Page 427 - Planter og tradisjon

utklekkes fra den insekt som ligger i dette en jonsokkvelden skulle sette e n liten einer­
lille gjemme» (Gratangen; lignende tro i kvist over hver kubås (N. Fron), så var dette
Grong). - Troen på en sammenheng mellom sikkert en rest av en slik gammel tro. Like­
lus (ikke nødvendigvis veggelus) og einer kan ens: «Syftesokdagen [2. juli] sette bonden ein
også komme frem uten at disse gallene ut­ kross av ein orekvist og ein einekvist i den
trykkelig blir nevnt, men en sammenheng er nyspira åkeren» (Fyresdal).
likevel tenkelig. «Einer ved garden ga lus» «Dei hengde brakeris i fiskesnøret jul­
(Harran). - «Luseine er et namn alle kjen­ aftan» (Herdla).
ner til. Somme meiner det er den eine det Særlig kommer slik tro frem i forbindelse
rauk av. Andre seier det er små einebuskar med einebærene. «Bestemor sa jeg skulle gå
som veks utover» (Alversund). med noen enbær i forklælommen som vern
Som afrodisiacum kunne disse gallene bli mot underjordiske. Det gjorde jeg. Når jeg
brukt til folk: «Jeg hørte før de gamle snak­ kjente enbærene i lommen, følte jeg meg
ket om at det på enkelte brusebusker skulle trygg. (Den gang var jeg i 5-6 års alderen,
finnes noen små korn som lignet byggkorn. omkring 1900). Det gikk en historie i bygda
Hvis en spiste dem, skulle det hjelpe mot om en pike som de underjordiske ville ta.
kjønnssvekkelse» (Grue). - Også til dyr: Men hun sa: 'Jeg eter enbær blå som Jesu
«De ble plukket om vinteren, knadd inn i en kors står oppå.' Da hadde de ikke noen makt
deig f. eks. av havre- eller byggmel, og gitt over henne» (Vågå). - Uttrykket: «Einbera
til oksen eller væren om den ikke ville gjøre blå, som Jesus sjøl har satt korsen sin på,,. er
sin plikt. Meddeleren har selv vært med på kjent atskillige steder, men det er vanskelig
dette» (Jondal). å si noe om alderen. De sagnene som stundom
De skulle kunne verne en mot å bli «klum­ er knyttet til det, virker iallfall lite gamle,
set»: «Om folk råket ut for udyr, særlig f. eks.: «Den vonde kom ein gong til ei kone
skrubben, var det en del som det var slik som var alene heime. Mannen var på arbeid
med at de ble 'klumsa', de ble målløse og og horna var i skogen og plukka bær. Til å
orket ikke å snakke eller skrike. For å hjelpe bli kvitt han, måtte ho segja at han skulle få
på dette stakk man klumsekønn av brisk inn eitt av horna hennar der ute i skogen. Då
i en halsduk og bant denne om halsen. Da vondemannen kom hit ut og møtte horna,
var en sikker på å kunne skrike for å tilkalle spurte han kva dei gjorde der. 'Vi plokka ein­
hjelp» (Uvdal). - «Dersom en ikke kunne bera blå som Jesus sjøl hi sett korsen på'
snakke rent, skulle en spise klumsekodna, så svara dei, og so vart dei også frie» (fortalt
ble røsten klar» (Vikedal). - «Vi kalte dem 1930 til A. Røstad av Beret Hallem, 70 år,
avindk�nn. Vi solgte melk til byen [Dram­ Verdal). - Andre uttrykk: «Plokke bæra
men , og en gang spurte byfolka hva vi hadde små, som Jomfru Marja kørsa på» (Eidskog).
]
gjort med kuene, for melka var så vond. Så - «Som barn hørte jeg sagt: 'Einberra blå,
ba mor oss gå bort i havna og hente noe med Jesukorset på, krøkeberra svart, med
avindkånn, så ga hun kuene hver en neve i han svarten på'» (Hillesøy). - «Einbæra
noen dager. Da vi kom til byen, spurte de hadde kross i toppen og difor torde ikkje
hva vi nå hadde gjort med kuene, for nå var ormen halde seg eller krypa i einer» (Åsane).
melka god igjen. Der var kommet avind på - «Dei sa om briskehæren at ho var blå som
fjøset fra avindsyke mennesker» (Sande V). Kristi blå augo» (V. Slidre).
- «Er den gule mark i einkonnet om våren «Ei liti gjenta hadde korne burt og vore
kraftig, blir året godt. Er einkonnet tomt, utan mat i fleire dagar. Dei spurde hva ho
blir havren tom» (Sandvollan). - hadde eti. Ho svara: 'Eg åt briskeber blå,
Meget av den bruken som har vært gjort som stod det lide Jesukors på» (Seljord:
av einer, er grunnet på troen om at det lå Åmotsdal).
noen særlige krefter i den. Tydeligst kom­ Fra vestre Bærum fins et enkelt notat:
mer dette frem i de tilfellene hvor den har «Lenge før mi ti gikk ektefolk tre ganger runt
vært brukt til vern mot vonde makter. Når et breskeskjær, så var de gifte».

4 1 2