Page 418 - Planter og tradisjon

praktisk erfaring, men til dels også en magisk alle slags kopper, især melkekopper, f. eks.
tankegang. Noen eksempler: «Dunker for melkbonker, ostkjarrål, en stor tresil full­
saltmakrell ble alltid rengjort med enerlåg» stappet med fint granbar i hullet til å sile
(Kråkerøy). - «Bruse var rensningsmiddel melk gjennom, melkstaver og melkbøtter, o.a.
for saltebaljer, smørspann og andre trekjer­ Einlaugen var den sikreste. Det lå også den
rel. De store bryggekarene skulle bruses før tro i de gamle at trolldom ikke hadde noen
jul. Da kokes alltid bruselåg, som fylles i makt over innholdet i kopper som var ren­
tønder og kar. Og da får man alltid en ren gjort med einlaug» (Leksvik). - «Dei trong
og god lukt og øllet får ingen dårlig smak» mykje einlaug medan dei brukte trekoppar
(Rømskog). - «Alle smørkopper, ostekop­ å sila mjølka i. Dei slog einlaug i ei trebunke,
per og mjølkkopper ble vasket i kokende ene­ sette ei ny tombunke ovanpå og slog einlaug
laug før de ble tatt i bruk, for å ta bort all i. Soleis vart det ein høg stabel bunkor med
usmak. Det hette å enlau-basa koppen» (St. kokheit einlaug, som sto og dampa, so hun­
Elvdal). - «Brukes nå til rengjøring av tre­ kone eller trøga vart friske og reine» (Malm).
kar, butter, saltbaljer. Det kalles å døje - «Einen ble brukt i den tid melken ble silt
kjøreller» (Åsnes). - «Einlaug var heilt i tretråg. Da ble det alltid kokt eine og 'trå­
umissande til å halde alle slags trekoppar gan' ble vasket grundig i einlåg for hver gang
godtevjuge. Den var meir nytta enn soda og de skulle brukes (tråg og låg, ikke traug og
vaskepulver er no» (N. Fron). - «Ei kjer­ laug)» (N. Rana).
ring brukte å vælve de breskebakte mjælke­ Foruten til trekjøreler kunne einerlåg også
koppane over dohølet» (Modum). - «Det bli brukt til gulvskuring og annen rengjøring
me helst brukar brisk til her i bygdene, er til i huset, derimot var det vel sjelden at den ble
å gjera rein trekoppar. Me 'kokar bak'. Er brukt til «vask av yttertøy og til å bade i »
·
det sers vandt å få koppane reine, t .d. holkar (Rødøy). - «Lågen ble brukt når d e badet»
som hev vore rakefisk i, so kokar me 'stein­ (Drangedal). - «En vasket seg i lågen»
bak'. Då tørner me kokande bak i holkane (Tynset).
og slepper heite steinar uppi» (Rauland). - Til hårvask har einerlåg vært populær
« S prakelog var det beste som fanst til å vaske over hele landet. Of test ble det vel gjort
smørhalkor, allslags mjølkekjerald, trog som fordi einerlågen har en god lukt, men svært
dei salta kjøtt i, og alle kjerald som vert ofte ble det også sagt at det hjalp mot hårav­
bruka til ølbryggjing» (Modalen). - «Log av fall og i det hele tatt styrket håret.
eine, eine-bak, vart alltid (og er endå mykje) Til farging kan eineren ha vært brukt tid­
nytta når dei skulle gjera reint kjørler. Ser­ ligere, men av dette er det lite levnet i lev­
e
leg då mjølkebinnj : Strokk, ask, ambar, ende tradisjon. «Barken av røttene ble brukt
hylkje, kaggje, ause, bursk o. a. Det lukta til farging. Den aller ytterste døde bark ble
friskt av baka kjørler» (Førde). - «Grøn tatt vekk og den rødaktige bark som da kom
fin eine, helst bæreine, vart nytta til einelåg. tilsyne, ble brukt; den ga en blid lyserød
Dei ga einen eit oppkok med vatn. Einelog farge» (Romedal). Se også Fargeplanter
vart ofte brukt til 'baking' av trekjøreld (s. 63).
(rjomestrokker, kinner, øltynner, bryggjar­ Ved røking av kjøtt og flesk, pølse, fisk,
såar o.s.b.) for å få desse reine og tette. Den sild og rogn har einer vært brukt i alle deler
kokheite lågen vart slegjen i kara som der­ av landet.
etter vart tildekte med eit tjukt klede» I tobakksknappe tider har ikke få forsøkt
(Syvde). - «Ænlau te å gjerra ræn tre­ å røke einerbast som surrogat, kanskje sær­
koppa me, t.d. mjølkringå. Fiskbøtta å øl­ lig under krigen 1 9 1 4 -18, skjønt den er
kagga e au jesvint å få ræn mæ ænlau» besk og svir på tungen. (Einerbark brukt som
(Tingvoll). - «Eg vil tru at det framleis fins tobakk er nevnt allerede av Wilse, Spyde­
mange kjerringar som vaskar kjøttstampane berg, tillegget 1 7 8 0 : 3 7 .) Fra andre land er
sine med einlaug» (Hemne). - «Einlaug var det kjent at å røke einerbast kan virke på
i gamle dager uunnværlig til rengjøring av øynene og føre til forbigående nedsettelse

403