Page 447 - Planter og tradisjon

het. Den som var lam, ble badet i L1gen og De fleste stedene har denne planten vært
etterpå pisket med kvistene. Kjepper av ledd­ sett på med velvilje. Den var med blant de
ved brukte de som bl. a. gjorde åt mot olme blomstene som hørte til i en «jonsokkrans»
okser. Vedk. skar noen skurur (merker) i (se s. 7 1 ) og i 'brurakrans' (se s. 547). Også
kjeppen og las vel i enrom noe til som var av på andre måter ble blomsten brukt til å pynte
mest virkning. Så var det bare å sl! oksen med: «Når de skulle gjøre det festlig i stua,
over horna, så ble den så godslig som den pyntet de ovnsplata med tiriltunge. Især var
skulle være» (Elverum). - «Brukt mot gikt dette en alminnelig skikk på sankthansaften.
før i tiden» (Etnedal). - «Leave kokte dei o Småbarna pyntet lekestuene sine med tiril­
vaska se mæ mot gjekt i leo» (Vang 0). tunge» (Torsnes). Lignende på andre steder i
landet. - «Dei gamle sa om fint smør at det
Beinved (til dels også om Viburnum) Feir­
ing; Grue (oppgitt: ben- , Trysil (do.); Få­ var 'gult som terlitunga'» (Forsand).
)
Tiriltunge er så iøyenfallende og har en så­
berg, Jevnaker, S. Fron (bæn-), V. Slidre; Al
( se ovenfor); Tinn. pass markert hovedblomstringstid at den har
hørt med blant kalenderplantene. «Når kjin­
Leddved, leve (se Viburnum) Elverum, Ro­
medal (også li-); Etnedal (lea-), Fåberg, nekrossen og tiriltunga tok til å bløme, kunde
kyrne klare seg ute» (Fyresdal). - «Då blo­
Jevnaker, Vang, V. Slidre (lea-); Norderhov. mane på tiriltunge tok til å visne, skulle ein
Trollbær Asker; Brandbu, Fåberg ( t røyll­ ta til å slå» (Sykkylven).
«
bær. På denne sitter to og to bær sammen».
Se også Actaea). - Trollkjerringhegg Oslo Barna kunne også bruke blomstene i sin
(Sørkedalen, ingen tvil om identiteten). lek. «Av blomen på tiriltunge lagar horna
fuglar, ved å brigda dei til. Sjølve blomen er
på skap som eit nebb» (Dalsfj.; på liknende
måte er blomstene av Lupinus blitt brukt av
LOTUS CORNICULATUS L., TIRIL­ barn bl. a. i Trondheim). - «Når ein riv av
TUNGE. Vanlig på tørre bakker over nesten dei ytre blomeblada, vert det ståande att lik­
hele landet. - Denne lave planten med de som ein liten naken fot» (Flesberg). - « G ull­
intenst og vakkert gule blomstene på forsom­ høna bruktes til barneleike. De holdt blom­
meren har vært vel kjent omtrent over alt. sten mellom begge hendene og svinget den så
Noen H steder (Fjell, Fusa) har den vært reg­ opp mot munnen idet de sa: 'Gullhøne, gull­
net som giftig, en skjebne som den deler med høne, gje me smør!'» (Uvdal). - «Barn spi­
flere gulblomstrede planter. Noen steder, ser blomstene og unge belger av tiriltonge»
mest i N.-Norge, har en også festet seg ved (Bygland; også Høyland og Geitastrand).
lukten, som så har gitt opphav til nedsettende Formodentlig som en rest etter en eldre og
navn og til dels også til historier som skulle· mer utbredt tro er notert følgende: «Hvis
forklare opphavet til lukten. «Av telitongå man finner tiriltunge på kirkegården, men
er det ei sermerkt sterk lukt. Det skal koma ikke mer enn 9 m fra kirkeveggen, og man
av, at eingon den vonde hadde gjort ernan går rundt kirken med denne blomst ved hjer­
sina, so tok han og turka seg i bakenden med tet 3 ganger, 3 timer etter solen har gått ned,
dette graset. Det kallast då og av some for kan man ønske seg 3 ting og de vil da alle gå
tykilgras eller og for tykilskjeta» (Velfj.). i oppfyllelse» (Biri).
Lignende må ha vært sagt på andre steder, å På Østlandet fantes en spådomsskikk med
dømme etter navnene (se nedenfor). en plante kalt smørbukk. Da navnet smør­
«Far sa hestane kunne verte sjuke av å bukk på noen steder blir brukt om Lotus, er
beite tiriltunge og åtvara mot å tjore hestane det undertiden litt vanskelig å være sikker på
der det var mykje av planten» (Jølster). - om opplysninger om denne skikken gjelder
Men det kunne også sies: «Når dei ønna i ut­ Lotus eller Sedum maximum. Det er imidler­
mark, toko dei med seg 'blomegraset' (tiril­ tid vanskelig å forestille seg at stenglene av
tunge). Det vaks på turrlendt mark i tette Lotus kan brukes til denne leken, mens der­
småkjørr og va bra f6rgras» (Gol). imot Sedum egner seg fortreffelig til den.

432