Page 438 - Planter og tradisjon

fleste åt dei» (Gyland). - «Både frøene og Navnet erteknapp er notert fra en del ste­
rotknollene av erteknapp spises av barn, og der på Østlandet, og til dels er det da blitt
av rotknollene lager de undertiden et vandig sagt å være gammelt, men dette er tvilsomt.
uttrekk som en slags vin» (Kvås). - «Da Derimot er det tydelig rotekte i T (notert
jeg var smågutt, samlet vi hver vår ørte­ bare i Fyresdal og Nissedal), AA og VA.
knapp. Det var roten vi grov opp og vasket Of test blir det sagt ørte-. I de strøk hvor
ren og hadde på flasker med vann. Det ble dette er tilfelle, er erteknapp, hvis det også
da en nokså velsmakende drikk» (Vigmo­ forekommer, formodentlig en nyere, normali­
stad). - «Tidleg um våren var der berre ein sert form. (I deler av T og AA blir k assimi­
svart stiv stengel fra året før. Dei vart kalla lert foran n : Ørtenapp, også erte-, Fyresdal.
vis. Då me var små, grov me ørteknappa um Ørtenopp Bygland.) «Både i Setesdal og Ven­
våren og åt. Då kunne me surne tider taka nesla skilde man denne art ut med eget navn
feil av svinrot og ørteknapp-stenglane, dei fra andre erteblomstrete og gjorde meg opp­
var so like. Men svinrota, som likna på ørte­ merksom på at det ikke het erteknapp, men
knapp-knollane, var beisk og vond i smaken» ørteknapp» . - «Ert blir til dels uttalt med ø,
(Åseral; noe uvisst hva 'svinerot' er). - «Det som mange ord her» (Fjotland).
var gjævt for ungane å grava etter røtene og Knappurt Bjerkreim, Forsand (-ort; en
eta dei. Dei måtte takast på ei viss tid, visst­ oppgir knappert), Helleland, Hetland
nok i slutten på mars eller fyrst i april (det (knapprot), Høyland, Klepp, Madla (-rot),
same har dei og fortalt frå Eiken i VA). For Nærbø, Time.
40-50 år siden voks denne planta i Knapp­ Muserter ble fl.st. sagt om denne arten,
orrbakken, ein turr sandbakke ved sjøen mel­ men også om andre erteplanter (se Vicia
lom dei ville Næverdalsfjella, under Høv­ cracca). - Muserterbukk Åmot.
latonna (Preikestolen)» (Forsand). - «Som En lang rekke navn som har med fugl å
horn åt me nokre torknollar som me kalla gjøre, sikter dels til de små ertene (sml. Vicia
knappert. Den var søt når me drakk sur­ cracca), og dels til blomstens form, eller til de
melk attåt» (Forsand). - «Knappurtknol­ 'fuglene' som barn laget av blomstene. En
len slo ein vatn på, han låg gjerne i vatnet del av disse navnene er enkeltopplysninger:
eit stund. Vatnet brukte ein å drikke» (Nær­ Fugleblomst, fau/e-, Bamble; Dypvåg. -
bø). - «Barn spiste knollene, og de hadde Fauleerter Enebakk; Froland. - Fuglepesjer
dem i vann på flasker og laget 'vin'» (Time). Drangedal. - Fau/enebb Sannidal. - Fugle­
Som nevnt i flere av sitatene har barn også sko Konsmo. - Kråkeblom(st) Sandar, Stok­
spist unge belger og 'erter' av denne planten ke, Horten (og kråke eller krokkedilleblomst,
(likesom av flere ville belgvekster). Dette er også om Vicia). - Kråkeert(er) Skiptvet,
også blitt gjort på flere steder enn de nevnte. Fredrikstad; 0. Toten ( «er visst denne
Men der var unntak: «Muserter [av L.m.] arten»); Brunlanes (navnet hører mest, eller
regner vi som giftige» (N. Odal. Samme i kanskje bare, til denne art), Ramnes. -
Gyland). - «Jeg tror at vi aldri spiste ertene Kråkenebb Onsøy. - Kråkefot Torsnes. -
av de ville planter, vi hadde en mistanke om Gaukerter Bygland ( «det heitte dei når så
at de var giftige. Vi var i alle fall engstelige langt lei at der var korne frø i belgen»). -
for dem som for gullregnfrukten» (Bergen). Haneblom(st) Lista; Egersund (også søde­
- «Fuglepesjer, av L.montanus, var gode å hane). - Haner og høner Åmli. - fuværter
spise» (Drangedal). - «Dei brukte knollane N. Odal (er kanskje heller Vicia cracca, s.d.).
mot halsbrune (kardialgi)» (Åseral). - «Gut­ - Hanekam N. Odal (også Lotus).
tene spiste frøene. Tidligere laget de fløyte Skje-kniv-og-gaffel Brunlanes, Larvik,
av belgene» (S. Odal). - «Navnet pølseblom Sandefj., Stavern, Tønsberg; Porsgrunn,
om Lathyrus montanus blir brukt av barn, Skien. - Kniv-ga/ /el-og-skje Stathelle. -
bl. a. når de leker butikk» (Time). - «Erte­ Gaffel-og-kniv Oslo; Larvik, Sandefj.; Skien.
knapp [blomster ble laget] til fuglar» (Alver­ - Gaf /el-og-skje Sandar. - Om disse nav­
sund). nene, sml. Lotus.

423