Page 429 - Planter og tradisjon

gard, skrev: «Einin sa: 'Vil du kalla meg eine, i det. 'Du får spørre på apoteket', var sva­
skal eg gjera deg ei meine. Vil du kalla meg ret.» - «Ordet ener er nok kjent [ ved siden
bruse, skal eg gi deg god lukt i huset'. Dette av det vanlige bresk], men karakteristisk er
er gamalt, og kjennest ikkje i Åsskard. Eg en bemerkning da enebær ble nevnt: 'Ja, slike
har lært det av mi mor, 80 år [skrevet 9 4 1 ] ; som en kjøper på apoteket'» (Tjølling).
1
ho har lært det av si mor, og det må då høre Uttaleformene har vært bestemt av det
heime i Øksendal, Jordals grend». På fore­ lokale målføre.
spørsel svarte prost Ivar Seljedal, Øksendal: Ener er praktisk talt enerådende i 0. «De
«Jeg leste nevnte rim for en kone her i byg­ sa ener, men stein, - og briskelåg» (Askim).
den, no i sitt 9 1 d e år og ganske åndsfrisk. Einer, noen herreder nordligst i 0 og sør­
Hun sa at hun visstnok i sin tid hadde hørt ligst i Ak. Hovedutbredelsen er i AA og VA;
dette. Noe nærmere om det kunne hun ikke i disse fylkene er uttalen til dels einar eller
si. Et par andre jeg har spurt, kjente det einår. Området omfatter også noen herreder
ikke». Uttrykket er merkelig, bl. a. fordi det i søndre og vestre T. Her opptrær navnet til
rommer ordet bruse,som ellers ikke blir brukt dels sammen med brisk eller bresk, men til­
i forbindelse med Juniperus i denne del av knytningen til einer-området i AA er så tyde­
landet. lig at det ikke kan dreie seg om en sekundær
Fra ukjent lokalitet på Østlandet er opp­ forekomst. Videre er einer det vanlige i
gitt: «Kaller'u mæ eine, så knekker jæ beine. søndre delen av R,opp til grensen mot bragje.
Kaller'u mæ bresk, så gjør jæ dæ fresk». Eine er, med visse unntak, den helt domi­
Av disse få eksemplene er det ikke lett å nerende formen nord for områdene med
trekke noen konklusjon ut over den at «me­ sprakjelsprake, brisklbresk, og bruse, det vil
ningen» ined de forskjellige versene er blitt si langs nordgrensen for Sogn og derfra mot
bestemt av hensynet til rim og rytme. Men ØSØ. - Eine har en underlig enklave i
det er av interesse ved å vise at folk iallfall Nordhordland: Alversund (Ett eksempel fra
på noen steder har vært oppmerksom på at mange notater: «Eine er sikkert eit gamalt
busken har hatt flere navn. namn her. Seier bygdefolk brakje eller spra­
I en særstilling står forbud mot å si brakje kje, vert det rekna som tilgjersle. Desse
når en brygget øl; en måtte si eine (Fitjar). namna kan ein likevel råka på att imellom.
Men tabuord opptrådte ofte ved brygging. Trur dei er komne med innflyttarar. Ein skal
ikkje reisa langt nordover eller inn i fjordane
1 ) Einer, m., må ha vært det opprinnelige før dei seier brakje eller sprakje» ), Lindås
navnet. De aller fleste av de stedene hvor ( «Eine ved sidan av sprakje, dessutan brakje,
dette ordet, i en eller annen uttaleform, fins som no gjeng meir og meir ut». Språkbruken
idag, kan en gå ut fra at det er primært; men har vekslet noe fra den ene del av herredet
det fins områder hvor det har vært fortrengt til den andre), Meland ( «Brakje, ogso eine»),
av et av de andre navnene og så i den senere Sæbø, Åsane ( «Eine er vanleg bruka, men når
tid sekundært er kommet inn igjen. Ordet dei tek han til brensel, riv dei brakje» ). Mer
einer har vært begunstiget fordi folk tydelig­ isolert er Fitjar ( «Enkelte gamle sa eine, me
vis ofte har hatt følelsen av at det har vært unge sa brakje» ).
det «riktige» navnet, det har vært brukt i I NT er uttalen oftest eini, m., også notert
skolebøker og annen litteratur, og hvis folk N. Frøya, Roan; Sømna, Velfj.
kjøpte enebærolje e. l. på apoteket, var det Ene Alvdal (egne), Kvikne, St. Elvdal,
alltid under et navn som var sammensatt Tolga (egne), Trysil (bare notert enbar, en­
med einer- eller ener-. Noen eks.: «De sa barbusk), Tynset (egne), Y. Rendal, Åmot
bresk og breskelåg, men enebærolje, som de (som Tynset); Bergen ( «Bergensmålet hadde
kjøpte på apoteket» (Bærum). - «En fra bare ene, til Rolfsens lesebok og forbedret
Borge [Ø] som flyttet til Borre [V] i 1 8 90- undervisning i folkeskolen rotet med ordet»).
årene, skulle en dag ha ener til rengjøring og - Ene, ofte æne, 1 7 MR (til dels er eine
spurte en nabokone hvor hun kunne få tak også oppgitt fra de samme herreder, formo-

4 1 4