Page 428 - Planter og tradisjon

Varsel for vær og åring ble tatt av eineren de, løpe i brunsk) » (Syvde). Noe eget ord
i Trøndelag : «Mykje einber, godt år» (Rissa). for pollenet later ikke til å finnes. De uttryk­
- « N år den er tørr og brun om våren, skal kene som blir brukt, er : Når det 'ryker' eller
det bli tørt til slåttonnen og en lengere regn­ 'fyker' eller 'gyver . . .' (i forskjellig uttale
)
periode senere» (Hegra). - «Når einer og etter målførene . Dette var merke på at en
gran er rød utover våren, blir det tørrsom­ kunne begynne å fiske i ferskvann. På sine
mer» (Sandvollan, sml. også notat om 'ein­ steder blir det oppgitt bestemte vann, men
konn' ovenfor, s. 4 1 2 ) . - « N år eine og lyng oftest gjalt det elver eller ferskvann i sin al­
er brune om våren, blir avlinga likeeins» minnelighet. Merket er notert fra : Rakkestad
(Ogndal). - « N år einen står brun, skal det ( N « år det rauk ta enern, lekte brasma»),
«
«
bli sjænnår» (Verdal). Råde ( d a leker brasmen» ) , Enebakk ( d a
Folk la merke til at einebærene tar to år på biter fisken» ) , S. Høland ( «da leiker bras­
å bli modne. «Det var et ord : 'Du skal få . . .' men» ) , Ringsaker (abboren), Flesberg (try te) ,
eller 'det skal bli . . . når alle einberra er mo­ Rollag (tryta, det vil si abboren) , Sigdal
)
den', - altså aldri» (Hillesøy). - « ' Når alle (trita), Brunlanes (tryta , Stokke (ørret), Bø
)
brusebæra er moden på en gang, vil alle jen­ T (tryta), Siljan (tryta , Eikefjord (fisken),
tene være gift', sier et gammelt ordtøke» Førde (kjøa, dvs. ørreten , Jølster (k ø a ) ,
j
)
(Hurdal). Dette ordtaket er også kjent fra Soknedal og nabobygder (oppgitt for abbor,
andre steder; sannsynligvis er det til dels av men dette er kanskje feil).
litterær opprinnelse (sml. Schiibeler 1 8 86: Spekeskinken var ferdig spekt når det røyk
3 6 4). av eineren (V. Toten .
)
Som rimelig er, fantes det også andre ord­
tak om eineren. Foruten noen som er nevnt Navnene på ]uniperus hører til fire grup­
foran, er det noen som sikter til at en tørr­ per: (1) Einer-typen, som er mest utbredt og
einer flammer opp når det blir satt fyr på mest variert. (2) Bruse, på Romerike og
den. Derfor kunne det bli sagt om en som er søndre He. (3) Bresk, brisk, B. V og litt av de
snarsint, at 'han er som ein raudeine' tilgrensende deler av Ak, 0 og T. (4) Brakje,
(Haram, Syvde). sp rakje, o. I. Ryfylke til Sognefjorden.
Eineren har hørt til kalenderpla t ene. «Om Til disse navnene knytter det seg til dels
n
våren fauk det ofte skyer av gult mjøl frå forestillinger om at det ene var mer smig­
einane. Det heitte då at 'einen bronda' (bron- rende for busken enn det annet, og at det
derfor skulle bli foretrukket. Dette er kom­
met til uttrykk i et lite vers, som tidligere er
blitt nevnt av forskjellige forfattere.
Her kan anføres:
«De gamle sa: 'Den gang bresken kunne
snakke, sa den: 'Kallær du meg bresk, gjør
jeg huset ditt freskt; kallær du meg einar,
gjør jeg verre enn du meinar'» (Brunlanes;
formene einar og meinar avviker helt fra
målføret).
« K ailær du mæ einær, så gjør jæ dæ verre
eller du meinær, men kailær du mæ bresk, så
gjør jæ dæ fresk» (Sannidal).
I eventyret «Manndatteren og kjerringdat­
teren», som Dr. Ingeborg Hoff skrev opp i
Eksingdalen, het det: «Sprakjen sa: ' V il du
kadla meg eine, so skal eg gjera deg ei beine'»
Fig. 120. �Når det ryker av eineren . . ». - H. Messel (Evanger).
.
for NRK. En meddeler i Åsskard, lærer Bjarne Me-
4 1 3