Page 435 - Planter og tradisjon

fann seg. Den eine ville berre eta kvanne. korleis det var med graset p:l seterbeitet: 'Å
Han døyde. Broren kom fram og kva: jau,de e s:l mykje tort :l mjort :l sausprenn(j)e
'Turt og tælg fødde me vel, men kvanne slo :l honneslønge og s:l høgt at det g:lr oppunder
bror min ihel» (V. Slidre; sml. Eriophorum v:lmma p:l krøttera' (alts:l d:lrlig gras p:l en
og Ang. arch.). seter)» (Eresfj. Vd.).
Det fins ogs:l levende tradisjon om at turt Noensteds mente de ogs:l at turt satte
ble tilberedt p:l forskjellig vis, enten som skarp, besk smak p:l melken (Bolsøy, Surna­
smakstilsetning eller til drygsel. «Stilken ble dal). - «Tort er kyrne glade i, men han sett
spist om forsommeren eller v:lren. Den kok­ stygg smak p:l mjølka. Gjætaren m:ltte passe
tes med sukker til grøt og spistes med mjølk kyrne, s:l dei ikkje fekk eta tortna» (Sør­
til. Flere eldre folk har fortalt at de sjøl har reisa).
spist denne planten mens de var unge» (Uv­ Turt er i stor utstrekning blitt tatt inn og
dal). - «Dei bruka den til mat i gamle dagar. gitt frisk til dyrene, men sjelden til andre enn
Dei skala av stylkjer og koka det som var grisen. «Turt var god som l:lgf6r. De brukte
inni, helst i salt supa» (Kviteseid; en annen den mest p:l setrene» (Elverum). - «Bjønne­
medd.: «blei av surne bruka i kjøtsuppe»). - turt og høge bregnearter, einstape, skoganis
«F6rsank om høsten, folkemat om v:lren. (Ulmaria pentapetala) og saltgras (Menyan­
'Folk :lt turt til dei dreit svart som bjønnen' thes) ble avsk:lret med 'skyri' eller kniv og
er en herming jeg har hørt n:lr folk har for­ ble kokt til 'bøttemat' for kyrne og ble regnet
talt om levem:lten i gamle dager» (Fyresdal; for godt f6r» (Uvdal). - «Teken tidleg om
en gammel mann brukte samme uttrykket da vllren og bruka 'fe grisin'» (Kviteseid). -
han fortalte om nøds:lret 1861, det siste i «Tort er mye brukt til grisen. Grisen er
Telemark). - «Hatt i reinmjølk sammen gla'in» (Rindal). - «Dei sanka tort og blom
med kvann» (Harran). - «Tort var før om sumaren til gris og kalvar» (Tresfj.). -
grønsaksvekst» (Sn:lsa). - «Syrgras og turt, «Mor sende oss sommetider utp:l hausten ut
serleg d:l syrgras, vart kokt til graut og ete for :l finna tort til grisemat» (Hemne). - «I
utan annan tilsetnad» (Hattfjd.; en annen gamle dager brukte kvinnfolkene, n:lr de om
meddeler: «Den sterke safta vart vridd ut av morgenen fulgte kreaturene opp i liene, p:l
planta med handloven med same ho vart tilbaketuren :l plukke med seg forskjellig
teke» ). - Om turt som tilsetning til barke­ slags 'gras' til grisen; særlig var det tort og
-
brød, se bl. a. Pinus. lublend [Chamaenerium]» (Oppdal). « All­
«Fruktsommelige var titt s:l begjærlige vissa ned til 1860-70 vart turt nytta til
etter turt. Kvann og turt var vanlig brukt for grisef6r, og for et hende vert det gjort no og
30-40 :lr siden mot matleie, appetittløshet» der han veks nært til garden. Men det er lite
(Røldal 1949). av denne planta her i bygda. Det er helst i
Om turt som mat for husdyr foreligger glimmerskiferstroka ein finn han» (Rissa). -
opplysninger fra mange steder mellom Elver­ «Tort var bra f6r i eit knipetak. Tort og
um og Sørreisa, med stor overvekt i MR og rognlauv bruktes til grisene som tilskudds­
Trøndelag. Merkelig nok er det ikke helt sjel­ f6r» (Sings:ls). - «Blir mye plukket til gri­
den at turt blir nevnt n:lr det spørres om de sen» (Alen). - «Turt og turtrot tok dem og
beste beiteplantene, og det blir pekt p:l at kua [forutengrøftrot], m en turtrota var liti bruk­
liker den under beitingen. Et ordtak sier: and. Ho va so sterk» (Nordli).
«Gje meg kvann og tort, skal eg mjølke fort» Bjørnen spiser gjerne turt. Dette kommer
(Tynset). til uttrykk i mange av navnene p:l planten,
Men den gode dommen er ikke enstemmig. og det fins ogs:l atskillig av levende tradisjon
Noe ideelt innslag i en vanlig beitemark er om det. Eks.: «Bjønnen gjekk og :lt av bjøn­
den ikke, noe som ogs:l er kommet til uttrykk neturt om v:lren. I Hedalen kalla dei det
for eksempel i dette ordtaket: «Frosk, tort 'bjønnegrasingar'. Folk la seg p:l vakt og
og tørhalm er gras det og» (Støren). - «Dei skaut bjønnen n:lr han kom. Mest kjend er
herma etter ei setertaus som blei spurt om Bukøllgrasinga» (S. Aurdal). - «I v:lr sæter-

420