Page 442 - Planter og tradisjon

isla fra Hjartdal: Tuddal. Røyking også i sykdommen møttes på ryggen av patienten,
Hjartdal, likeens i Kviteseid, Lll.rdal, Rau­ så var det døden). - «Nåretlegras skulle
land, Seljord) - «N/frislegraset kokast i vatn lækje dei som etla seg 'når og ned'» (Sunnyl­
mot 'nårisla'; dei drakk teen eller smurde han ven). - «Middel mot 'nåleithlå, helvedesild
på kroppen» (Urdal). - «Med helvedesild, ( Åsskard; en annen meddeler i Åsskard:
'nårisla', fylgjer utslett, helst rundt livet. nå{ehle). - «Eg fekk 'nålehl', helvedesild, i
Kom det heilt rundt, strauk den syke med, 16-årsalderen, ei rad sviande sår i beltesta­
trudde dei. Dei koka nårislegras, vrei opp den. Mor bad meg fara til skogs og finne nå!­
klutar og la omslag på utslettet. Borni mine ehlegras. På dette koka vi så laug og smurde
måtte hente nårislegras til bestemor si. Det er på eit par gonger. Og med det var eg fri det.
snart eit tjug år sidan no» (Rauland 1944 ). - Eg har sjølv sia kurert fleire andre som har
« N årislegras mot 'nårisla', helvedesild. Kom vore hardt sett av sjukdomen» (Hemne). -
utslettet heilt rundt livet på den sjuke, var «Avkok var nyttet til å legge på når en hadde
ein feig» (Vinje). en sykdom som hette 'nareU', helvedesild»
-
«Mot 'frisme', ein hudsjukdom» (Masfj.). (Meldal). « Både til drikk og vask mot 'nør­
- «'Frismesvulster' var langvarige, for når ill', helvedes ild» (Oppdal). - « N æreldgras
man ble bra av en svulst, kom det en ny ble brukt mot 'næreld', et utslett som særlig
igjen. Man kokte grøt av frismegras og la på fantes rundt livet. Ble kokt i fløte, en del ble
svulstene, og drakk også te av frismegrasbla­ drukket, resten smurte patienten på seg. Også
dene. Brukes enda» (Aurland 1941). - kokt i vann» (Oppdal. Mens 'nærell' eller
«Fresmegras skulde plukkast før solsnu. Dei 'nærill' ble oppgitt fra Drivdalen, er ellers i
kokte graut av dette graset og la på bein­ Oppdal h. notert 'norill' og 'nørill' fra meget
svulla, dei kalla 'fresmesvulla'» (Breman­ gode kilder). - « N yrillgras mot 'nyrill­
ger). - «Verfar min, f. 1848, kjende planten brann', en hudsykdom, helst i _hodet» (Renne­
og kalla han nåresljegras [ nårehlegras ; bu). - « N ærilgras, kokt, mot sår og kveiser»
]
namnet linnea kjende han ikkje. Mot 'når­ (Soknedal). - Nordligste stedene hvor en
eslje', helvedeseld, vert den koke, og lågen, slik kur er notert, er Frol (hvor «en mann
sodet, vaskar eller smør den sjuke seg med. ble kurert for en plagsom helvedesild ved å
Denne rådi må vera gamal, namnet segjer drikke dekokt av linnea») og Inderøy (hvor
det. Men ho høyrer og notidi til» (Eid SF, gir helvedesild het nårisle).
to eksempler på helbredelse, c. 1958 og 1962, I alle siterte tilfeller er planten blitt brukt
i det ene tilfelle var planten samlet i okto­ mot hudsykdommer. På Østlandet har dette
ber). - «De kokte fresmegraut mot 'fresma', til dels vært 'sårke', i et par tilfelle 'krilla',
verkefinger» (Gloppen). - «'Fresmefinger' som har vært identifisert med meslinger eller
hadde bein-svull. Fresmegras er [kan være] utslett. I SF samt Masfj. opptrer 'frisme'
fjellmarikåpe, som dei koka. Men det vanlege eller 'fresme' (sj. 'flesme') som navn på verk,
her er at linea er fresmegras. Alm. røllik vart særlig svullfinger. Men dominerende er syk­
også bruka, og ølkonggras (reinfan)» (Jøls­ domsnavn av typen 'norell' eller 'nårisle' i
ter). - «Når folk fekk frisme - verkefinger tallrike varianter, som overveiende har siktet
der verken går inn til beinet -, kokte dei til helvedesild, herpes zoster. Disse ordene
'frismegraut' av linnea og la på' (Kyrkjebø). kommer stort sett også til syne i navnene på
- «N oreltgras er Linnaea. En kone her i na­ planten. Det er en komplikasjon at samme
bolaget har fremdeles patienter. Avkok bru­ anvendelser og plantenavn i betydelig ut­
å
kes både til vask og til t a inn» (Eid MR). - strekning treff es i forbindelse med Veronica
«Som gutt måtte jeg en dag opp i fjellet for officinalis og Antennaria dioica (samt i all­
å samle nårehlegras til bestemor» (Fræna). fall en gang Oxycoccus). Disse artene har
- «Mot 'nåreihle', helvedesild» (N. Aukra, det til felles med Linnaea at de gror med
likeledes Rindal, Stordal, Straumsnes, Sunn­ lange krypende stengler langs bakken, i alle
dal, Surnadal, Tresfj., Veøy, Øksendal, og retninger, på en måte som kan minne om den
ved Molde; til dels kjentes troen på at hvis måten utslett brer seg på, særlig helvedesild.

427