Page 446 - Planter og tradisjon

ten. - Denne slyngplanten, med de store Vindelve(d) Fjell, Kvam, Masfj., Meland,
duftende blomstene, har lett for å tiltrekke Strandeb.; Brekke, Bremanger (vendelve),
seg oppmerksomheten. Eikefj. (vindelvi, gammelt, ekte og vel kjent),
De røde fruktene er til dels blitt regnet Fjaler, Kinn. - Vende/vev Brunlanes (neppe
som giftige, ikke helt uten grunn. vanlig navn). - Vindelvin Bru.
De hule stammene har gutter benyttet som Hølved, holved, Dalsfj., Sande, Skodje. -
piperør. - « Vivendel bruktes i skjørtene og Høl tre Haram.
til kurvebinding» (Randesund). Ringved, vanligvis uttalt reng-, Fræna, N.
Et gammelt rim: « Vivendel og spennelrot, Aukra, Volda.
er så god ei helsebot», er blitt oppgitt fra Enkeltoppi.: Kisteblom Fitjar. - Pipelegg
Meland. Det minner om det verset som man­ Hamre. - Hundevise Kinn ( «blomane» ). -
gesteds, særlig på Østlandet (samt Kvam NT Beinved Lavik ( «i hagen», visstnok denne
og Brønnøy), er knyttet sammen med vivang art). - Hundaved Solund. - Kråkefot
(se Daphne). Sannsynligvis har versene felles Haram ( «svært sjelden om vivendel»).
rot, men i Meland er det blitt festet til viven­
del, som der er en vanlig og velkjent plante. LONICERA XYLOSTEUM L., LEDD VED.
Spennelrot kunne tenkes å være et forvansket På Østlandet opp til Trysil, Tolga og Lom;
vennelrot (Valeriana), men dette er bare gjet­ indre Sogn, Norddal, Rennebu. - Karakte­
ning. ristisk for denne busken er blant annet at bla­
dene sitter to og to på litt oppsvulmete ledd
Kaprifolium, sjeldnere kaprifol, stundom på kvistene. Mellom leddene er skuddene
med vill- foran, er det vanlige navnet om­ rette, og veden er hard, derfor ble den brukt
kring Oslofjorden og her og der langs Agder­ til rivetinder på somme steder (bl. a. S. Fron).
kysten, sjeldnere ellers. - «Dei nyttar og eit anna slag tindeved her
]
Vivendel Kviteseid; Dypvåg, Eide, Fro­ [enn Cotoneaster, s.d. , som dei kallar bein­
land, Tromøy, Øyestad, Grimstad; Austad, ved, for det han er rakare i voksteren enn
Herad, Hidra, Kvås, Lyngdal, Nes, Rande­ viervangen. Den veks ikkje slik uti bergflaga
sund, S. Audnedal, Vigmostad, Farsund, som viervangen, men meir borti uler [urer]
Kr.sand (i de fleste herreder i VA: vevende/, eller røysar. Då mergen er noko stor, kan
t.d. vevendler); 16 R (noen steder ve-); 16 den berre nyttas til rivetindar når den er so
Ho. Navnet er utvilsomt gammelt på de tjukk at den kan to- eller firekløyvas. Da
fleste av disse stedene. skal det væra den beste tindeveden, meinar
Varianter er: Vevennel Kvås, Lista. - surne» (Ål; denne oppi. må tas med forbehold
Virvendel Forsand ( «det er vevendel fra fordi L.xyl. ellers ikke er kjent fra Ål, men
gamalt»). - Vevenn(e) Forsand. - Viven­ beskrivelsen stemmer bra). Se også Cotoneas­
dinger Høyvåg. - Vevænne Lund. - Ve­ ter, Tinn, samt s. 7 .
3
vendedl Suldal. - Vevindel ( og vevendel) «Som gutter brukte vi å skjære pipeskafter
K vinnh. - V endel Volda. av den, da den var hård som bein med løs
Vebendel Alversund (vi-), Bremnes (ved­ marv så det var ingen sak å stikke ut marven
bend[), Bergen (vebændel); Volda (vibendel). så det ble hult igjennom» (Grue). - «So seint
Vebend (m., er sannsynligvis en videre ut­ som i 1860-åra var beinveden brukt til lunta
vikling fra vebendel, men støter også sam­ når dei sprengde stein. Dei tok en høveleg
men med vebend som navn på Hedera helix, lang tein og kløyvde han og grov mergen ut.
s.d.) Nedstrand; Bergen (vebænn); Davik So la dei pinnane saman att og surra dei
(vebænde), N. Vågsøy (vibend, vedbænde). saman med tråd og fylte merghola med kru»
Vrevonn Bakke (ve-); Bjerkreim, Klepp, (Ål; se ovenfor).
Lund (vevonn). «Leddved, le've, tilla man mystiske kref­
Revonn Time. - Revol(l) Gjestal, Time ter, og kjepper av leddved ble brukt av folk
(også oppgitt for en større del av Jæren, også som gjorde åt. Låg, låw, av leddvedkvister
i formen rivoll). var svært bra for lea (leddene) og mot lam-

431