Page 441 - Planter og tradisjon

koke te på den, forsøkte også en gang, men 0, 1 He, 5 0, 3 B, 4 V, 9 T, 2 Ho, 6 SF, 15
med dårlig resultat. Det har visselig vært en MR, 9 ST, 2 NT, ialt 55, til dels med flere
misforståelse»). - Gule dåbber N. Opdal. uavhengige meddelelser fra samme herred. I
- Torskenebb Romedal. - Lingras Ø. fire tilfeller gjelder opplysningen bare «me­
Gausdal. - Kattos Brunlanes ( «blomsten disinsk bruk» uten angivelse av sykdom, i ett
lukter vondt»). - Kaninblomst Horten. - tilfelle blir planten brukt mot 'leversyke',
Gunnul-i-åkeren Lunde ( «navnet alm. brukt, ellers er det alltid mot utslett, eksem o. 1 .
men ingen kan forklare det»). - Hudsko­ Noen eksempler: «Avkok til vask av sped­
blomst Hafslo. -Bokkestgras Oppdal («Nav­ barn som led av utslett, 'rever'» (Spydeberg).
net tilhører egentlig Melampyrum, men har - «Min mor brukte naurislegras i badevan­
kanskje også vore bruka om Linaria» ). net når småbarn hadde 'krilla', meslinger»
(Spydeberg). - «Kokte låg og vaska barn
LINNAEA BOREALIS L., LINNEA. Hele mot utslett» (Romedal). - «Bruktes før til
landet, i S.-Norge opp til 1200 m o . h. - I røking mot 'sårke', vannblemmer på krop­
mager barskogbunn, over mosekledde stubber pen. Da tørket blemmene inn» (Etnedal). -
«Brukt på sår i gamle dager. Vart kokt i
mjølk» (Skjåk). - « N yrillgras mot herpes
zoster» (Skjåk; en annen medd. oppgir 'nor­
rell' som sykdomsnavnet i Lom og Skjåk). -
« N ørildgras, dæ turska dei o røikte um se
med som midel mot barnesårske og fleire
slags eksem» (Vang 0). - «Brukt mot 'antus­
eld', helvedesild, som te (infus) til omslag.
Skulle plukkes før St. Hans» (Hol). - «Nå­
risle ble brukt omtrent på samme måte og for
samme sykdom som elvenever [se Peltigera
aphthosa] , dvs. for utslett og sårke, 'tytu og
prunu'. Ofte blandet man nårisle og alvene­
ver. Man la dem så på en steikepanne og
blandet glør iblandt slik at det begynte å ryke
av plantene. Patienten ble klædd naken og
satt på en krakk over panna. Man breidde et
Fig. 126. Linnea, Linnaca bo­ sengeplagg over ham, eller en tykk ullkjole,
rcalis. - Helga Hjort. som man snørte til omkring halsen, så han
hadde hodet fritt. Denne røyken skulle være
og berg kryper de tynne stenglene av linnea, god for sårke, som kalles elvegust» (Uvdal).
ikke sjelden opp til seks meter lange og stund­ - «Blir enda brukt mot 'narisle', helvedes­
om enda meget mer, med små runde blad; ild, elveblåst» (Brunlanes). - «Røyking for
hist og her bøyer korte sideskudd seg opp og utslett ('krilla') hos barn: Svovl og nårisle­
ender i en trådtynn stilk med som regel to gras blev lagt i en kasserolle med glør under,
motsatte små klokkeformete blomster, lyse­ et laken over barnet og kasserollen, og dam­
røde og duftende. Ikke overraskende at barn pen steg opp» (Sande V). - «Mot 'nåresla',
har brukt planten til brudekrans i sin lek, og dvs. helvedesild: Den som hadde risla, måtte
at voksne liker å sette blomstene i et lite glass kle av seg og stille seg opp i peisen. Så ble der
i stuen. laget en liten varme, og der ble røkt med fuk­
Få planter har hatt en så utstrakt bruk i tig rislegras» (Fyresdal). - «Dei koka plan­
folkemedisinen som denne, men praktisk talt tane og la deim med noko av logen på ut­
bare mot hudsykdommer. slettet, altså vått umslag» (Fyresdal). -
I foreliggende materiale er det opplysnin­ «Linnea i brennevin mot 'nåresla'» (Hjart­
ger om medisinsk bruk av linnea fra 1 h. i dal; en annen, meget god medd., oppgir nar-

426