Page 422 - Planter og tradisjon

- «Når det hadde vært smittsom sjukdom vera god for alt mogleg, heitte det. Eg kan
i eit hus, brende dei eine for å drepe smitta. hugse at grannen vår kjøpte eit glas for å
Når eit fantefølge hadde vært på garden, og kurere ei ku som stod att med etterbyrden.
sete på benker og stoler, kveikte dei ei einer­ Men det verka ikkje. Prisen var 1 øre pr.
buske og drog over plassene dei hadde sete gram» (Folldal). - «Brusa brukte vi til å
på for å rense dei» (Eid SF). - «Mot smitte brenne bruseolje av i gamle dar. Vi hakket
kunne ein hava tjære på omnen, eller ein opp brusen, fingertykke kvister med bar og
kunne røyka (elda) med tjære og eine» bær, i ca. en tomme lange biter, pakket dem
)
(Velfj., sml. Archangelica . Lignende gjel­ i en tom tønne, la noen større kvister øverst,
der mange andre steder. og satte tønnen med åpningen ned over en
En mann som i 1 8 5 7 ble innlagt på spe­ gryte fylt med vann på en jernring som pas­
dalsksykehuset i Bergen, fortalte senere at de set inn i gryten og som rakk litt innenfor
pleide å røke med einer der for å døyve luk­ kanten av tønnen. Vi hadde fingertykke
ten. brusekjepper mot kanten av jernringen, så det
Troen på at røking med einer skulle de­ ble en rist av brusekjepper som holdt alle
sinfisere, kan folkemedisinen ha fått fra kvistene i tønnen oppe. Tønnen måtte passe
skolemedisinen i eldre tider. På den andre si­ til gryten, så at det ble tett. Fra tønnens øvre
den virker det som om skolemedisinen tok ende gikk et rør på et par meter langs en tre­
den opp igjen fra folkemedisinen i 1 8 00-tal­ renne hvori rant vann. Så var det bare å fyre
let (sml. Reichborn-Kjennerud 1 9 40:28-29). under gryten og holde den jevnt i kok. Dam­
Foruten ved røking kunne eineren verne pen fortettet seg og ble til enerolje, bruse­
mot smitte på andre måter, f. eks. ved at en olje. Den var sterk så det luktet lang vei av
hadde noen bær i munnen; da kunne en trygt den. Det var sagt at apoteket kjøpte oljen,
gå inn til syke (Enebakk; Spangereid). Også men jeg kjenner ikke til at noen solgte til
å drikke einerlågen skulle forebygge smitte apoteket; det var mest til husbruk. Det var
(N. Rana). gammel skikk å destillere slik olje» (Grue).
De viktigste måtene som eineren ble brukt «Før i tiden laget de briskeolje i likhet med
på, som medisin, var ellers : Låg; den skulle tjærebrenning i det små, og visstnok kun til
helst lages av kvister som det var modne bær husbehov. Det ble omtalt av far og bestefar»
på. Bær; de kunne en sjelden gang bli spist, (Vang 0).
men oftere ble det laget te av dem, friske «Briskesmørju ble brent av briskegreiner på
eller tørket, eller de ble satt på brennevin. liknende måte som man brenner tjære i en
Salve ble laget av bær kokt med søt fløte mile. En gammel mann, som selv flere gan­
(Tjølling; Randesund; Suldal), sjeldnere ger har vært med å brenne briskesmørju, for­
blandet med tjære. Einerolje; dette og lig­ teller: Briskegreiner ble renset for bork og
nende navn (brisk-, bruse-, -olje, -smørju, bar og oppskåret i små stykker. En stor jern­
-smitl o. a.) har vært brukt om noe forskjel­ gryte som man hadde til dette bruk, ble fylt
lige saker, men den egentlige eineroljen var med disse briskepinnene, og så ble gryta med
vunnet ved en tørrdestillasjon. Å lage denne innholdet kvelvet på en steinhelle, slik at det
olje var noe av en husindustri på sine steder ble noenlunde tett. Steinhella var på forhånd
i Gudbrandsdalen, og folk derfra solgte den gjort i stand med leire, slik at den var hul og
på gårdene over store deler av Østlandet (sml. dypest i midten, hvor det var boret et hull
0. Rønningen 1 9 36). Men den har også vært gjennom steinhella for at briskesmørju kunne
laget andre steder. Noen eksempler på frem­ renne ut og bli oppsamlet. På kanten av
stilling og bruk av einerolje: gryta laget man et hol, slik at briskeveden
«Einbærolje har vore bruka i Folldal. Det her kunne antennes. Når det var blitt passe­
var gudbrandsdøler som brende oljen og så lig varme, stengte man holet i grytekanten,
gjekk dei over til Folldal og seide vara si. og av varmen inne i gryta begynte nå briske­
Den siste eg kan hugse, gjekk for om lag 35 smørju å renne ut av briskeveden og kom ut
år sidan (skrevet 1 9 39). Einbæroljen skulle gjennom holet i steinhella. Briskesmørju var

407