Page 425 - Planter og tradisjon

Om bruk mot tuberkulose foreligger bare sott» (Våle). - «Briskebærte vart bruka mot
disse notatene: «En kone, nå ( 1 9 5 7 ) 5 0 -60 gulsott» (Kvi tes eid).
år gammel, var som ganske ung tuberkuløs, «Brakaber var lækjemiddel når nokon var
sengeliggende, visstnok oppgitt. Hennes far veike (blodfatige). Best skulle det vera å eta
fikk lov av naboer til å hugge einer for å ha dei nypittla. Men dei brukte og å turka dei,
noe å brenne. Det ble fyrt i rommet hos den og so koka dei i søt mjølk når det skulle
syke slik at det var helt røkfylt. I stedet for brukast. So drakk dei mjølki og åt heri»
å dø kviknet hun til, og det ble antatt å skyl­ (Strandvik). - «De koker te på brisk og
des ene og alene eineren» (Austad). - «Einar drikker den for å få matlyst» (S. Land). -
var god mot tuberkulose» (Nærbø). «Einerbær kokte de mye til te, blodrensende.
Fra mange steder i landet (mot nord til Pelles når de er modne» (Herad).
Leka) er det opplyst om at eineren var medi­ Einebærene var også middel mot nervøsi­
sin mot dårlig fordøyelse og ondt i magen. tet: «Briskebær ble varmet i en panne til de
Noen steder ble det anbefalt bare å spise hevet seg og ble myke, men de måtte ikke
bærene (Fitjar, Leka). - «Bæra åt dei mot tørres. Så knuste man dem og heldte kokende
forstoppelse. Turre røter spikka dei upp, vann på og fylte alt sammen på flasker. Det
både bork og tre, og kokte te på flisane mot bruktes å drikke mot ne;vøsitet» (Solum). -
diarre» (Fitjar). - Oftere ble det kokt låg på «Einebærte hadde en nerveberoligende virk­
bærene eller kvister med bar på. En sjelden ning» (Geitastr.).
gang var det enerbæroljen som ble regnet som Blant andre sykdommer som einer i en eller
god også mot fordøyelsessykdommer (Hur­ annen form skulle kunne hjelpe mot, nevnes
dal). - Einerbærøl skulle også være bra for også engelsk syke og fallesyke (N. Rana).
syke mager og mot mark i endetarmen (Lind­ «Når folk eller dyr var blitt bitt av hogg­
ås, nevnt ovenf.). orm, vasket man først såret med geitemjølk
Einebær har vært regnet som urindrivende og deretter la man briskebork over såret»
mangesteds (Trysil; Uvdal; Solum; Masfj.; (Uvdal). - «Mot ormebit brukte dei spraka­
Syvde), og til dels ble de brukt som medisin bork» (Modalen: Eksingedalen).
mot urinbesværligheter, mest som te til å Når eineren blir brukt til lægeråd, gjør det
drikke. Bærene som kaffe, med fløte i (se seg ofte gjeldende et magisk motiv. Dette er
ovenf.) «var god medisin for slike som ikke til dels tilfelle med noen av de kurene som er
fikk late vannet» (Uvdal). Ellers ble te av nevnt foran. I ren form kommer det frem i
bærene brukt også mot andre slags blæresyk­ en kur som denne: «Man kunne sette bort
dommer (Kviteseid; Spangereid), nyresyk­ tannværk i bresk. En skulle finne en enstaka
dom (Åsnes; Bjugn) og stensmerter (Vikedal). bresk, en med bære en stamme. Så skulle en
Avkok av bærene skulle også være svært pirke seg i tannen med en flis av denne bres­
godt mot vattersott (Heddal; S. Audnedal; ken, og sette flisen tilbake under barken.
Haram; Frosta; N. Rana). - «Einbærte mot Da ble en bra av tannverken. Men den som
vattersott koka dei av mogne blå einebær i senere hogg den bresken, fikk tannværken»
vatn. Denne teen drakk dei varm og det vart (Brunlanes). Likeledes er det en magisk tanke­
ikkje berre med å drikka ein gong, dei drakk gang som ligger bak bruken av einer i «9
mange gonger. Dei koka også einebærkaffe slags ved» (se s. 74) og i troen på virkningen
og drakk mot vattersott. Den sjuke vart heilt av «klumsekorn» (se nedenfor), og den kom­
sikkert god att. Einelog, som dei koka av mer også til syne i de versene som sikter til
einer i vatn, hadde dei varm i ein stor saue­ makten i de forskjellige navnene på eineren
stamp. Så breidde dei ein skinnfell over stam­ (s. 413).
pen. Derunder stod så den sjuke så lenge han Eineren har også vært svært meget brukt
kunne tola det.Dette skulle vera ei sikker råd til medisin for husdyrene, men utelukkende
mot vattersott» (Straumsnes). eller iallfall helt overveiende til kyr. Det er
«Di kjøpte pædderåkk å malurt å briske­ nevnt foran et einerlåg ble regnet ikke bare
bær på apoteket å trekte te å drakk mot gul- som nærende, men også som helsebringende,

4 1 0