Page 424 - Planter og tradisjon

eller stuva fot eller arm»; Herdla, Evanger, Evanger; Vik). Modne bær på brennevin:
e
«for trote t.d. i handleden» ). - «Enebærolje Bærum, Elverum. Einebærolj : Hurdal, Grue,
kjøpt på apotek, kurerte et stivt kne» (Ren­ N. Rana. - «Briskesmørju til inngnidning i
nebu). - «Briskesmørju på verk og når man huden mot gikt» (Uvdal). - «Olje av eine­
hadde slått seg, og på sår og svulster. Om bær til inngnidning mot verk» (Aurland).
man hovnet opp på armer eller bein, reiv Mot forkjølelsessykdommer ble einer mest
man opp briskerøtter, kokte dem i vann og tatt som avkok av bærene. Dette er notert
drakk kokevannet. En gammel kone fortel­ fra Rakkestad; Eidskog, Romedal; Oddernes,
ler at hun ble helt helbredet en gang av Tveit; Hornindal; Haram, Surnadal, Vest­
denne medisin» (Uvdal). - Også bærene på nes, Voll MR, 'Romsdal'; Geitastrand; N.
sår: «Bra mot sår, især brandsår. Bærene ble Rana; Nordreisa. Noen eks. : «Briskebær ris­
tørket og finmalt og strødd på såret» (Nes tes, kokes, uttrekket mot krim» (Hjartdal :
Ak). - «Einerbær ble støtt i en morter og Tuddal). - «Folk her sverger til en mikstur
blanda sammen med tjære, det var et ypper­ laget av einerbær, tyttebærblader og kandis­
lig middel for sår og skader» (Randesund). sukker» (Oddernes). - «Einebær ble spist
- «Ein koka brakabær med fløyte; det hele, enkelte ganger også kokt. som middel
hadde ein på sår ifrå gamalt» (Suldal). - mot forkjølelse» (Tveit). - «Einebærte likte
«Enbærolje var bruka mykky før te mellesin mor godt, den gav ho oss og når vi var for­
før magaverk å mangt ainna» (Tingvoll). kjølte» (Hornindal). - Også profylaktisk:
- «Enerbærolje var heimelaga og mykje «Når dei om våren kom opp på fjellet,
brukt til å grøe sår med» (Oppdal). - skulle dei drikke to store kopper sterk spra­
«Knust einbær utrørt i linolje ble lagt på kjelåg, då blei dei ikkje forkjølte heile det
brannsår» (Mosvik). året» (Vik). - «Einebær mot astma og for­
Når einerlåg ble brukt til h&rvask, som kjølelse» (Vestnes). - «Einebærlog var god
nevnt ovenfor, var det fordi det ga god lukt mot farang, krimsjuke, vondt for bringa»
og ikke minst fordi en mente at det var godt (Voll). - «Mot forkjølelse og astma» (Gei­
for håret. Det skulle hjelpe mot håravfall og tastrand). - «Te av tørrede modne enebær
flass. Også mot andre hudsykdommer kunne mot kikhoste» (Nordreisa). - Sjeldnere
lågen bli brukt til vask, f. eks. : «Einlaug til skulle de spise bærene som de var (Tveit).
vask mot hudsykdom og håravfall» (Mos­ «Mot forkjølelse skulle en spise ett einebær
vik). - Te av bærene ble brukt til vask mot før ste dag, to neste osv. opp til syv, derpå
eksem og utslett (Åsnes; også i Bjugn var ein­ tilbake til ett. Lærte det av bestemor, f. ca.
bær middel mot eksem). - På utslett kunne 1 8 40. Ved Stavanger var denne kuren vanlig
en også bruke salve av søt fløte kokt med kjent og brukt omkring 1 9 00-19 1 0 » (Stav­
bærene (Tjølling). - «Graut av havremjøl anger). - Eller kokt i melk: «Mot ondartet
og einelaug mot 'ros'» (Roan). kjøld i kroppen ble einebær kokt i melk sam­
Som middel mot gikt har einer vært brukt men med pepper» (Eid MR). «Enebær ble før
mange steder. Kuren har vært av forskjellig kokt i melk, middel mot forkjølelse og kik­
art. Således kunne bærene bli spist som de er: hoste» (Otterøy). - Også mot forkjølelses­
«Blå modne brusbarber er bra for gikt. En sykdommer var einebærolje et godt middel
tar først 'to be rer' og øker med ett hver (bl. a. Vågå). - «Fy kvæv å kolda kan ein
dag til det blir 1 5 , og vender så tilbake med hjælpa seg mæ einebærolja, men fy døen
ett mindre hver dag, så kuren tar en måned» hjælpe kje ei gong brennevin» (Voss; bruken
(Åmot). Også i Høyland ble bærene spist av ordet einebærolja er overraskende, fordi
mot gikt. Eller avkok av bærene skulle drik­ det ikke heter eine på Voss). - «Tørket ein­
kes: «Bærene samles i august-september, tør­ ber og einberolje mot sterk forkjølelse»
kes og kokes i vann» (Trysil; drukket som te (Mosvik). - Også treak ble regnet som god
også i Lyngdal, Høyland, Bolsøy). Einerlåg mot forkjølelse og vondt i halsen. - «Det
til bad var vanlig og er til dels fremdeles ble kokt hostesaft av briskebær blandet sam­
brukt (St. Elvdal, Tynset, Åsnes; Rollag; men med lakris i honning» (Tjølling).

409