Page 432 - Planter og tradisjon

sprakje» (Hafslo). - «Når einen er turr, -kaje, til dels -kaga (g), Askim, Hobøl
brun, kallar ein den einesprake» (Naustdal). (-kagga), Skiptvedt (g), Spydeberg (-kagæ;
Wilse 1 7 79 skriver -kagge) Trøgstad; Ene­
De forskjellige vekstformer av einer kan bakk (g), S. Høland (-kæje) ; Eid SF (-kaga,
ha egne navn. Et spørsmål som stadig har flt. kagje), N. Vågsøy (einekage, flattrykt
vært rettet til medarbeiderne, er om det fan­ busk. Også: «Her er mest berre nedtrykte
tes egne betegnelser for bred buskformet einekogar» ), S. Vågsøy; Haram, Hjørundfj.,
einer og rank enstammet. Svarene fordeler Sykkylven, Syvde ( «Einekage, ein vid eine
seg svært ujevnt. I SF er det svar på slike som frå ei rot breier seg utover. Eineryde, ei
spørsmål fra 55 0/o av samtlige landkommu­ samling einer fra fleire røter»), Tresfj., Vest­
ner, NT 47, 0 46, MR 39, ST 38, T 32, mens nes, Veøy; Hillesøy. - -koie Askim, Trøg­
derimot R har bare 1 0 , AA 7, V 6. Uten at stad.
en skal legge for meget vekt på disse tallene, -kraka Fåberg ( «Einkjærr = yngre busker;
forteller de formodentlig litt om hvilken einkraka = gammel eine»); Øre. - -kråkå
rolle einer spiller i vegetasjonen og i det 0. Gausdal, Øyer. - -krakje Modalen; Eid
praktiske liv. SF, Gaular. - -kragg Singsås; Meråker (også
Rank opprett einer kunne bli nevnt etter om lave busker av andre arter). - -krade
bruken, f. eks. staurbrakje, staureine o. I., Breim. - -krase Budal, Singsås ( «Enkrase,
(sml. ovenfor s. 396). - Enstaka bresk Brun­ forkrøplet, vokser vidt utover, = kjærre» ),
lanes. - «Gamle folk skal ha sagt bresk om Soknedal ( «Bortmæ en en eller bortmæ en
lave brede busker, og einer om enstammete» enkrasa, aldri enbusk» ), Støren. - -krekle
Tjølling (en enkelt, men god medd.). Ullensv. ( «Brakakrekle = krokete brakje» ).
Når det gjelder bred, lav einer, <!r det ikke - -krekse Jølster («Vi talar om ei einekrekse
alltid lett å skille mellom en enkeltbusk fra eller ein einedusk» ).
en rot, og et kratt av flere busker fra flere -krull Spydeberg ( «Bræskekrull, nå einer­
røtter. Navnet blir som regel det samme, og kagæ» ; Øyer; 0. Sandsvær; Ulvik (dl) ; Mel­
)
i stor utstrekning er dette også det ordet som dal ( « Enkarre, men krull når det er flere»);
blir brukt på stedet om kratt av andre arter Singsås; Sørreisa. - -krusk Forsand (også
(s. 1 1 ). Men der hvor einer er særlig domi­ om andre treslag. «Krussk, f., kruskja. Adj.
nerende eller viktig, kan ordet bli nesten eller kruskjen, sjukleg, om folk, dyr og vokstrar» ),
helt spesifikt for den, eller det fins ett ord Sjernarøy ( «Ein einsleg liten einerbusk kal­
for kratt av einer og andre navn for andre last brakakrusk» ).
slag. Sprik Rødenes, S. Høland (-e), sml. sprek,
-kjerr, i O og B mest -kjørr, V samt Siljan pinne, f.eks. om kvisten som småfe har gnagd
-k jærv, er vanlig på Østlandet, men ellers barken av (Åseral). - Einebirkje Breim
manglende eller spredt og tilfeldig. - Brus­ ( «lave einebusker på fjellet»).
barkjerr Asnes. -tua Alversund; Mosterøy; Meland. --dås,
-karre, m., i Trøndelag også -karr, -duse, Kvinnh., Strandvik, Ullensv.
-kærre, -kære, Aure, Rindal (-karr), Tustna; Larvesprakje Kinsarvik. - Dyll Modalen
Agdenes, Børsa, Geitastrand, Hemne, Hitra, ( «Tett byskje av små sprakjebuskor» ). -
Meldal, N. Frøya, Orkanger, Rennebu, Rissa, Sprakabase, -basar, Aurland. - -kanke m.,
Sandstad, Stjørna. - Enkørrar Hølonda. Hafslo (plur. einekanke, om busken. « Vi sier
-kåvå Ringebu, S. Fron. - -kave, -kava, aldri einebusk»). - Legdesprakje Vik SF. -
m., SF 12 h.; MR 9; NT 8 (bare -kavi) ; N 1 0 -pull Lensvik; Ogndal. - Ænkost Frosta. -
(Tjøtta -kovæ). - «Har bare hørt betegnel­ Einkangler Mosvik. - Einpysj Sandvollan.
sen einkave. Kave har samme tydnad som - Einkuller Snåsa.
kjerre, f. eks. bjørk-kjerre» (Velfj.). -byskje, -skog, skov, se s. 1 0 .
-kali Osen; Egge, Kvam (best. flt. -kal/a11), -klung, som of te blir brukt spesielt om
Malm, Namdalseid, Ogndal, Sparbu, Stod, nyperose, kan være vanlig knyttet til einer:
Vemundvik, Verdal. Bø, Hadsel, Hol, Sortland, Vågan. - Holt,

4 1 7

27 - Planter og tradisjon