Page 40 - Planter og tradisjon

Nes, Nore, Rollag, Sigdal (tølle-, gran-, i behandlet for de enkelte artene særskilt (se
Eggedal grån-), Uvdal. - Tuppu! (m.) Os spesielt Brassica, Pisum, Solanum tuberosum,
(fl. tuppu/er), Tolga. - Barhane (m.) Aure, dessuten Kunsteng, s. 76), er det visse spesi­
Straumsnes, Øksendal; Meldal. - Barhøne elle spørsmål som skal kort omtales her.
8 h. i MR, 5 i N. - Granhøner Leirfj.
- Tippetue (f., fl. tippetue) Askøy. ·- Fo­
retippe Sund. - Tippa Selbu. 1. Kornslagene
Purle Eikefj., Fjaler, Førde, Kinn (porle, I botanisk systematikk hører kornslagene til
fl. parler), Naustdal (fl. purler; også surle). grasfamilien, Gramineae, men i vanlig dag­
- Pulle Jølster (også pullje og førepørle; ligtale er kornslag og gras skarpt skilte be­
mer vanlig førekjuke). - Kurle Gaular. - greper.
Klukke Fjaler. Blomsterstanden hos rug, bygg og hvete
Barknype Kvernes (-knupe), Surnadal blir kalt aks, n. «Toppene på bygg og kveite
(granknyp, men harsau på furu), Tustna. kaller vi aks. En snakker om god eller dårlig
Komar Hillesøy (s. eksing» (Elverum). - Ekse eller eksa, f., er
notert fra noen få steder: Hamre ( «helst om
det fullmogne aks hos bygg»), Lindås; Jøls­
13. Frø ter (her også herveeks.e om Avena). - Også
En botaniker skjelner nøye mellom frø og hos havre blir blomstenstanden, toppen, ofte
frukt, mens frø i dagligtale nærmest svarer av ikke-botanikere kalt aks, men i store strøk
til botanikernes 'spredningsenhet', det er ellers er risle en vanlig betegnelse.
'det som kan såes ut'. Det er helt overens­ Når en i regnfulle år ikke får berget kor­
stemmende med vanlig språkbruk å si frø­ net i tide, kan det begynne å skyte grønne
poteter om potetknoller til setting. skudd fra leddene. « G rønmalm er bygg og
Ert, se Pisum og Vicia cracca. havre som er gått i legde og som skyter opp
nye strå frå ein led. Krøttera liker ikke grøn­
malmen» (S. Odal). - « S irønne; gamle sa
14. Gnoe sirøne» (Ø. Slidre). - «lvirunne er grønne
Groen som viser seg når et frø spirer, for skudd fra rothalsen av modent bygg. Har
eksempel på en kornåker, biir ofte kalt åkeren vært slått ned og så reiser seg igjen,
brodd, i forskjellige varianter. Men også heter det at den kneris (å knereise)» (Uvdal).
noen andre ord er i bruk: Samme ting blir - «Så(d)rynning, syrynning, når kornet la
kalt ine i søndre V og noen steder ellers på seg og det kom mykje regn og det tok til å
laveste del av Østlandet (se Gramin). - Tov renna opp nye skott. Då kunne dei like godt
Hegra. - Al, m. Syvde (på malt, ved bryg­ skjera åkeren» (Vossestr.). - Om samme sak
ging; å spire, om malt: koma). - Pil (se noterte T. Hannaas (Folkem.saml., Bergen) :
s. 13). Dette ordet blir brukt om groe, en­ «Sirone, m., Vikør, Eksingedal, Indre Holme­
ten det gjelder korn eller poteter: «Ordet pil dal, Lavik, Askvold. I Vikør og Feios (sir­
har vært brukt på korn [som spirer] i åker, r6e) og um korn som dett or aksi og veks
og [ s pirende] malt, og potetgror» (Hamre). upp att. Sirone om nytt korn som spirer upp
- «Potetpilar sier folk flest enda» (Lindås). etter åkeren er skjær: Nærbø. Sirøn, når åke­
- Spir (Hamre, se Convallaria). ren hev lagt seg: Lindås. Sirone, det som
veks upp etter skurden: Sogndal.» - «Når
kornet vert skore i juli-august, fell det av
I I I . KULTURVEKSTER OG korn som vert liggjande på åkeren. Når det
UGRAS I ETNO­ lid på sumaren, gror dette kornet opp og vert
BOTANIKKEN kalla siruna» (Aurland). Sml. s. 13.
Halmstubbene som ble stående igjen etter
Mens navn og annet etnobotanisk stoff i for­ skurden, het belme (Vigmostad), hymle (Før­
bindelse med kulturvekstene stort sett vil bli de), hølme (N. Vågsøy).

2 5