Page 449 - Planter og tradisjon
P. 449
bygd; tirri- Frol, terri- Leksvik; lignende fra - Kjerringtunge Mo. - Kjerringkjeft Kvi
Elsfj., Hamarøy (tyri-), Meløy, Nordvik, teseid.
Rødøy, Skjerstad; Hillesøy, Tranøy. - Ti Smørbukk. Opplysningene om dette nav
ritom og tritom Saltdal. net er det noe vanskelig å bli klar over, fordi
Tirtung Alversund, Hamre (også -tom), det også blir brukt om Sedum maximum. Det
Haus (-tom), Meland, Os. er oppgitt om Lotus fra Nes He (noe uvisst);
Tirilitunga Herad (tæreli-), Hidra (do.); Lom, Skjåk, Torpa, Vågå; Sunndal.
Bjerkreim; Herøy, Stordal. Navn av typen Jomfru Maria gullska,
Forleddene tirli-, til dels også tirle-, terle-, Maria gullska, og gullska fins fra alle fylker
(
er notert fra T (2 h.), AA (4) VA (6), R 1 8), nord til og med Tr. De er oppgitt fra føl
Ho (3), SF ( 1 ) , MR ( 1 6 , bare tirli-). - gende antall herreder i de forskjellige fylker
Tili- Lesja. - Teli- og telli- er vanlig i MR (i parentes står det antall prosenter som dette
( 1 1 , oftest teli-) og dominerende i Trøndelag utgjør av de herredene som det i det hele tatt
hvor det nesten alltid er tel'litong (ST 1 0 , fins oppgitt Lotus-navn fra): 0 1 1 (61 ) Ak
mest i de søndre og vestlige delene; NT 22). 5 (45), He 4 (29), 0 9 (33), B 1 2 ( 1 00), V 1 3
- Endelsen -tom i denne forbindelse er no (93), T 1 0 (43), AA 2 0 (80), VA 1 3 (56),
tert fra Straumsnes; Hølonda, N. Frøya; R 8 (31 ) , Ho 9 (26), SF 4 ( 1 9), MR 13 (28),
Meråker, Mosvik; Velf . ST 8 (33), NT 4 ( 1 3), N 9 (28), Tr 3 (33).
j
Sjeldnere varianter, til dels notert fra bare Jomfru Maria(s) gullska er den vanligste
en medd. hver, er: Terling- Fjotland. - Til formen, med -s i omtrent halvparten av til
rill- Madla. - Tyri- V. Moland; Hamarøy. fellene, sjeldnere Marja. Maria gullska, sjeld
- Tyrel- Gaular. - Tøri- Eresf . Vd. - nere M arja eller Mari, er noe mindre vanlig
j
T erre- Stadsbygd. - T udditongæ Vega. i de fleste fylker (unntatt B og T). - Mari
Hanakam, hane-, Oslo (Sørked.); Rakke sko Torsnes. - Marja gul/skor Norderhov.
stad, Rødenes, Trøgstad; Ak 8 h.; He 1 2 (i - Gullska alene opptrer mer spredt og til
N. Odal også Lath.tub ) ; V. og 0. Slidre synelatende tilfeldig.
.
(-kamb), S. Fron (hånå-; også om Lath.prat.), Følgende er til dels oppgitt fra en hjem
0. Gausdal og Øyer (hånå-), Ø. Toten; Nor melsmann hver: Jomfru Marjas tøffel Nøt
derhov; Selbu (hånnå-, korte vokaler, mange terøy (Veierland). - Jomfrutøffel Andebu. -
medd.). - Hånåblomme Fåberg, N. Fron, Jomfrublom Hægebostad. - Prinsesse gull
Ringebu (-blom), S. Fron, Øyer (-blome). - sko Torsnes; Rollag; Hægeland. - Kråkeska
H/J,n/J,gap Sauherad. - Hanskjegg Fauske. - Torsnes. - Kari gullskog Værøy.
Hane og høne Tovdal. - Gullhøne Uvdal. Marilyklar, sjeldnere -lykel, -lykjel, -lykle,
Katteklo Oslo; Askim, Eidsberg (-klør), Jondal, Kinsarvik, Kvam, Kvinnh., Odda,
Kråkstad, Onsøy, Skiptvedt (-klør), Spyde Ullensv., Ulvik, Voss. - Luklagras Voss -
berg, Torsnes (også -kløner), Øymark; Bær Jomfru Marias nøkler Torsnes; Farsund
um, Enebakk, Vestby; Vang O; Hol; Lindås. (-nøgle). - Nygleblome Finsland.
- Kattklo Oppda ; Bjørnskinn, Bø, Elsfj., Jomfru Marja gaffel og kniv Brunlanes,
l
Evenes, Sortland, S. Rana, Vefsn, Værøy. - Tjølling. - Kniv, skje og gaffel Horten,
Fuglaklo Evanger. - Letaklo N. Aurdal Larvik.
(Åbjør). - Flere navn på -klo, se nedenfor. Tetingblomst Gildeskål, Lødingen; Salan
Gjeitklauv (sml. Menyanthes) Ringsaker; gen. - Fuglemat Bolsøy (pålitelig?).
Fåberg, Snertingdal, S. Land, Vardal. - Ku Teblomst Ringsaker.
klauv Brandbu, Gran, S. Land, Torpa. - Nedsettende navn, særlig i forbinnelse med
Kr/J,ketær Ø. Toten. lukten av planten (se foran) er sjeldne i S.
Kjerringtenner eller -tennar Drangedal, N orge, men vanlige nord på:
Fyresdal (også -tonn), Kviteseid (også -tonn), Skjetlokt(s)blomster Gimsøy, Hadsel,
Lunde (-tonn), Mo, Nissedal, Sannidal ( også Sortland. - B/J,ndrettb!om Hjartdal. - Tra
gule kjerringtenner), Seljord (-tønn), Skåtøy; mens rævtørkargres Elsfj . - Lisjhusgull N.
Froland, Herefoss, Vegårshei; Kvås (-tonn). Rana. - Tykjilgress, tykjilskjeta Velfj. -
434
