Page 39 - Planter og tradisjon

f.) er særlig brukt på Østlandet og er eneste vel eit skarvord um folk frå Ranen»), N.
betegnelsen i det meste av 0, Ak, He og V. Rana, Skjerstad.
- Kongel (med ! hvor dette hører til i dia­ Kjuke, f., men kjuk ofte m.; flt. kjuke,
lekten) notert hist og her: Eidsvoll; Flesberg; kjuker, kjuko. (Ordet har mange meninger.
Masfj.; Sunnylven; Hitra, Malvik; Egge, Ve­ «Ei kjuke er en liten klump, f. eks. av smør»
mundvik (i Trøndelag helst om furu-); Syvde. «Liten smøtklatt som vi fekk etla på
Skjetstad, Tysfj. - Kongu{ Fåberg ( gr&n­ flatbrød til eit måltid» N. Vågsøy. Sml. også
kongu!), Øyer (kongufsau); Sunnylven (kon­ Fomes). Om kongler: Breim, Bremanger (ei
gel, kongull). f6rekjuke), Eid (flt. kjuke), Gloppen, Inn­
Kogla, kogle (kort o) Heddal, Rauland, vik, Jølster (føre-), N. Vågsøy (ei kjuke,
Seljord, Tinn, Vinje; Dypvåg, Flosta, Fro­ kjuka, flt. kjuke, dei kjukene, dat. i kju­
land, Herefoss, Tromøy, 0. Moland (ei gra­ ken( e), i dei kjuk&), Selje, Stryn; Haram,
nekogla, forrekogla, fl. kogler); Austad, Gy­ Hjørundfjord (flt. kjuke), Norddal, Rindal
land, Herad, Hidra, Lyngdal, Randesund, (også barkjuke), Skodje, Stordal, Sunnylven,
Tveit, Farsund (ei kogla, fl. kogle, eller Sykkylven, Syvde, Tresfj. (ei barkjuke, fl.
kongla, kongle); Bjerkreim (ein forekogel, fl. -o), Vestnes, Volda, Ørsta; i ST ofte bar­
kogla), Forsand (ein kogla, koggel'n), Gjes­ kjuk og da hyppigst, men ikke alltid, om
dal (ein kogle, koglen, kogla, koglane). - grankongle: Agdenes, Geitastrand, Glåmos
Kogul (-&-), kogol Rauland (m., også opp­ (nede i bygda; i Rugldalen barsau), Hølonda,
gitt kokul, fl. koklar). - Koggel (o-u) Tinn, Lensvik, Malvik, Singås, Soknedal, Stjørna,
Vinje (kogel, fl. koglar); Fjotland (ei kuggel, Støren, Åfj.; i NT mest barkjuk, sj. gran­
fl. kugla). Mens vokalen i de nevnte ord på kjuk, i alt 20 h., derav Verdal: Picea bar­
Østlandet mest er en åpen &, blir den lenger kjug, Pinus furukjug.
vest noe nærmere u. - Kugle Bakke, Bjel­ Kjugge/ Frosta (bar-), Grong, Harran
land, Finsland, Holum (alle har flt. : kugler), (bar-), Kolvereid (bar-), Overhalla, 'Nam­
Hægeland ( ei kugle, flt. kugla), Kvås, S. dal'. - Kjugl&, barkjugl& Høylandet. -
Audnedal, Tonstad, Vigmostad (kuglo) Vike­ Kjugla (ei, fl. kjuglor) Velfjord. - Barkjugl
dal; Voss (ei kugla, flt. kuglu, vokal mellom Vemundvik; Brønnøy (-kjuglar).
o og u), Vossestr. (do.); Aurland (ei kugla, Barsau. Navnet kan være kommet fra bar­
flt. kugle) Balestr. (do.), Kyrkjebø, Leikan­ nespråket, men har mangesteds vært det ene­
ger. - Kule Jelsa, Sjernarøy, Skjold (fore­ ste ord som ble brukt. Folldal, Kvikne (barso,
ku/er), Vikedal. - Barkugge! Bindal. m.); Lom, N. Fron (tøy/lsau, gr&nsau), Vågå
Kjugla Brønnøy (barkjuglar), Velfj. (ei (harsau på furu, bargjeit på gran), 0. Gaus­
kjugla, flt. kjuglor; nyere: kongler). dal (gr&nsau); Rindal (fl. harsaue), Surnadal
Kokla (flt. koklar) Mo, Rauland; Bykle, (m. «Er furukongle. Grana er et nokså nytt
Evje, Herefoss, Holt, Valle (ei kok/i, flt. treslag her; de snakker om gransau og gran­
kokla); Åseral; Suldal; Røldal (ein kukle, flt. k&ng& f! , enda en vel kunne kalle den også
kuklar). - Kukkul Lårdal. - KQkfe, f., for barsau». Andre bruker barsau om begge),
Dypvåg (både gran og furu). Tustna, Øksendal, Åsskard; Haltdalen
Kukkelur (m.; blir nå ofte oppfattet som (barsø), Hemne, Meldal, Oppdal (om furu),
om det bare hørte barnespråket til; vokalen Alen (både gran og furu); Malangen. -
ofte nærmest eller helt en o) Alversund, Bru­ Tallsau ( som regel talt-) Brekken ( og gran­
vik (kokkelurar), Fana (kokolur, flt. -ar), sau), Glåmos (også om gran), Røros, Røros
Granvin, Hamre, Hosanger, Hålandsdal, ls. (og gransau), Ålen. - Konglesau S. Fron,
Jondal, Kinsarvik, Kvam. Lindås, Masfj., Øyer (kongulsau). - Sauer (blant barn)
Meland, Modalen, Odda, Strandvik, Tysnes Skåtøy; Herefoss.
(oppgitt ei kukkulura, riktig?), Ullensv., Ul­ Tuppe, fra barnelek (f., fl. i O tuppo, i B
vik, Åsane; Beiarn, Bodin, Elsf j. ( ein kokke­ tuppur), Tolga (bar-), Tynset (bartøpper);
lur, trykk på l s te st.), Lurøy ( «det var ogso Etnedal ( gr&n-, furu-), Vang, V. Slidre ( grøn-,
noko dei kalla ranveringskokkelure; det var tøfle-), Ø. Slidre (do.); Flesberg, Hemsedal,

24