Page 38 - Planter og tradisjon

berir, berine». Ellers som 0. - V: Ber «på - Ertepøl Bergen. - Pøle fl. st. SF (mens
avsides steder» (Sandar) eller «i gamle da­ V.c. ofte heter musapøs). - Pløse (V.c.
ger» (Sem). «Neutr. nå, fem. før» (Andebu). pløsegras) Alversund, Hamre, Lindås, Me­
- T: Særlig i Vest-T har det hett ber. Fem. land; Gaular. - Pølse (formodentlig først
er notert bare i Bamble, Saudherad, Tinn. fra barnelek) Ho.
I AA, VA, R, Ho og SF er utelukkende Nøtt. - Ordet, som alltid er f., blir brukt
notert f., derimot varierer uttalen. AA: Her både om nøttene på hassel, eik, bøk, og om
treffes både bær, bærr og ber. - VA: Vo­ runde underjordiske knoller på åkersnelle og
kalen er e, men kan være kort: berr, herrene. jordnøtt. På Østlandet heter det nøtt eller
- R: Åpen e oppgitt fra gode kilder i noen nett, flt. nå mest nøtter, oppr. net(t)er. Eks.:
landdistrikter, men e er vanligere. - Ho: «Ei net, den neta, flt. neta, netadn» (Etne­
Kanskje kildene ikke er helt pålitelige m. h. t. dal). Nett, nettær Andebu, Hedrum, Lardal,
e og æ, og at trang vokal stort sett er det Nøtterøy, Ramnes, Sandar, Stokke. - Nett,
korrekte. - SF: Vokalen er til dels oppgitt neter Brunlanes. - I T net eller not,
som mellom e og æ. - MR: Nærmer seg til flt. netar. På Sørlandet blir det til dels sagt
Trøndelag med dominerende spiss vokal og nødder, men ellers gjelder at fra og med AA
hunkjønn. til og med MR er not ( evt. -d) den helt do­
I Trøndelag og nordover er ordet hun­ minerende form, med en helt åpen o. På
kjønn. I ST er det mest, og i NT utelukkende Vestlandet også, men langt sjeldnere, net, fl.
ber, mens bær igjen gjør seg sterkere gjeldende neter, med små variasjoner. Nætu Vossestr.
i N, Tr og F. «Ei bær, bæra eller bæra, fl. Næ'te Eresfj. Vd. I sammensetninger nate­
bærær» (Hattfjd.). - «Som regel æ, unntaks­ eller nata-. En merkelig form fra Malvik,
vis mer lik e i østnorsk bedre, streve» (Vefsn). oppgitt av god kilde: ei nøtter, den nøttera,
- «I Troms sier bær i byene, mens landsfolk fl. nøtter. - Hams, cupula, se s. 19.
ofte sier ber». Trefrukt, se alde (s. 30).
Belg. - Som et opprinnelig navn på fruk­ Umoden frukt, kart, blir ofte kalt kort.
ten hos erteplantene later det ikke til at belg Knute Aurland, Vik. Knyting vanlig (se
forekommer noensteds i de foreliggende no­ Rubus cham.). To eks.: « K nyting om all
tater. Men lokale ord for belg er ofte bevart slags kart» (Kinn). - « K nyting om både
både i usammensatt form og i sammensatte Rubus cham. (knyting, myrbær, molte) og
navn på vanlige arter av belgvekster. (Ne­ om blåbær, eple og annen frukt» (Syvde).
denfor er V.c. = Vicia cracca.) Moden har ofte formen mode, også mata,
Skolm har vært sterkt utbredt, og siden det måtå, særlig ofte i forbindelse med korn.
er blitt brukt i mange botaniske bøker, er det Men vanligere er jor ( gjord, evt. med r ), no­
etter hvert også kommet inn på en del steder tert både fra Øst- og Vestlandet; N. Rana.
hvor det ikke før hørte hjemme. - Skolme, «De må nett vent til bæra er gjorne»
skolma, sjeldnere skolm, Aurland, Balestr. (Syvde). - Skjær, om kornslagene, se s. 25,
(ein erteskolma); mange steder i MR, hvor 27.
også skolmegras er vanlig navn på V.c.;
Geitastrand; Beitstad. - Skalme N. Vågsøy;
Sunnylven, Syvde (V.c.: skalmerye). -
Skjæ/m, skjæ{mer, Enebakk (ei ærteskjæ/m), 12. Kongle
Vestby (do.); Flesberg, Y. Sandsvær. For begrepet kongle finnes en del forskjel­
Ertebukk( er) Aremark; Ullensaker; Eid­ lige ord og varianter. Stort sett hører disse
skog, Elverum, Grue (Finnskog), N. Odal. ordene til både gran og furu, og der hvor
Pesje, f., Drangedal, Kviteseid, Mo, Vinje; begge treslagene finnes, er det gjerne trenav­
Bykle ( «pesje er 1. erteplanter og 2. frøplan­ net som prefiks som viser om konglen er fra
ter av turnips o. l. »), Vegårdshei. - Pese det ene eller det andre. De unntak som fore­
Gyland, Nes VA, Vigmostad, Farsund; kommer, virker tilfeldige. - Se også Alnus.
Bjerkreim (V.c.: ormepese), Heskestad; Odda. Ordet kongle (m., mer sjelden og spredt

23