Page 432 - Planter og tradisjon
P. 432

sprakje»  (Hafslo).  - «Når  einen  er  turr,   -kaje,  til  dels  -kaga  (g),  Askim,  Hobøl
         brun,  kallar ein  den  einesprake»  (Naustdal).   (-kagga), Skiptvedt  (g),  Spydeberg  (-kagæ;
                                                  Wilse  1 7 79  skriver  -kagge)  Trøgstad;  Ene­
           De  forskjellige  vekstformer  av  einer  kan  bakk  (g), S. Høland (-kæje) ;  Eid SF  (-kaga,
         ha  egne  navn.  Et  spørsmål  som  stadig  har  flt.  kagje),  N.  Vågsøy  (einekage,  flattrykt
         vært rettet til medarbeiderne, er om det fan­  busk.  Også:  «Her  er  mest  berre  nedtrykte
         tes  egne  betegnelser  for  bred  buskformet  einekogar» ), S. Vågsøy;  Haram,  Hjørundfj.,
         einer  og  rank  enstammet.  Svarene  fordeler  Sykkylven,  Syvde  ( «Einekage,  ein  vid  eine
         seg  svært  ujevnt.  I  SF  er  det  svar  på  slike  som frå ei rot breier seg utover. Eineryde, ei
         spørsmål fra 55 0/o av samtlige landkommu­  samling einer fra fleire røter»), Tresfj., Vest­
         ner, NT 47, 0 46, MR 39, ST 38, T 32, mens  nes,  Veøy;  Hillesøy.  - -koie  Askim,  Trøg­
         derimot R har bare  1 0 ,  AA 7, V 6. Uten at  stad.
         en skal legge for meget vekt på disse tallene,   -kraka Fåberg ( «Einkjærr = yngre busker;
         forteller  de  formodentlig  litt  om  hvilken   einkraka  = gammel  eine»);  Øre.  - -kråkå
         rolle  einer  spiller  i  vegetasjonen  og  i  det  0.  Gausdal,  Øyer.  - -krakje  Modalen;  Eid
         praktiske  liv.                          SF, Gaular. - -kragg Singsås; Meråker (også
           Rank opprett einer kunne bli  nevnt etter  om  lave  busker  av  andre  arter).  - -krade
         bruken,  f. eks.  staurbrakje,  staureine  o. I.,  Breim.  - -krase  Budal,  Singsås  ( «Enkrase,
         (sml. ovenfor s. 396). - Enstaka  bresk Brun­  forkrøplet,  vokser  vidt  utover,  =  kjærre» ),
         lanes. - «Gamle folk skal ha sagt  bresk  om  Soknedal  ( «Bortmæ  en  en  eller  bortmæ  en
         lave brede busker,  og  einer om enstammete»   enkrasa,  aldri  enbusk» ),  Støren.  - -krekle
         Tjølling  (en enkelt, men god medd.).    Ullensv.  ( «Brakakrekle  = krokete  brakje» ).
           Når det gjelder bred, lav einer, <!r det ikke  - -krekse Jølster («Vi talar om ei einekrekse
         alltid  lett å  skille mellom en enkeltbusk fra  eller ein einedusk» ).
         en  rot,  og et kratt  av  flere busker fra flere   -krull  Spydeberg  ( «Bræskekrull,  nå  einer­
        røtter. Navnet blir som regel det samme, og   kagæ»  ;   Øyer; 0. Sandsvær; Ulvik (dl) ; Mel­
                                                        )
         i stor utstrekning er dette også det ordet som  dal  ( « Enkarre,  men  krull  når det er flere»);
         blir brukt på stedet om kratt av andre arter  Singsås;  Sørreisa.  - -krusk  Forsand  (også
         (s.  1 1 ).  Men  der  hvor  einer  er  særlig  domi­  om andre  treslag.  «Krussk,  f.,  kruskja.  Adj.
         nerende eller viktig, kan ordet bli nesten eller   kruskjen, sjukleg, om folk, dyr og vokstrar» ),
         helt  spesifikt  for  den,  eller  det  fins  ett  ord  Sjernarøy  ( «Ein  einsleg  liten  einerbusk  kal­
         for  kratt  av  einer  og andre  navn  for andre  last  brakakrusk» ).
         slag.                                       Sprik Rødenes, S. Høland  (-e), sml. sprek,
           -kjerr, i O og B mest -kjørr, V samt Siljan  pinne, f.eks. om kvisten som småfe har gnagd
         -k jærv,  er  vanlig  på  Østlandet,  men  ellers  barken  av  (Åseral).  -  Einebirkje  Breim
         manglende  eller  spredt  og  tilfeldig.  - Brus­  ( «lave einebusker på fjellet»).
         barkjerr Asnes.                             -tua Alversund; Mosterøy; Meland. --dås,
           -karre,  m.,  i  Trøndelag  også  -karr,   -duse,  Kvinnh.,  Strandvik,  Ullensv.
         -kærre,  -kære,  Aure, Rindal  (-karr),  Tustna;   Larvesprakje  Kinsarvik.  - Dyll  Modalen
        Agdenes, Børsa, Geitastrand, Hemne,  Hitra,   ( «Tett  byskje  av  små  sprakjebuskor» ).  -
        Meldal, N. Frøya, Orkanger, Rennebu, Rissa,   Sprakabase,  -basar,  Aurland.  - -kanke  m.,
        Sandstad, Stjørna. - Enkørrar  Hølonda.   Hafslo (plur. einekanke, om busken. « Vi sier
           -kåvå  Ringebu,  S.  Fron.  - -kave,  -kava,  aldri  einebusk»). - Legdesprakje  Vik SF. -
         m., SF  12 h.; MR 9; NT 8 (bare -kavi) ; N 1 0    -pull  Lensvik;  Ogndal. - Ænkost Frosta. -
         (Tjøtta  -kovæ).  - «Har  bare  hørt betegnel­  Einkangler Mosvik.  - Einpysj  Sandvollan.
         sen  einkave.  Kave  har  samme  tydnad  som  - Einkuller  Snåsa.
         kjerre,  f. eks. bjørk-kjerre»  (Velfj.).   -byskje,  -skog,  skov, se s. 1 0 .
           -kali Osen; Egge, Kvam (best. flt. -kal/a11),   -klung,  som  of te  blir  brukt  spesielt  om
         Malm,  Namdalseid,  Ogndal,  Sparbu,  Stod,  nyperose,  kan  være  vanlig  knyttet  til  einer:
         Vemundvik,  Verdal.                       Bø,  Hadsel,  Hol,  Sortland,  Vågan.  - Holt,

                                                                                       4 1 7

         27  - Planter og  tradisjon
   427   428   429   430   431   432   433   434   435   436   437