Page 426 - Planter og tradisjon

og det samme gjaldt salt med einer i.Likesåer Klumsekorn (-kodna) Vikedal; Jølster.
nevnt at einerlåg og einerolje, som ble brukt Krumsakorn Jondal. Klummekønn Uvdal.
til å vaske eller smøre på sår hos folk, også Klemmekodn Hafslo. Bruseklype Eidskog.
kunne bli brukt på samme måte på dyrene,
og spesielt til å vaske såre spener hos kyr.
Einer skulle hjelpe kyr som stod med etter­
byrden etter kalving. - «Når kyr stod med
helle (etterbyrd) etter kalving, ble benyttet
bruselåg» (Hurdal). - «Når en ku hadde
kalvet og etterbyrden kom senere enn nor­
malt, gav de kua breskelog for å få den til å
løsne. Men helst måtte det være bærbrisk,
med bær» (Sandar). - «Bærene brukte man
Fig. 119. Einer med
å gi kyrne før de skulle bære, for at de lettere «klumsekorn». - Helga Hjort.
skulle bli av med 'greislun'» (Uvdal). -
«Varm einerlåg brukes å gi kuer for at de
skulle få hegna seg» (Froland). - «Sterk Tøvrekonn Masfj. Løyndarkodn Hamre. E in­
sprakjelog, 1 fl. 3 gonger dagleg, til kyr som bygg Hemne. Trivelsk/lnn Leksvik (Hassel­
ikkje fekk greia frå seg» (Vik). I det hele vika). Avindkonn Sande V. Eink/lrm Sand­
tatt var det låg av einer, helst med mye bær vollan. Einberk/ln,n, Roan. Veggelushus Grat­
på, som gjerne skulle brukes i slike tilfelle angen. De aller fleste navnene sikter til tro
(Hurdal; Modalen; Haram; Sortland), og til som har knyttet seg til disse 'knoppene' eller
dels blir det brukt fremdeles. - Mot for­ til bruk som har vært gjort av dem:
døyelsessykdommer og til dels andre plager I trolldomsmedisinen har de spilt en viss
hos husdyrene ga de einerlåg (Tromøy; Veøy) rolle: «De ble plukket og spist for en hals­
eller tørket einebær blandet i brennevin sykdom, som gamle folk kalte for 'halsklem­
(Leksvik, i gamle dager), eller einebærolje ma'» (Rømskog). - «Mor av K.R. plukket
(mot laus mage på sau og geit, Vik). «Einelåg noe på ytterste kvistene av brusen, og dette
til kyrne når dei var i ulage og åt dårleg» kalles 'bruseklype'. Det ble brukt som middel
(Gyland). mot halsvondt. Den sjuke måtte tygge det»
Blant midlene mot blodpiss har også einer­ (Eidskog). - «Kring 1911 fekk vi heime ei
log vært brukt (Austevoll, «brakelog i gamal hard spyesykje, mest alle syskina. Då fekk
tid»). ein gode råd av ein granne. Ein skulle ta desse
Foruten til medisin kunne einebærolje bli korna på einen og koka dei i vatn, og late
brukt til «å smøre på revesakser, så reven oss drikke. Og so vart gjort» (Jølster). -
ikke skal merke lukt av folkehender og sky «Dei turka 'einbærkånn', gnudde dei sund,
sporet» (Asnes). - koka dei saman med rømme til smilt, sal va,
Klumsekorn, en slags galle på einer, har og smurde henne på sår» (Roan). - «Ein­
spilt en betydelig rolle i trolldomsmedisinen. bøgg kokt i mjølk mot kikhoste» (Hemne).
De har ofte vært omtalt i litteraturen (se «Klemmekodn brukes å gi griser mot en
bl. a. Schiibeler 1886:314, 360; Kr. Bugge sykdom de kaller 'svinaklemma'. Den ytrer
1921; Reichborn-Kjennerud fl.st.): seg ved at det er vanskelig for grisen å få ned
Et insekt (einergallmygg, Oligotrophus ju­ mat» (Hafslo). - «Vart bruka so medisin
niperinus) legger egg i spissen av skuddene for 'tøver' hjå kyr o. fl. » (Masfj.). - «Tri­
på einer og gir derved opphav til en slags velskånn ble gitt til krøtter for at 'm sku
galle, som ligner en knopp. Den består av tre trivast» (Leksvik: Hasselvika).
nåler som er lengre og bredere enn vanlige «Slik eini vert kalla gra-eini og skulle ikkje
nåler. De slutter sammen om en liten krum vera med i ølbrygginga, for da vart fargen
larve som utvikler seg av egget. Disse gallene stygg og smaken ikkje god» (Sparbu). -
har folk lagt merke til og ofte satt navn på: «Kalles veggelushus. En mener at veggelus

4 1 1