Page 439 - Planter og tradisjon

Jomfru-Marias-nøkler Aremark. - Maria­ skapt ved at skog er blitt ryddet. Sannsynlig­
nøklebt'ind Halden. vis har den hørt til landets opprinnelige
Peseblom(st) (av pese, belg) Gyland, Hid­ flora, men har fått sine vekstmuligheter
ra, Farsund; Bjerkreim, Heskestad. sterkt økt. Siden blomstene er av samme type
Andre enkeltopplysninger: Kaffeblomst som de hos Hypochoeris og Hieracium,
SHtøy. - Hanebørknappa Åseral ( «Barna og til en viss grad T araxacum og Arnica,
pleide spise hanebørknappa og frøet av dis­ og har de samme søvnbevegelser, blir nav­
se». Antakelig L.mont.) . - Maria-mæ-røe­ nene til dels brukt om hverandre.
sko Nes VA. - Søderod Kr.sand. - Pølse­ For Leontodon er notert:
blom Time (blant barn når de leker butikk). Kveldsvæve Bykle og Valle. - Kvellsvøva
- Kjæl Kopervik. - Pølsegras Alversund. Suldal. - Kvellkløppa Velfj. (også Hiera­
cium). - Kvellkneppe Vefsn (også Taraxa­
LATHYRUS PALUSTRIS L., MYR­ cum o.a.). - Kvellkjeppa S. Rana.
SKOLM. Østlandet og F. - Smørgras S.
Varanger (Neiden, «fordi den blir holdt for LEVISTICUM OFFICINALE KOCH,
å være en god beiteplante som gir fet melk, LØPSTIKKE. I gamle hager. - Det er
og som tidligere forekom i store mengder på uvisst når denne gamle legeplanten ble inn­
naturlige engmarker» ). ført i Norge. Det kan ha vært i middelalde­
ren, men for dette fins ingen belegg. Første
LATHYRUS PRATENSIS L., GUL­ gang den nevnes herfra, er i 1652, da Chr.
SKOLM. Vegkanter og eng til Tr. - Gul Grawe, sokneprest i Eiker, noterer at lube­
hanekam Enebakk. - HJ.n&kam S. Fron stik og andre urter blir hakket i salt som blir
(Navnet også brukt om Lotus corn.). gitt til kuene om morgenen (Natrud 1922).
Som andre av de gamle flerårige legeplan­
LATI-IYRUS VERNUS (L.) BERNH., tene ble den spredt utover i bygdene og stod
VÅRERTEKNAPP. Tørre steinete steder, gjerne i en tett bestand tett inn til en hus­
til N. - Bjønnaert Oppdal ( «At navnet kan vegg. Fra gammel tid av har den hatt ord
sies å høre målføret til, er ganske sikkert; på seg for å verne mot orm (hoggorm). I
men uvisst hvilken utbredelse det har hatt i Norge har denne troen på at den holdt ormen
bygden. Jeg har hørt enkelte gamle bruke borte fra husene, vært sterkt utbredt, men
det om L.vernus» ). bare på Østlandet, notert fra Askim; Eid­
skog, Elverum, Grue Finnskog, N. og S.
LEDUM PALUSTRE L., FINNMARKS­ Odal, Våler, Åsnes; S. Land; Y. Sandsvær;
PORS. Utpreget østlig art i Norge, vanlig Brunlanes, Sandar, Sem, Stokke, Tjølling;
bare i Tr og F. På myr. - Det er bare i Bø. Noen eksempler:
Finnmark at navn på denne planten er no­ «Den vokser i en stor 'krasa' ved gamle­
tert; lengre sør er den sjelden og ikke eller stua i N. Enberget. I gammel tid plantet de
svært lite kjent av folk. den ved husene sine. De mente at huggormen
«Skal være bra mot forkjølelse og bronkitt. skydde løpstikka. Nå er den utrydda overalt
Bladene tørkes og brukes som te. Best før her, unntatt N. Enberget. I Tørberget i Try­
eller [like] etter blomstring» (S. Varanger). sil hadde de for gammelt lagt løpstikka i sen­
Rosmarin Alta, S. Varanger (Navnet brukt gene for å drive loppa vekk» (Elverum). -
av H. H. Lilienskiold i «Speculum boreale», «På de gamle finneplassene var det bestandig
skrevet i Finnmark mellom 1684 og 1700). lubbestikker. Men siden de ble utlagt og skog­
bevokst er de blitt borte» (Grue Finnskog).
LEONTODON AUTUMNALIS L., FØLL­ - «Folk ville ha den nær heimene enda den
BLOM. Hele landet. - Føllblom hører til luktet fælt vondt. De trodde at ormen holdt
de artene som er blitt begunstiget gjennom seg borte da. Bruktes også mot ormestikk og
menneskets virksomhet. Den trives på beite­ som desinfeksjonsmiddel» (Åsnes). - «Det
mark og andre grasbundne steder som er vokste lubbenstølk i hagen på Senning om-

424