Page 440 - Planter og tradisjon

1
kring 9 05. Det var meddelerens farmor som brukt til å gi kuene for å gjøre dem parrings­
hadde brakt den med fra Lintvedt lenger lystne. Navnet er blitt overført fra Levisti­
nord i bygda, da hun ble gift til Senning. cum (som gror på Ørlandet), og det er for­
Det har støtt vært mye hoggorm i steinrøy­ modentlig navnet som har ført til den nevnte
sene deromkring, og de trodde at den stram­ bruken, idet man har trodd at den skulle få
me lukten av planten holdt ormen vekk» (Y. kuene til å løpe. - Allerede Gunnerus angir
Sandsvær). - «Har fra gammel tid vært dyr­ løpstikk som navn på denne arten i Trønde­
ket på gårdene i Sandar. Man ga kuene litt av lag.
den om våren når de skulle slippes første «Vill persille, vokser alltid nær sjøen [ dette
gang, 'for at de ikke skulle bli bitt av ørm'. kan neppe være noen annen art enn Lig.
Fremdeles lever troen på at en lubberstokk scot., OAH]. Et utkok av denne planten i
ved husene beskytter mot orm» (Sandar). - tørket tilstand benyttedes, i den tid folk var
«Den fantes ved hvert hus for ormens skyld» henvist til å hjelpe seg selv, mot vannfor­
(Stokke). - «Hatt inn i en deig og gitt til stoppelse og visstnok i det hele mot lidelse
kuene 'den dan de sku sleppe kuene, så var i urinveiene. - Mormor, som stammet fra
de trygge for orm den sommærn'» (Tjølling). Østerdalen og fungerte som jordmor i Tal­
Planten ble også brukt som legeråd, men vik, hadde alltid tørr persille for hånden»
det fins få eksakte opplysninger. «Mor Sæter (Måsøy: Gåsøy, 0.S. Digre).
i en plass, Skaug, under Nedre Senning, var
kjent som dyktig til å kunne helbrede folk, LINARIA VULGARIS MILL., TORSKE­
og en av de plantene hun brukte, var lubben­ MUNN. Tørre steder, til Steigen (fig. 1 2 5 ) .
stølk» (Y. Sandsvær). - «En hest hadde revet - Når e n presser blomsten fra sidene, går
seg stygt og såret ville ikke gro trots dyr­ underleppen nedover og blomsten kommer
legebehandling. Etter 5 mnd. tok en nabo til å likne en fiskekjeft, noe som barn vanlig
Levisticum og havremel, kokte sammen og la har moret seg med. Blomsten har også vært
på såret, og det grodde» (Balestr.). - «Graut brukt til «å se om en liker smør» (N. Fron)
kokt av bladi og byggmjøl la dei på vatn i på samme måte som med Ranunculus. Dette
kneet. Løvstokk skulle vere god mot gikt» kan ligge bak navn som smørbutt ..:;g smør­
)
(Vik). - «Brukt mot 'busutt'» (Frosta . - bukk, selv om de er notert fra steder hvor
Fra Inderøy er nevnt at den ble gitt til intet er sagt om leken. «I gamle dager satte
kuene når de ville ha dem til oksen (sml. folk veggelusblomme i veggefaret for å drive
Ligusticum, Stjørna). vekk veggelusa» (Fåberg).

Løvstikke (Randesund) er formodentlig å Torskemunn er det vanligste navnet, men
regne som et boknavn, og lauvstikke (Kvites­ det kan delvis være blitt utbredt gjennom
eid) er en «fornorsket» form av dette. - bøker, spesielt når det opptrer i bokformen
Løvstokk Vik SF. - Løpstikk(e) Elverum, lintorskemunn ( som sikter til den likheten
Trysil, Våler (Enberget), Åsnes. - Løpstekk ikkeblomstrende stengler har med linplan­
Frosta. - Lubbestikke Eidskog (lubbistekke), ten). Også torskeflabb (ofte taske-) er sterkt
Feiring, Grue, N. og S. Odal; Fåberg, S. utbredt, men i AA og VA hører dette navnet
Land, 0. Toten. - Lubberstokk Sandar, ofte til hageplanten Iris. Torskekjeft opp­
Stokke. - Lubbenstokk Andebu, Brunlanes, trer her og der.
Sem, Tjølling. - Lubbenstø{k Y. Sandsvær. Kjerringkjeft Valle (i formen kjedding­
- Lubstokk Nøtterøy. - Lubbstekk Askim kjept); Røldal. - Kjerringtann Rauland. -
(lubbe-); Kvam NT. - Lubbstikk Ørland. Kjerringkam Kviteseid.
.
Enkeltoppi : Ormeslokk Sandar. Smørbutt Lesja. - Smørbukk Leikanger,
Sogndal; Oppdal.
LIGUSTICUM SCOTICUM L., STRAND­ Enkeltnotater: Torskepave Askim.
KJEKS. Langs hele kysten. - I Stjørna er Eggeblom Askim. - Guttegap Spydeberg. -
planten blitt kalt løpstekk, og den er blitt T eblom( me) Løten («Vi trodde man kunne

425