Page 420 - Planter og tradisjon

Ved brygging av vanlig maltøl måtte først det. Det måtte gjære litt. Det nyttedes ofte
og fremst alle kar gjøres grundig rene med i stedet for melk til grauten, eller som sål av
einerlåg, og dernest ble gjerne slik låg, ofte flatbrød til kveldsmat, men også som juleøl»
i store mengder, brukt i ølet. Fremgangsmå­ (Gjerstad). - «Einerøl brygges av bærene
ten er beskrevet flere steder i litteraturen (for med gjær og sukker og humle til» (Bakke).
Syvdes vedkommende inngående av Nordal - «Einerbæra til å laga øl av (meir sjeldan).
1941 ). Her bare noen få tilføyelser: «Bak Det skulle vera så godt for sjuke magar at
som ein brukar i ølbryggingi, skal helst vera det vart mest rekna for medesin. Hadde
av brisk med mykje bær på. Det skal vera ein orm i endetarmen, var einebærølet ap­
til å setja frisk smak og fylla ut til tjukkare, parte» (Lindås). - «Sprakabær ble kokt i
kraf tigare og næringsrika re øl. Ølet held seg vann, og kokevannet ble tilsatt sukker og
og lenger ved tilsetning av bak, og skal vera gjæret. Bruktes til sommerdrikk» (Aurland).
bra for helsa» (Kviteseid). - «Briskebak - «Millom dei 'kondisjonerte' i bygdi var
brukes i maltølbryggingen» (Hjartdal: Tud­ det vanleg å laga einebærøl til torstedrikk og
dal). - «Dei bruka logen til øl når dei laga til borddrikk på middagsbordet. Det var frisk
maltøl. Brisk med mykje bær på var då best» eine dei brukte til brygget. Bøndene laga det
(Seljord: Åmotsdal; også Åseral). - «Fine aldri» (Førde). - «Før bruktes av og til
einerbusker, helst med blåe bær, la dei i øl­ einebærøl. Det bryggedes på samme måte som
kjæret» (Forsand). - «Greiner av frisk maltøl, men her var det knuste einebær i ste­
sprakje, med baret på, ble kokt i maltølet for det for malt. Der måtte tilsettes humle. Det
at det skulle holde seg bedre og ikke surne var svært friskt og velsmakende, men lite
så fort» (Aurland). - «Folk brukar friske holdbart, hadde lett for å surne» (Hafslo).
einebuskar nedst i bryggesåen som dei silte - «Finnan koka enbær og stella te øl tå
maltet (drevja) gjennom. Dei kokar einelog døm. Det er hellsamt» (Tydal).
og tørner over maltet etter kvart som dei Einebærøl har vært laget på mange flere
tappar av vørteret. Dette hev vore gjort so steder enn de som er nevnt her. I de tilfellene
lengje folk veit om» (Haram). - Einelaug hvor det ble satt til sukker, kan en gå ut fra
hadde de i røstekaret og gjærkaret når de at fremgangsmåten er forholdsvis ny.
brygget (Korgen). Til dels heter det også uttrykkelig (som
Folk har også laget en gjæret drikk, en i Førde, nevnt foran) at det bare var de 'kon­
slags øl av einebærene uten malt, - eine­ disjonerte' som laget denne drikken. Men
bærøl, briskebærøl, bruseøl. Eks.: «Øl av like utvilsomt er det at iallfall på sine steder
bresk med bær på, kokt til låg, + sukker og har einerbærølet lange og stedegne tradisjo­
gjær» (Hobøl). - «Til jul laget de breskeøl» ner i bygdene.
(Bærum). - «De laget bruseøl til jul. I 1954 Einebærene har folk også brukt til en
ble det servert bruseøl på en kafe i Trysil, ugjæret drikk, som te eller kaffe. Stundom
hvor de laget det selv» (Stange). - «Dei har dette hatt karakteren av medisin (se
støypte øl av bæra: Knuste bæra og slo vatn nedenfor) eller iallfall vært regnet som godt
på og lot det stå ei tid. Den logen dei da for helsen, men of test har det vært brukt
fekk, lunka dei på og sette på gjær. Det vart som en vanlig drikk. I det foreliggende ma­
godt øl» (Skjåk). - «For 50 år siden brygga teriale er det mange notater om dette, men
dei øl av briskebær. Det var svært godt» (V. ingen nord for Trøndelag. Noen eks.: Fra
Slidre). - «Sirup av nedkoka briskebak med Spydeberg nevner Wilse (1779) at einerlåg
malt i» (Rauland; uvisst hvordan dette ble er bra å drikke til barkebrødet «for at hindre
brukt). - «Briskebær brygga dei øl av. I det sidstes Usundhed», men noen tradisjon
stevet står: 'Råmon i Rustinut han tullar so om denne drikken later ikke til å finnes der
fint i honne, so bryggjar han øl av briskeberi, nå lenger. «Dei kokte te på brusbær. Den
so godt som bonden av konne'» (Seljord). modne brukte dei som ho var, men den
- «Av einebæra laget de øl. Bærene tørredes grønne brente dei som kaffe først. Det var
og knustes med stort kjøllve på bagstebor- gode saker, sa N.N. » (Elverum). - «Ein-•

405