Page 437 - Planter og tradisjon
P. 437
Blindnesle Askim (-nasle), Borge, Idd; knollene så å si over alt hvor de kan finnes,
Romedal. - Døvnasle Rakkestad. - Dau og så har skikken holdt seg bedre i noen om
nesle Aurskog, Bærum, Feiring; Etnedal råder enn i andre.
(dauv-) ; Røyken; V. Moland; Kr.sand. -
Daunasle Spydeberg; Ramnes (-nosle); Bam
ble (dauv-); Tromøy, Valle (dauvnosle).
Enkeltnotater: Dynnesle Fåberg. - Hon
ning Kr.sund.
LA THRAEA SQUAMARIA L., SKJELL
ROT. Snylteplante, mest på hassel. - «Ble
nyttet som medisin mot 'det røde' hos kuer.
Navnet glemt» (Sem). - Bukfyll Asker.
LATHYRUS MARITIMUS (L.) BIGEL.,
STRANDSKOLM. Havstrand, fra Oslofj. til
Jæren, sj. Vestl., vanlig Tr og F. - løyen
fallende plante som har gitt opphav til steds
navn som Ertholmen (Tjølling). - Villerter
Karlsøy (N. Fugløy).
LATHYRUS MONTANUS BERNH. (=
OROBUS TUBEROSUS L.), KNOLLER
TEKNAPP. Tørre åpne steder, mot nord til
Leka. - Denne planten, med opprette steng
ler omtrent 20-30 cm høye, og rødfiolette
til nesten blå blomster, avviker fra våre
andre vanlige erteplanter ved at rotstokken
her og der er svulmet opp til runde knoller,
omtrent bønnestore. De har en søt, lakrislig Fig. 125. T.v. Knollerteknapp, La
nende smak, noe som folk har vært oppmerk thyrus montanus. Knollene er spise
lige. T.h. Torskemunn, Linaria vul-
som på. At de skulle ha betydd noe som mat garis. - Helga Hjort.
planter har vi ingen spor etter. Men disse
knollene har hørt til de spiselige plantepro
duktene som barn har gledet seg over. Noen eksempler: «Det var helst unger som
Som så ofte er tilfelle med slike skikker, om våren 'grov ut heile bakkane' for å finne
er den geografiske utbredelsen påfallende, for rotknollene som de 'åt rå'. Erteknappen
den dekker ikke på noen måte plantens to kunde ikke brukes etter at der var kommet
tale vokseområde. Skikken er notert fra 21 grønne spirer på planten» (Fyresdal). -
herreder og byer, derav 9 i R, 8 VA, 2 AA, «Knollene brukte man å tygge» (Nissedal).
og 2 T. Det er vanskelig å si noen grunn til - «På ørteknapp spises både rotknollen og
at barn ikke skulle spise disse knollene på frukten» (Vegusdal). - «Barna her graver
Østlandet eller i Trøndelag, - men de gjør fremdeles ørteknapp om våren; de spiser også
det ikke, eller i allfall er skikken ikke så van blomsten på ørteknapp og senere frukten»
lig at det er blitt nevnt som svar på spørsmål (Bjelland). - «Dei turre, svarte blomestil
om hva for planter og plantedeler barn kane um våren kalla me vise (plur.). Me grov
pleier spise. Planten er ikke så meget hyp upp disse røtene og grov der me såg vise»
pigere i R og VA enn i flere andre deler av (Fjotland). - «Ein åt knollane, eller lot dei
landet. Det er sannsynlig at barn, og kanskje ligge i vatn ei stund og drakk vatnet. Mange
voksne med, en gang i tiden har spist disse rekna pesane for å vera giftige, men dei
422
