Page 423 - Planter og tradisjon

et husmiddel som man hadde i huset til en­ uttrykkelig at det var av bærene denne oljen
hver tid og det ble meget brukt. - I gamle ble laget, men til dels kan det ha vært av
dager brukte gudbrandsdøler å komme til kvister med bær på. (På den annen side hen­
Numedal for å selge briskesmørju som de der det også at det er den egentlige einer­
hadde laget» (Uvdal). oljen, briskesmørju, som blir kalt einerhær­
«Johannes Neset var oppe i seterliane til olje, selv om den egentlig er destillert av
Bustrok å henta brisk og koka briskolje. Han veden.) Noen eks.: «De laget en slags olje
brente den i mile, som når de brenner tjære. av enerbær» (Hurdal). - «Einebæra kokte
Da stod han og vifta forat olja ikke skulle de einebærolje av og solgte. Den skulle vera
ta fyr, for den var ekstra eldfem. Den ble bra mot brudd og slag på ymse lemmer»
brukt som medisin Mde utvortes og innvor­ (Vågå). - «Einbærolje har vært brukt mot
tes» (Drangedal). - «I gamle dager segjest forkjølelse, men har visst vært ansett som
det at dei brende briskesmørju. Framgangs­ universalmiddel også» (Vågå). - «Dei pressa
måten var som tjørebrenning i gryte» (Tinn). oljen av einerbær og brukte det til å smørja
- «Briskesmørju blir koka ut som tjøru, av på beinhrot» (Bjerkreim). - «Av brakaberi
bær» (Kviteseid). - «For fleire år attende var det koka braka-ulja. Kor det gjekk fyr
( skrevet 1 9 44) hadde me ei gjen te som var seg hev eg lite greida på. Men braka-uljo var
dårleg i kneet. Eg fekk då det rådet av gamle nesten lyv for alt mogelegt» (Kinsarvik). -
folk i Rauland at eg skulle brenne einertjøre «Enberolja, destillert» (Singsås). - «Folk
til å smørje kneet med. Framgangsmåte: laget selv einebæroljen» (N. Rana). - I noen
Hogg upp ved av einer, stapp full ei gryte tilfelle har et ganske enkelt avkok av bærene
av veden, kvelv gryta på ei steinhelle, klin vært kalt einer- (briske-) bærolje. Einerolje er
leir rundt kanten så det berre er att ei liti også blitt kjøpt på apotek og brukt etter
opning, elda rundt gryta på alle sidor. Tjøra folkemedisinske tradisjoner.
vil då sige ut opningi, so ein fær samla den Til den rene trolldomsmedisin hører det at
i ein kopp. Seinare rødde eg med ei gamall eineren som regel var en bestanddel i '9 slag
kvinne frå Hjartdal. Ho kjende godt same ved'. Her skal bare gis ett eksempel (sml.
rådi. Der kalla dei det briskesmørju» (Rau­ s. 7 4): «Ein annan gamal rådgjerd vart
land). brukt i ymse høve. Dei tok kvist frå 9 ymse
Alle de opplysningene som er gjengitt her, tresorta, koka saman te lau, som den sjuke
og som viser at oljen ble tørrdestillert ut av skulle lauge seg i. Det vart helst brukt mot
veden, stammer fra Østlandet med T ( opp­ vattersott og valk. Ei burtimot 90 år gamal
lysningene fra Grue, som er referert ovenfor, kone fortalde meg at hennes mor brukte
beskriver en vanndampdestillasjon). Formo­ disse råder med god verknad. Den skulle også
dentlig er det omtrent samme fremgangsmå­ ha vore bruka mot den f årlege farsotta som
ten det siktes til når det heter fra Haus: dem her kalla hardklenheta (poliomyelitt).
«Når krøter var sjuke, laga dei eine-smitl. Treslaga var fyrst og fremst ener, det er
Einen skulle helst vera slik med bær. Smitlet helsebot i den, brukes både som drikk og
gav dei beisti i knoda eller drikka eller slo vask. Hægg, kjissved [Daphne], rogn, older
det i dei» (Haus). Eller fra Romsdal: «Av og vidje. Husker. ikke de andre. Bjørk og osp
røttene koktes enerolje». Men en får inn­ var visst også med, så en lysegrøn tresort
trykk av at det er bare i He, 0 og T at som vokser på elveøra, den vet jeg ikke navn
denne oljen er blitt laget vanlig og i større på [må være TamarixJ» (Oppdal 1 9 39).
stil, selv om 'smitl' både av einer og av andre På disse forskjellige måtene ble eineren
treslag nok leilighetsvis kan være blitt brukt brukt mot en lang rekke sykdommer, nesten
i folkemedisinen andre steder også. alle:
Mer uvisse og ufullstendige opplysninger Utvortes ble den brukt mot vrid, brudd og
om einerbærolje fins fra mange andre steder, slag, enten som briskesmørju (Kviteseid),
fra alle kanter av landet så langt nord som einebærolje (Vågå; Bjerkreim), eller låg (Tys­
til Rana. I disse tilfellene blir det til dels sagt nes, «til å smyrja med når ein hadde rengt

408