Page 448 - Planter og tradisjon

Derfor er alle opplysninger om dette oppført svensk er toril blitt opptatt som autorisert
under Sedum. navn på slekten Euphorbia (hvor det passer
Tiriltunge har i noen grad vært brukt til glimrende til noen av de små ugras�vorte-
medisin. Til dels ble den da satt på brenne­
vin: «I eldre tider kjente man ikke til preser­
vering av ville planter uten til medisinsk bruk.
Da vart plantene, t.d. tiriltunge, preservert
på flasker med konjakk eller anna brenne­
vin» (S. Land). - «Blomstene ble tørket og
ekstrahert med brennevin, som ble drukket
som medisin» (Stjørna). - Den ble også brukt
som te: «Bladene ble tørket og bruktes til å
trekke te av. Jeg trur det er gammelt» (Uv­
dal). - «Roten brukes som blodrensende Fig. 128. Tiriltunge, Lotus
middel» (0. Sandsvær). - «Mor fortalde at corniculatus. Snur en tegningen
i hennar yngre år vart bruka te av skolmane opp ned, blir fruktstanden som
og fræet av tiriltunga. Det var god mageme­ en liten kjernestav ( sml. fig.
disin» (Modalen). - Uten nærmere detaljer 34). - Helga Hjort.
fins opplysninger om tiriltunge som lege­
plante også fra Hidra og Randesund. melkene). Blant de nå eksisterende navnefor­
«Blomstene av tiriltunge ble brukt sammen mer av typen tiriltunge fins imidlertid ingen
med blomstene av smørblomst. J(oktes opp som tyder på at dette ordet er oppstått av
med så lite vatn som råd. Blomstene ble så tørril. Det første leddet har nesten aldri andre
lagt i en tøypose, som ble lagt på juret til vokaler enn i eller e (bortsett fra en kanskje
kyrne. Var bra mot jurbetennelse, ormestikk ikke helt pålitelig tyritunge oppgitt fra V.
og andre sykdommer i juret» (Åsnes). - Moland og Hammarøy, og tøritung Eresfj.
«Rota av tiriltunge koka og gjeve kyrne for Vd.), mens man kunne ha ventet noen va­
røsott, blod i urinen» (N. Aukra). rianter, tradisjoner eller barneleker som kun­
Planten er blitt brukt til farging (Eidskog, ne peke over mot tørril. Det er altså for så
gult; S. Land, gult; Snertingdal). Navnet vidt intet grunnlag for å forkaste avlednin­
letaklo, N. Aurdal, sikter formodentlig også gen av tiriltunge fra tira, tindre, stråle
til farging. (Torp).
Formen tiriltunge er oppgitt fra mange
Navnet tiriltunge og varianter av dette fins steder i T og noen i AA og synes til dels å
øyensynlig ikke på Østlandet uten på steder være den stedegne formen der.
hvor det er kommet inn i nyere tid. Men fra I andre deler av landet må en gå ut fra at
T og videre mot vest og nord er det vanlig hvis denne formen finnes, er den av litterær
i mange dialektformer. Det kunne ligge nær opprinnelse, fordi den der som regel opptrær
å tro at navnet er oppstått av en sammenlik­ sammen med andre varianter eller helt andre
ning mellom blomsterstanden, eller helst navn. Variasjonene beror bare i liten grad på
fruktstanden, og en kjernestav, tørril, turul, siste ledd, som bare skifter etter uttalen på
slik som blir brukt i en oppstående sylindrisk stedet. Noen litt mer særpregede former, som
smørkjerne av den typen som i Trøndelag -tom, blir nevnt nedenfor.
heter stråkk. Når belgene begynner bli modne, Første ledd kan lyde tirel-, teril- og terrel­
står de horisontalt ut til alle kanter fra skaf­ eller terril-, mest i Møre og Trøndelag.
tet (fig. 1 2 8), og likheten med en tørril, som Tiritunga, sjeldnere tire-, er vanlig i Ho
blir holdt opp ned, er da slående. Dette mo­ (9 h. samt Bergen) SF (1 3), sparsommere i
tivet fins som kjent i andre plantenavn. Vi MR (5, deriblant Volda: «kan ikkje vera lånt
har det i en del navn på Aconitum septentrio­ frå bøker»). - Også lengre nord er slike for­
nale, med eller uten et forledd (troll-). I mer notert: Territom Øre; terretong Stads-

433

28 - Planter og tradisjon