Page 451 - Planter og tradisjon

skjegg), Sandar (og Ola besterskjegg, «som de i min ungdom var vi ut med strenderne og
eldre sa», p ), Larvik, Sandef j. - Bestefars­ reiv ryskje i vårsnauda åt krøtera. Graset
skjegg Sem ( «de brukte dette navnet om vå­ vart ryskt (slite) opp, ikkje slege med ljå»
ren», p), Tønsberg. - (Sankt) Olavs skjegg (Sunnylven). - «Før var det mykje bruka
Sem (p . - Arons skjegg Sem (litt tvilsomt). til kumat i f6rknappe vårar» (Roan). -
)
)
Enkeltoppi: Skaulilje Askim (p . - Kaffi­ «Det ble holdt for å være bra f6r. [Men:]
bønner Onsøy (p). - Smæle Rømskog (p . - Den kona som rysket den i høyonna, ble høy­
)
Teblom Vardal (m). - Hønefrø Flesberg laus neste vår» (Ørsta).
( «det er to slag av hønefrøgraset, L. pilosa og Barn spiste de nedre, hvite delene av blad­
Melica nutans», pr.). - Malerkost Våle skuddene (Vanylven, Øre).
(p). - Kniv og gaffel Holla. - Svartepetter
Dypvåg (p). - Kjempe Kvås (c, m). - Røysk Forsand (ordet blir andre steder
Hesteblome Vennesla (p. «Navnet var vanlig brukt som navn på Deschampsia flexuosa).
brukt, særlig av skolebarna i Hunsfoss. L. p. - Ryskje Lindås, Masfj.; Balestrand, Brem­
er svært vanlig og vokser i store tuster i glis­ anger (røske), Bru, Eid, Gloppen, Innvik,
sen furuskog, så de lett i blomstringstiden Jølster (røskje, ved sørenden av Breimsv.),
samlet store knipper som de pyntet opp med Kinn, N. Vågsøy (ryskjekalv) ; Sunnylven,
i hjemmene. Gårdbrukerne brukte hesteblome Ørsta (ryske).
om Arnica montana» ). - Kaffiblom Time. Freihl Fræna, Øre. - Fryhle Stranda. -
- Feigdarknapp Balestr. (c). Fretla Haus.
Smø! (sml. Deschampsia flexuosa) Roan
LUZULA SILVATICA (HUDS.) GAUD., (identitet utvilsom).
STORFRYTLE. Fra AA til N. - De store Enkeltopplysninger: Eljegras Vanylven.
tuene med lange spisse blad, noe håret i kan­ - Skoglilje Etne. (At planten «liknar lilja
ten, står grønne året rundt og utgjør et karak­ på vokster» er også notert fra Roan, uten
teristisk innslag i vegetasjonen i skoglier noe slikt navn). - Månegras Lindås. -
mangesteds på Vestlandet. I stor utstrekning Vettralauk Odda.
har folk gått ut og sanket dem til f6r vinter
og vår (se Nordland 1959). Noen eksempler L YCHNIS FLOS-CUCULI L., HANE­
fra foreliggende materiale: « Vert ikkje nytta KAM. Fuktig grasmark nesten hele landet,
no, men for 30--40 år sidan vart det hver vanligst langs kysten. - Det er tvilsomt om
vår rive eller plukka i hundrevis kilo til ku­ denne arten er svært gammel i vår flora, iall­
mat. Planten reiv me opp med rota» (For­ fall er de stedene den mest vokser på, dvs.
sand). - «Ryskje vært sanka om våren til grasbakker og enger, veikanter og lignende
naudf6r. Blada heldt seg mykje godt grøne åpne steder, stort sett resultat av menneskets
heile vinteren. Det er blada som krøtera et, virksomhet. Men den har etablert seg godt
rota legg dei att i båsane. Dei riv ryskje opp og er iøyenfallende i blomstringstiden.
med hendene, har det i rødder eller sekker og «Gamlekarane sa at når hanekamben blom­
rul det til sjøen. Så må ein ta det i båt og stra, var graset vakse» (Bremanger). - «Så
føra det over fjorden (3 km) og heim. Ryskje høgt som den vokste om sumaren, ville snøen
hentar dei etter som veret og tida er lagleg, koma til å liggja til vinteren» (Leka; det ty­
og nyttar det etter kvart» (Lindås). - « Vart der ikke på stor snømengde).
mykje nytta i f6rknipa til kyrne. Verbet å
ryskja, jfr. telga, blåmma, risa» (Balestr.). - Navnet hanekam er treffende (flikete
«Ryskje hev namnet sitt av at dei riv dette kronbald, rød farge); navn av denne typen
graset og nyttar det til bjørg eller hjelpef6r» er da også kjent i artens hele utbredelsesom­
(Bru). - «Tidligere rev de den mye om vin­ råde. Men det er noe uvisst hvordan det er
teren. 'Vi må av sted og rive ryskje'» (Glop­ kommet inn i bygdemålene i Norge, hvor det
pen). - «Blir skåret med sigd om vinteren nå er vanlig utbredt. En får stadig oppgitt at
til f6r» (Fræna). - «Eg er 'dalemann', men gamle folk har kjent det fra barnedagene av.

436