Page 419 - Planter og tradisjon

eller tap av synsevnen. I 1941 var det et til­ treak - var mykje i bruk på stølane. Briske­
felle i Fredrikstad, hvor en mann for en tid bæra var knust og utløga, og løgen ihopkokt
ble blind, visstnok som følge av at han hadde til den vart so tjukk og hard at dei kunne
røkt einerbast. Men det later ikke til at folk rulle den saman i skaft (stenger), treakskaft.
i Norge ellers har noen erfaring om slik Dette treakket var so ualmindelig godt. Dei
virkning av eineren. - Når gutter skal røke, blanda gjerne i lite sukker og fløyte, so vart
er det of te slik bast de forsøker seg på. det endå bedre. Og so skulle det vera so sundt.
A koke inn saften av einebærene til treak Briskebæra vart fyrst kokt lenge og sidan
har vært ytterst vanlig, men bare i et begren­ knust og so kokt att og sila. Men finaste tre­
set område, nemlig oppe i dalene på Østlan­ akket vart når dei ikkje knuste bæra, men
det (se også Hanssen 1933). Det foreligger berre koka ho ut, men det vart so mykje ko­
til dels utførlige notater fra: Folldal; Etne­ king då» (V. Slidre). - «Før i tida plukka
dal, N. og S. Aurdal, Vang, V. og 0. Slidre; surne so mykje briskebær innpå fjella [formo­
Hemsedal, Nes, Uvdal, Al, og dertil, som et dentlig til treak] at dei måtte klyvja dei
isolert tilfelle, et notat fra Vossestr. Noen heimatt. Far hans N.N. var ein gong innpå
eks.: «Ble solgt i stenger innpakket i never» fjellet og hadde alt fylt to sekkjer . . . [ så møt­
(Folldal). - «Vart brukt både som ghe og te han huldra] » (Gol). - «Man samlet inn
salsvare» (Etnedal). - «Treak ble fremstilt modne bær og kokte dem i vann, silte av
i hvert hus av blå briskebær, som koktes inn skinnet og fikk en slags deig, som man formet
med vann til en tykk, brun sirup og tilsattes som et skaft, treakskaft. Til omslag bruktes
kandissukker og litt fløte. Sies å være utmer­ fin bjørkenever. Gutter skaffet seg ofte en li­
ket for all slags vondt i halsen» (N. Aurdal). ten ekstra skilling ved å selge disse» (Hemse­
- «En mann ved Reinli laget brisketreak for dal). - «Treak var svært vanlig i eldre tid.
salg» (S. Aurdal). - « I allfall før i tiden ble Gama! skikk at dei skulle spendere treak på
de modne bærene av brisk brukt til fremstil­ kvarandre ved kyrkja nyårsdagen» (Hemse­
ling av lakrits, treakk, 'briskjetreakk'. Som dal).- « Ble kokt av sukker og fløte og briske­
smågutt lærte jeg fremstillingen av en inn­ bær» (Nes B). - Treak kunne også lages av
flyttet familie fra Hemsedal, hvor det for kreklingbær, av bjørkesøvju, og sisselrot
5 0-60 år-siden [ skrevet 19 3 8 ] var en hel (Uvdal, se Polypodium). - «Det var især
liten hjemmeindustri. Man sanket modne bær borni som henta briskebær, men dei voksne
i sekkevis utover høsten og gikk så senere ut laot no vera med å koke treak. Det var eit
på vinteren i gang med fremstillingen; bær­ langt arbeid, og det øydest mykje ved, so
ene tålte godt lagring i lengere tid. De ble ofte måtte borni sjølv finne saman ved til
først sundstampet med en svær trestamp og kokingi. Når treakket var ferdigt, gjekk
så sammen med vann kokt i lengere tid i en borni kring på gardane og seide. Det treng­
stor, ca. 100 I kobberkjel, hvoretter massen dest nesten ikkje sukker til brisketreaket»
ble silt og innkokt til en passende tykk kon­ (Ål).
sistens, formet i stenger, oppdelt i passende Som det går frem av de siterte eksempler,
stykker, innpakket i et stykke frisk bjørke­ har treak-kokingen spilt en ganske stor rolle
never, og solgt for 6 skilling (20 øre) per både for barn og voksne i dalene på Østlan­
stykke» (Vang 0). - «Den einaste [bærsor­ det, mest oppmot fjellet, og til dels for salg.
ten] som vart sanka i større mun, var briske­ - Utenfor dette området fins det ytterst
bæra som ein kokte brisketreak av. Det var få notater, f. eks.: «I Myrkdalen kokte dei
mange som drog til fjells att seint om haus­ treakkel av sprakabær. Ho Brita-Las-Brita
ten for å plukka briskebær og koke treak. hadde alltid ei skaol med treakkel ståande
Det er sikkert ein gama! skikk. Den var god på fotafjølne» (Vossestr.). - I Syvde var
for mange ting, og so var ho so framifrå god. 'treakkel' vel kjent tidligere, men uvisst hvor
Det har og vore kokt og laga til treaksaft til den ble laget.
salg på krambua» (V. Slidre). - «Treak - Einer har vært uunnværlig ved ølbrygging
dei kalla det og brisketreak og briskebær- over hele landet (bl. a. Nordland 1969).

404