Page 452 - Planter og tradisjon

Karakteristisk er en bemerkning som denne: disse plantene gror bortover i skogen og kan
«Namnet hanakamb har eg høyrt av gamle bli atskillige meter lange. De to artene har så
folk slik at det er i alle fall ikkje innkome meget til felles at det er nødvendig å behandle
ved plantelærebøker. Men da høns var svært
sjeldne husdyr berre for eit par hundrad år
tilbake, so er det rimelegt at namnet ikkje
kan vera svært gamalt» (Jondal). Høns var
kjent i Norge i middelalderen, men var sik­
kert ikke tallrike og ikke utbredt overalt før
relativt nylig.
Uttalen er hånå- mange steder på Østlan­
det, hanakamb storparten av Vestlandet og
delvis T, og hani- her og der i NT.
Silkeblom(st), silkje- her og der fra Ø til
MR. - Silkevisp Dypvåg; N. Vågsøy; Eid Fig. 130. Kråkefot, Lycopodium. Nederst t.v. Myk
MR. - Silk(j)evippa Vikedal. - Silkjegras k., L. clavatum. Øverst Stri k., L.annotinum. T.h.
Alversund, Lindås. � Silkjebrur Masfj. Samme, opprett gren med sporehus. - Helga Hjort.
Jonsokspire Askvoll, Fjaler, Kinn, Solund.
- Jonsokgras Meland. - Jonsokblom Eid dem sammen, men når det gjelder bruken til
SF. - Jonsokkam Fitjar. - Jonsoklilje· Ei­ visse formål pleier folk å skjelne skarpt mel­
kefj., Solund. - Sankthansgull Ørland lom dem.
(-blomst); Leksvik (Vanvika; mest om Me­ De er blitt brukt til å lage skrubber av, til
landrium rubrum). rengjøring av gryter og trekjøreler. L.annoti­
Bruragras Masfj. - Brurablom(st) Stads­ num egner seg best til dette, og de aller fleste
bygd, Ørland. steder er det utelukkende denne som er blitt
Rauhanagull Dønna, N. Rana ( også om brukt. L.clavatum er for myk og skjør, den
Melandrium rubrum). brister lett. Da en mann i Sauherad ble spurt
Enkeltopplysning: Raudsottegras Sunnyl­ om en ikke også kunne bruke L.clavatum,
ven. svarte han at det måtte være til 'leiketugu'.

Fig. 131. Stri kråkefot, Lycopodium annotinum.

L YCOPODIUM ANNOTINUM L., STRID Selv om de to artene ser nokså like ut, har
KRÅKEFOT; L. CLAVATUM L., MYK folk, der hvor de laget slike skrubber, kunnet
KRÅKEFOT. Tørr skogbunn og fjellmark, skjelne mellom dem på langt hold om de så
hele landet. - De tegeformete stenglene av dem ute i skogen.

4 3 7