Page 450 - Planter og tradisjon
P. 450
Tykjigras Vevelstad. - Djevleklo Leirfjord skal ikke tillegges stor betydning, uten til en
(før i tida); Kvæfj. - Ty'kjenklo Vefsn viss grad når det gjelder L.pilosa, fordi
(vanlig navn før). - Helvedesklør Vega. - denne folkebotanisk står i en særstilling.
Styggmannsklo(gres) Velfj. «Ein kunne løysa kyrne når bjødnakloæ
Enkeltoppi.: Kjytling Åkra. - Hestesko var so lang at ein kunde vinda henne tvo
(plUitelig?) Helgøy. gonger om fingen» (Hamre, p ). - «Ein sort
Navn på belgene, se Vicia cracca. bakkegras med brun topp, bjørneklo, når ein
kan snu det ein gong rundt lillefingeren, er
LUZULA PILOSA (L.) WILLD., HÅR det tid å sleppa kyrne ut» (Sæbø, m ).
FR YTLE; L. CAMPESTRIS (L.) DC., Barna brukte frytlestengelen til å «bytte
MARKFRYTLE; L. MULTIFLORA hester» (s. 380). «De lekte med en blank perle
(RETZ.) LEJ., ENGFRYTLE. Skog, kratt som de presset ut av en avbrutt stilk» (Askim,
og naturlig eng over hele landet, L.campest iallfall delvis p). - «En fører med to fing
ris bare i det sydlige. - Blant de nevnte rer etter strået og knekjer safta til ein dråpe
artene står hårfryde i en særstilling, for så i enden. De to som er med på leiken gjør det
vidt som den blomstrer tidlig, samtidig med samme og holder dråpene ihop. Den som kan
kjente vårblomster som hvitveis, blåveis, få begge dråpene på sitt strå, har vunne»
gullstjerne, maigull, vårkål. Barn som pluk (Eid SF, m, p).
ker disse, tar gjerne hårfryde med i sine Når barna leker butikk, kan de mørke
buketter. glinsende frydekapslene være blant de ting
de bruker som «kaffebønner» (Onsøy, p ;
Time, c , m). - Planten kan også gjøre tje
neste i kjempelek: «To slår mot hverandre
med hver sin kjempe, og den hvis kjempe
mister hodet, har tapt» (Kvås, c ell. m). Lig
nende i Dalsfj. (c).
«Avkok av Ola Bitterskjegg brukt som
borvann. Grøt av fløte med slikt utkok i på
brannsår» (Hedrum).
«Bruktes i feigdarkransar. Skikken er be
skrevet i Sjur Bøyums bok, 'Balestrand, bygd
og ætter'» (Balestr.).
Loppegras, loppestr/i, Brunlanes («Far kalte
et slags gras så. Det stod på ekrene der det
var rålendt, det hadde brunsorte frø som lig
net meget på lopper ; identitet uviss), Stokke
»
( «Eit vanleg gras med noko som kunne likna
små grå havreaks. Dei liknar tydeleg lopper.
Fig. 129. Hårfrytle, Luzula pilosa.
- Helga Hjort. Det minner om 'bevende hjerter' som folk
»
brukte å ha inne om vinteren ; formodent
lig L.pilosa); Skåtøy ( «Loppestr/i er fryde,
Mens hårfrytle mest vokser i skog og lun helst markfryde. Navnet har jeg hørt fra jeg
der, hører de andre vanlige L.-artene av om var barn»); Dypvåg (p), Søndeled (p); Stein
trent samme størrelse, særlig . campestris og kjer (p). - Loppe og lus Åmli.
L
L.multiflora, noe mer hjemme på grasmark Kr/ikefot, kr/igefod, Bakke (c); Nærbø. -
i åpent lende, og de kommer senere på våren. Bjørneklo, bjødna-, Hamre (p), Sæbø (m). -
Hvis en av de foreliggende opplysningene Kattaklo Eid SF (m, p).
er blitt gitt om en bestemt art, er dette i det Ola bitterskjegg (sml. Asplenium tricho
følgende angitt ved en p, c eller m. Dette manes) Hedrum: Kvelle (p; også bare Ola-
435
