Page 452 - Planter og tradisjon
P. 452

Karakteristisk er en bemerkning som denne:   disse plantene gror bortover i skogen og kan
         «Namnet  hanakamb  har  eg  høyrt  av  gamle  bli atskillige meter lange. De to artene har så
         folk  slik  at  det er  i  alle  fall  ikkje  innkome  meget til felles at det er nødvendig å behandle
         ved plantelærebøker. Men da høns var svært
         sjeldne  husdyr  berre  for  eit  par hundrad år
         tilbake,  so  er  det  rimelegt  at  namnet  ikkje
         kan vera  svært  gamalt»  (Jondal). Høns  var
         kjent i  Norge i  middelalderen,  men var sik­
         kert ikke tallrike og ikke utbredt overalt før
         relativt nylig.
           Uttalen er hånå- mange steder på Østlan­
        det,  hanakamb  storparten  av  Vestlandet  og
         delvis T, og hani- her og der i  NT.
           Silkeblom(st),  silkje- her  og der  fra  Ø  til
        MR. - Silkevisp  Dypvåg;  N.  Vågsøy;  Eid   Fig.  130.  Kråkefot,  Lycopodium.  Nederst  t.v.  Myk
        MR.  - Silk(j)evippa  Vikedal.  - Silkjegras   k.,  L.  clavatum.  Øverst  Stri  k.,  L.annotinum.  T.h.
         Alversund,  Lindås. � Silkjebrur  Masfj.   Samme, opprett gren  med sporehus.  - Helga  Hjort.
           Jonsokspire Askvoll, Fjaler, Kinn, Solund.
        - Jonsokgras  Meland.  - Jonsokblom  Eid  dem sammen, men når det gjelder bruken til
        SF.  - Jonsokkam  Fitjar.  - Jonsoklilje·  Ei­  visse formål pleier folk å skjelne skarpt mel­
        kefj.,  Solund.  -  Sankthansgull  Ørland  lom  dem.
         (-blomst);  Leksvik  (Vanvika;  mest  om  Me­  De er blitt brukt til å lage skrubber av, til
         landrium rubrum).                        rengjøring av gryter og trekjøreler. L.annoti­
          Bruragras  Masfj.  - Brurablom(st)  Stads­  num egner seg best til dette, og de aller fleste
         bygd,  Ørland.                           steder er det utelukkende denne som er blitt
           Rauhanagull Dønna,  N.  Rana  ( også  om  brukt.  L.clavatum  er for  myk og skjør,  den
        Melandrium rubrum).                       brister lett. Da en mann i Sauherad ble spurt
           Enkeltopplysning:  Raudsottegras  Sunnyl­  om  en  ikke  også  kunne  bruke  L.clavatum,
         ven.                                     svarte  han  at  det  måtte  være  til  'leiketugu'.






















                                Fig.  131. Stri  kråkefot, Lycopodium annotinum.

        L YCOPODIUM ANNOTINUM L., STRID  Selv  om de  to  artene  ser  nokså  like ut,  har
         KRÅKEFOT;  L.  CLAVATUM  L.,  MYK  folk, der hvor de laget slike skrubber, kunnet
         KRÅKEFOT.  Tørr  skogbunn  og  fjellmark,  skjelne mellom dem på  langt hold om de så
         hele  landet.  - De  tegeformete  stenglene  av  dem  ute  i  skogen.


                                                                                       4 3 7
   447   448   449   450   451   452   453   454   455   456   457