Page 437 - Planter og tradisjon
P. 437

Blindnesle  Askim  (-nasle),  Borge,  Idd;  knollene så å si over alt hvor de kan finnes,
        Romedal.  - Døvnasle  Rakkestad.  - Dau­  og så har skikken holdt seg bedre i noen om­
        nesle  Aurskog,  Bærum,  Feiring;  Etnedal  råder enn i andre.
         (dauv-) ;  Røyken;  V.  Moland;  Kr.sand.  -
        Daunasle Spydeberg; Ramnes  (-nosle);  Bam­
        ble (dauv-); Tromøy, Valle (dauvnosle).
           Enkeltnotater:  Dynnesle  Fåberg.  - Hon­
         ning  Kr.sund.

         LA THRAEA  SQUAMARIA  L.,  SKJELL­
         ROT.  Snylteplante,  mest  på  hassel.  - «Ble
         nyttet som medisin mot 'det røde'  hos kuer.
        Navnet glemt»  (Sem). - Bukfyll  Asker.

         LATHYRUS  MARITIMUS  (L.)  BIGEL.,
         STRANDSKOLM. Havstrand, fra Oslofj. til
         Jæren,  sj.  Vestl.,  vanlig  Tr  og  F.  - løyen­
         fallende plante som har gitt opphav til steds­
         navn  som  Ertholmen  (Tjølling).  - Villerter
         Karlsøy  (N.  Fugløy).

         LATHYRUS  MONTANUS  BERNH.  (=
         OROBUS  TUBEROSUS  L.),  KNOLLER­
         TEKNAPP. Tørre åpne steder, mot nord til
         Leka. - Denne planten, med opprette steng­
         ler  omtrent  20-30  cm  høye,  og rødfiolette
         til  nesten  blå  blomster,  avviker  fra  våre
         andre vanlige erteplanter ved at rotstokken
         her og der er svulmet opp  til  runde knoller,
         omtrent bønnestore. De har en søt, lakrislig­   Fig.  125.  T.v.  Knollerteknapp,  La­
         nende smak, noe som folk har vært oppmerk­      thyrus  montanus.  Knollene  er spise­
                                                         lige.  T.h.  Torskemunn,  Linaria  vul-
         som på. At de skulle ha betydd noe som mat­          garis. - Helga Hjort.
         planter  har  vi  ingen  spor  etter.  Men  disse
         knollene  har hørt  til  de  spiselige  plantepro­
         duktene som barn har gledet seg over.       Noen eksempler:  «Det var helst unger som
           Som  så  ofte  er  tilfelle  med  slike  skikker,  om våren 'grov ut heile bakkane' for å finne
         er den geografiske utbredelsen påfallende, for  rotknollene  som  de  'åt  rå'.  Erteknappen
         den  dekker  ikke på noen måte plantens to­  kunde  ikke brukes  etter  at  der var kommet
         tale vokseområde. Skikken  er  notert fra  21  grønne  spirer  på  planten»  (Fyresdal).  -
         herreder og byer,  derav 9 i R, 8  VA, 2 AA,   «Knollene  brukte  man  å  tygge»  (Nissedal).
         og 2 T. Det er vanskelig å si noen grunn til  - «På  ørteknapp  spises  både  rotknollen  og
         at  barn  ikke  skulle spise  disse  knollene  på  frukten»  (Vegusdal).  - «Barna  her  graver
         Østlandet eller i  Trøndelag,  - men  de  gjør  fremdeles ørteknapp om våren; de spiser også
         det ikke, eller i allfall er skikken ikke så van­  blomsten  på  ørteknapp  og  senere  frukten»
         lig at det er blitt nevnt som svar på spørsmål   (Bjelland).  - «Dei  turre,  svarte  blomestil­
         om  hva  for  planter  og  plantedeler  barn  kane um våren kalla me vise (plur.). Me grov
         pleier  spise.  Planten  er  ikke  så  meget  hyp­  upp  disse  røtene  og  grov  der  me  såg  vise»
         pigere i  R og VA enn i flere andre deler av  (Fjotland). - «Ein åt knollane,  eller lot dei
         landet. Det er sannsynlig at barn, og kanskje  ligge i vatn ei stund og drakk vatnet. Mange
         voksne  med,  en  gang  i  tiden  har  spist  disse  rekna  pesane  for  å  vera  giftige,  men  dei

         422
   432   433   434   435   436   437   438   439   440   441   442