' er formodentlig sideskuddene).
sammen og rullet dem opp i en flat spiral» Kråkefot har vært brukt til å flette kranser
(Hobøl). - «Tægene ble brukt til brikker til av. Mest (eller iallfall lengst) var det barna
å ha under kaffekjelen» (Oslo: Nordmarka). som moret seg med det og pyntet seg med
- «Kråkefot, L.clavatum, liknat tvugugras, kranser på hodet (notert fra Aurskog; Nær­
men er mjukare. Dei bind mattur -av det som bø, Egersund; Gaular; N. Rana), men de ble
dei legg på golvet eller ved døra» (Bø T). - også brukt til gravkranser (Andebu: «Stren­
«Matter av krågetær er gåen ganske av bruk gene til styring i kransebinding»; Tysnes;
nu. De bruktes som avtørringsmatter foran Hafslo: «Brukt til stas på kranser»; Skogn).
ytredøren og var henved 1 meter lange og - «Skulehorna brukte kråkefot til å binde
hadde oval fasong. Jeg skal prøve på å få en kransar og til å pynta med til eksamen»
eldre kvinne, som før har flettet sådanne, til (Nærbø). - Kråkefot blir fremdeles stund­
å lave en» (0. Moland). - «Til dørmatter, om solgt på torget i Oslo.
særlig L.clavatum (annotinum er nokså sjel­ Kråkefot har vært brukt på samme måte
den). Mattene selges dels på torvet, og dels som. husmose til tetting i vegger, men sjelden
går gamle kjerringer rundt og selger dem ved (bare notert i Tjølling).
dørene» (Arendal). - «Krågeføde har vore Når det stundom sies at kråkefot er blitt
brukt til å laga dørmatter av. Desse vart brukt til farging, er dette formodentlig en
fletta isaman og sidan saurna ihop til matter. forveksling med eller overføring fra L.com­
Omlag 1890-1900 laga A.L. (i Årdal herad) planatum.
slike matter og seide i Stavanger» (Forsand). «Kråkefot la dei i ei skål med vatn; om
- «Tidligere brukte de kråkefot til matter. nokre dagar var vatnet medisin mot gikt»
Nå blir det bare gjort for moros skyld av (Bjelland).
småjentene på stølen» (Granvin). - «Det er Noensteds har de regnet kråkefot som gif­
lett å laga dørmatter av kråkfot berre ein tig for kreaturene, «den set skjita på kyrne»
har nok av kråkefot og god tid. Ein flettar (Stordal). Likevel er den blitt brukt til f6r.
ei tjukk fast fletta, so tjukk at den fyller «Kråkefot, fl. kråkeføter (pr.: L.annotinum)
godt i handi og so lang som ein vil ha matta ble sanket i store bører i april til f6r, som en
stor til. Så viklar ein rundt frå midten og syr slags brom» (Øyslebø). - «Kråkefot blei før
saman med hampetråd. Ein gjer matta rund samla inn om våren til dyref6r. Blei helst
eller avlang. Før i tidi var det jamnt legde­ rekna som dårleg f 6r og blei bare brukt i
folk som laga slike matter og 'gav' til dei naudsfall. Det var om våren når folk blei

439