Page 436 - Planter og tradisjon
P. 436
havn er mange skrede hvor tru/ten vok,ser i tortel Fauske, Skjerstad. - Tørt Ø. Sands
massevis. Jeg var gjætergutt i nittiårene, og vær. - Turtir Vinje T (eg. plur.). - Turti
da så jeg of te far etter bjørn som hadde for Valle. - Turter, turtergras Suldal. - Taort
synt seg av truftene» (Hornindal). - «Når Eid SF. - Bjønnemette Norddal. - BjørJrJa
vi guttene kom på setra om våren, drog vi leike Volda («trykk på leike; en parallell til
straks bort i en li hvor det vokste tortna røve/eike om Digitalis i samme distrikt»). -
(toortna) for å se om der hadde vært bjørn Grisgras Buda!. - Folktortna Sortland. -
og bidt av plantene; det hendte hvert år» T orsna Balsf j.
(Gloppen). - Medd. hadde sett topper av
planten avbitt av bjørn (Harran). - «Ein
gamal mann fortel at han som gjætargut såg
ei bjønnebingse med unge som gikk og åt
bjønnmat [L.alp.] i Tyldumfjellet» (Høylan
det).
Også elgen tar gjerne turt, likeså hjorten.
«Tortrot bli tørket og røkt som tobakk,
mot astma» (Soknedal ST).
«Av turte gjorde barna blåsepiper» (S.
Land).
Fig. 123. Døvnesle. Blomstene
Turt er vanlig navn i 0, T samt Setesdal. er rike på honning, som barna
liker å suge ut.
I Ho blir det of te turte eller vanligere turta
( også Aurland); turte også spredt. på Østlan
det. «Morfar, f. 1819, d. 1914, kalte den LAMIUM ALBUM L., DAUVNESLE. Kul
turte» (Y. Sandsvær). Tort og torte er no turmark. - Barn har dradd ut de hvite
tert mangesteds i He. Tort 12 h. MR, 14 ST, blomsterkronene, så mange de kunne få med
18 NT, spredt (og upålitelig?) videre nord i klypen, og suget honningen ut fra bunden
over. av dem (Larvik; Kr.sund).
Turtne, eller tortne, også -a, Granvin, Kin Navnene gir uttrykk for at planten ligner
sarvik, Modalen; Aurland, Balestr., Fjaler, nesle, men uten å brenne.
Førde ( «samnamn tortna» ), Gaular, Glop
pen ( « t oortna» ), Hafslo, Jølster, Kyrkjebø,
Leikanger. - Tortna 8 N, 8 Tr. - Tortn
Bindal, Bodin, Velfj.; Sørreisa.
B jønnturt (-rm-) 7 0; Uvdal ( b jønne-) ;
Hjartdal; Bykle (og ellers i Setesdal); Agde
nes, Stoksund (bjørma-) ; Malm (og bjørma
to rt ) ; Tysfj. (-tortn) ; Salangen (do.). -
Bjønnsturt Åseral; Bjerkreim, Forsand; Etne.
Tryft Hornindal ( t ruft, m., er gammelt
«
og eneste navn i vår bygd»); Norddal, Stor
dal, Sunnylven (truft), Volda. - Bjønna
tryft Syvde, Vartdal, Volda.
Spredte oppi.: Gople Oslo (er egentlig nav
net Campanula latifolia, men i Nordmarka
blir det brukt om L.alp . ) . - Bjønnegras Uv
dal; 'Nordmøre' (bjønn-) ; Kvam NT (bjørJ
rJagræs), Verdal (bjønn-). - Saueturt Sigdal.
- Bjønnatokn Jølster ( «andre sa -tortna» ). Fig. 124. Døvnesle, Lamium album. / bakgrunnen en
- Sautort Meråker; Beiarn (-torten). - Sau- brennenesle.
421
