Page 433 - Planter og tradisjon
P. 433

ellers  brukt i  videre  mening,  er knyttet  spe­  Barna  hadde  en  lek  med  denne  blomsten
         sielt til / uniperus: Rauland (fire medd.), Sel­  (sml. Succisa) :  «Man plukket en polkablom­
         jord  (to),  Vinje;  'Valle,  Bykle og Hylestad'.   me,  og uten at kameraten  så det,  vred man
         - Runne  (-o-),  ellers mest brukt om rennin­  dens stengel flere ganger rundt og holdt den
         ger av lauvtrær, er oppgitt i forbindelse med  godt  fast  inne  i  hånden  med  lillefi geren,
                                                                                    p.
         einer i  noen geografisk begrensede områder:   mens kurven stakk opp ved tommelfingeren.
         V.  Moland;  Austad,  Randesund,  Tveit;  Ba­  Så vendte man seg til kameraten,  løsnet gre­
         lestr.,  Breim,  Eid,  Jølster,  Kyrkjebø,  Leik­  pet med tommelfingeren og sa 'Polka, polka'.
         anger,  N.  Vågsøy,  Stryn.  - -stø,  n.,  Fana,  Kurven  dreide  seg  da  rundt»  (Løten).  -
         Fusa,  Hamre,  Haus.                      Samme lek har vært brukt andre steder, men
                                                   da sa de «Gå Morten, gå Morten»  (V. Toten,
                                                   også  oppgitt  at  leken  utføres  med  Cirsium
         KNAUTIA  ARVENSIS  (L.)  COULT.,          heterophyllum; Hedmarken). - Om jonsok­
         RØDKNAPP.  Vanlig  på  grasbakker  og  krans, se s.  71 og Ranunculus repens.
         naturlig eng mot nord til Tr. - I  søndre V
         brukte  de  denne  blomsten  (og  visstnok også   Navnet rødknapp, raudknapp, er blitt ut­
                                                   bredt  gjennom bøker  og skoler,  men  er  sik­
                                                  kert gammelt  og ekte på  mange  steder.  Det
                                                   hender  også  at  planten  blir  kalt  blåknapp.
                                                   Andre varianter er knappegress Hvaler (sik­
                                                   kert  stedegent).  - Raudkrone  Rauland
                                                   (medd.  hadde  lært  det  av  sin  bestemor  i
                                                   Austbø).
                                                     Drængkatlknapp  (Dreng,  en  eldre  ugift
                                                   mann.  Også  om  Succisa.  I  noen  tilfeller  er
                                                   navnet  oppgitt  som gjeldende  for  bare  den
                                                   ene av  de  to  artene,  men andre meddelere  i
                                                   samme  bygd  kan  bruke  det  om  den  andre)
                                                   Frol, Mosvik, Namdalseid, Overhalla,Skogn,
                                                   Sparbu,  Åsen,  Levanger.  - Ungkarsknapp
                                                   Steigen.
                                                     Daumannshuva  Alstadhaug,  Tjøtta  (også
                                                   oppgitt generelt for Helgeland.OgsåSuccisa).
                                                  - Kjerringhatt  Sunnfj,  (oppgitt  som  gam­
                                                   melt).
                                                     Pål  Løten  (også  polkablomme), Romedal;
                                                   Vågå.  - På/blomme  S.  Odal. - Klas  Tjøl­
                                                  ling. - T åmmes Brunlanes.
           Fig.  121.  T.v.  Rødknapp,  Knautia  arvensis.   Andre mer spredte navn er: Bugras Elver­
          T.h. Bltlknapp, Succisa pratensis. - Helga Hjort.   um  (noe  usikkert?).  - Blåpeis  Uvdal.  -
                                                  Santihansblom  Brunlanes.  - Sankthansblom
                                                  Byneset; Levanger. - Dåderian Stokke (nav­
         Succisa)  til  å prøve om ljåen var skarp:  «'A  net kom  spontant  da  en  Knautia  ble  vist
         ta Klas på nakken' ville si å slå den av med  frem,  men «det skulle  være  et  skolenavn»).
        ljåen for å se om ljåen var skarp nok»  (Tjøl­  - Sukkerbrød  Sannidal.  - Herremann Jon­
         ling). - «De  skulle  ta  'Tåmmes  på  nakken'   dal  (-blom);  Hafslo.  - Marikolle  Askvoll,
         som en prøve på om ljåen var skarp. Det var  Kinn. - Lusaknapp  Aurland  (også  Succisa).
        et  gammelt  ord.  En  skulle  sette  ljåen  inntil  - Lusb!omster Bjugn (fordi det er mye blad­
        planten  under  blomsten  og  dra  opp,  ikke  lus  på  den»).  - Blåmann  Malm  (også  Suc­
        rykke plutselig»  (Brunlanes).            cisa).

        4 1 8
   428   429   430   431   432   433   434   435   436   437   438