Page 443 - Planter og tradisjon

Det er ingen grunn til å tvile på at det er (Gvarv), Seljord, Vinje. - N!lrisle Flesberg
denne likheten som har gitt opphav til bru­ (narissel; «blomen på narissel vert og kalla
ken av alle disse artene i folkemedisinen. linnea»), Uvdal ( og na-), Y. Sandsvær ( n!lr­
Noen innholdsstoffer som kunne virke le­ isler, nø-); Stokke; Sauherad, Seljord, Tinn
gende, vites ikke å være plvist. (na-); Valle. - Risle Hedrum.
Den medisinske bruk av Linnaea må være N!lrillgras Dovre, Lom (norrell-), N. og S.
oppstht på nordisk grunn. Mens arten er yt­ Fron, Skjåk (og norrell-), V. Slidre, Vågå;
terst vanlig i Norge, Sverige, Finland, og Strandebarm (n!lreld-); Geitastrand, Hølon­
videre østover, samt (i en litt avvikende art) i da (na-), Meldal (na-), Melhus, Orkdal (na-).
Nord-Amerika, har den bare et lite vokseom­ - Nørillgras Etnedal, Vang; Oppdal (og næ­
råde i nordøstlige Storbritannia og i Nord­ sml. s. 427). - Nyrillgras Skjåk; Rennebu;
Tyskland, og små spredte forekomster lenger Frol (?). - N!lrill Lesja, V. Slidre (næ-),
sør i Europa. Den folkelige medisinske bruk 'Valdres' (nø-). - Nærilgras Soknedal (sml.
av planten later til å ha vært langt mer van­ Oxycoccus).
lig i Norge enn i Sverige. - Om røk-kurer, N!lrehlegras, n/1{-, stundom med en hørlig
se Høeg 1973. t-lyd: n!lrethlegras, Røldal (n!lrithle-); Eid,
Når et middel har fått godt ord på seg for N. Vågsøy (identitet uviss); Bolsøy, Dalsfj.,
å hjelpe mot en slags sykdom, er det vanlig Eid, Eresfj. Vd. (na-), Fræna, N. Aukra, Rin­
at det også blir tatt i bruk mot diverse andre, dal, Stordal, Straumsnes, Sunndal (n!leithl­
men bare i ganske få tilfeller er Linnaea blitt gras), Sunnylven, Surnadal, Tingvoll, Tresfj.,
brukt mot annet enn hudsykdommer og svul­ Vestnes, Veøy, Volda, Øksendal, Øre, Ås­
ler. «N!frisleblad var velkjent som lægemid­ skard, nær Molde; Hemne. - N!lblom Gjøv­
del her. Fru R.H. hadde stor tro på det, sær­ dal.
lig for leversyke» (Botne). Dessuten har en Vonneldgras Odalen, Romedal.
som ble bra av helvedesild etter at hun hadde Frismegras, fresme-, Masfj.; Aurland, Ba­
drukket te av linnea og smurt seg med den, lestr., Bremanger (e), Gloppen (e), Jølster (e),
også funnet at ved å drikke teen fikk hun Kyrkjebø.
«alltid og hurtig hjelp mot sin hjertekrampe» Antuseldgras (se Antennaria dioica) Hol
(Molde). - «Ei kone bada i linnea-log mot B; Eikefj. (oppgitt som avteldegras av en 95-
leddgikt» (S. Fron). åring, 1941 ).
Enkeltopplysninger: Luktandesblom Aur­
Linnea er blitt nesten eller helt enerådende skog. - Bittelillekonvall Nore. - Brudeslør
som navn på planten i store strøk av landet. Dalsfj. (vanlig). - Skogdronning Erfj. -
Men ganske overraskende mange, særlig el­ Sokkerladeblomster Stjørna. - Loktandes­
dre, husker andre navn også. vannblomster Kvam NT.
Det gamle navnet n!lrislegras (av nar, lik),
har ikke vært under stabiliserende innflytelse LINUM USITATISSIMUM L., LIN. Kult.
av noen skriftlig form og opptrer derfor i et - Lin er en av menneskets eldste kulturplan­
utall av varianter. Dette kommer også frem ter, og også i Norge har den vært dyrket
gjennom sykdomsnavnene som er nevnt meget tidlig. Det var linfibrene, som tekstil­
ovenfor. Ordene har alltid vekt på første materiale, som var det verdifulle. Frøene
stavelse. kunne nok leilighetsvis bli brukt på forskjel­
N !lrislegras, ofte n!lrisjfe-, Spydeberg lig vis, men de betød ikke noe som helst som
(nau-; også om tranebærplanten, se Oxycoc­ matvare, og pressing av olje later ikke til å
cus); Brandbu (nørisjle-); Norderhov, Røy­ ha forekommet.
ken (nau-), Sigdal (ne-, også eller vesentlig Lin!lkeren eller linekra fantes på mange
om Veronica off.); Andebu, Botne, Brunlanes gårder, og navnene kan fremdeles leve videre.
(na-), Sandar (na-), Sande, Stokke; Fyresdal For eksempel: «Eit engstykke på garden bei­
(og rislegras), Heddal, Hjartdal (og na-), ter Lindokkje» (Hemsedal). - «Gamle Inger
Kviteseid, Lunde, Lårdal, Rauland, Sauherad Jakobsen Aske kalte lin bl/le. Det fins flere

428