Page 444 - Planter og tradisjon

ekrer som heter linekra fremdeles (men ingen tende elver, mens de rette ugrenete stenglene
hamp-); det er også en som heter blåekra, med blå blomster raker opp i luften.
kanskje det kan komme av lin? Blåekra er En god kilde opplyser: «Botngras ble brukt
et lite småbruk som er utskilt fra Austein for til for. Hentes upp med rive i ope vatn um
vel 100 år siden» (Brunlanes). - «Hør vert vetteren. [Gjelder øyensynlig også andre
ikkje dyrka no, men på gården Grostøl upp nedsenkete vannplanter. OAH.]» (Fyresdal).
i Listaheiane er ein liten myrlendt åker som - «På ein gard, Flatland, som ligg innme ei å
heiter Hørdugjen og ein annan som heiter der det gjerne er ope om vinteren, har dei
Hampedugjen. Dug er myrlendt åker. Hør i gamal tid raka opp botngras (Lobelia) som
er det gamle namnet på Lista» (Garden Gro­ dei nytta til for» (Fyresdal).
støl ligger i Vanse i Lista herred. Man skulle
tro at de to nevnte åkrene har vært brukt til Botngras. Som nevnt er navnet oppgitt fra
fåing siden de er myrlendte og derfor neppe Fyresdal, men der gjelder det øyensynlig til
egnet til å dyrke lin og hamp). - «På svært dels også Callitriche og kanskje flere.
mange av gårdene i Stryn fantes Linåkeren, Tong Fyresdal, Sauherad.
Hampeåkeren og Humleåkeren som steds­
navn, men lin og hamp blir ikke dyrket len­ LOISELEURIA PROCUMBENS (L.)
ger, og humle nesten ikke» (Stryn 1939). DESV., GREPPLYNG. Værharde steder til
Under opparbeidingen av lin var røytingen fjells; vest- og nordpå også i lavlandet. -
en viktig prosess. Det vanlige uttrykket for Skjønt planten er vanlig i mange deler av
dette var, i store deler av landet, at linet ble landet, er det nesten bare i T at tradisjonen
f ådd, - de fådde lin. Det kunne bli gjort ved om det gamle navnet og den medisinske bru­
at linet ble bredd ut på bakken, eller lagt ut ken av planten fremdeles er levende. Den ble
på snøen om våren, men oftere ble det lagt især brukt mot betennelse i kujuret, mastitis,
ned i oppkommer eller vasshull. Navn som som kaltes grep, med lang eller kort vokal,
Fåkjella, Fåkjønn, Fåmyra o. 1. er minner sjeldnere grip; grepe Hjartdal (se Reichborn­
om dette. Kjennerud 1940:222 og Nordhagen VVP).
«Sat linerla på taket om våren, vart det - «Greplyng samla dei saman og bruka han
høgt lin, på marki tydde lågt lin» (Seljord). til å røykja juret på kyrne når dei trutna upp
Linfrø ble brukt som medisin. «I min ung­ (hovna) etter dei hadde bore. Det er også for­
dom da fantefølger reiste rundt på gårdene, talt meg at dei her i gamle dagar sanka saman
hendte det at folk og fæ var syke, og da var ymse slag blomar i ein bunt eller kjerv som
fantekjærringene færdige med råd. En ku vi dei sparde til vinteren. Desse sette dei so eld
havde som bare stod og ristet, kunne ikke få på og svidde hår av juret på kyrne» (Seljord).
avføring. 'Kog en håndfull linfrø og grovt - «Dei røykte mot trote i kujuret, kalve­
salt og giv kua', sa hun, vi så gjorde, og det trote, når ein tek til å mjølka etter kua har
hjalp udmerket. Lisa Alting het jenta» (0. bore. Ogso mot 'grep', verk; dei fær det ofte
Moland). i trekk i kallver» (Heddal: Lisleherad). -
«Varm linfrøsuppe brukte mor mangen «Greplyng bruka dei å røykje krøteri med,
gang på oss unger mot forkjølelse, og godt det skulde vera so godt for juret. Dei henta
gjorde den» (Røyken). altslags blom jonsokeftan» (Hjartdal). Lig­
nende i Fyresdal og Tinn. - « Vart bruka
Lin har vært det vanlige navnet nesten til å røyke kyrne på juret med når dei hadde
over alt. Unntak (hør, blåe) er nevnt oven­ fått tussegrep i det» (Flesberg).
for. - Lein Bjelland, Konsmo. Etter en enkelt opplysning (Voss) ble den
Linhåmår var frøkapslene på lin (Meldal). også brukt mot knuterosen, som likeledes da
ble kalt 'grepp'.
LOBELIA DORTMANNA L., BOTN­
GRAS. I ferskvann. - Planten har en rosett Navnet grep(p)lyng er blitt spredt ganske
av hule blad på bunnen av tjern og stillefly- meget gjennom skoler. Men det er neppe tvil

429