Page 418 - Planter og tradisjon
P. 418

praktisk erfaring, men til dels også en magisk  alle  slags  kopper,  især  melkekopper,  f. eks.
         tankegang.  Noen  eksempler:  «Dunker  for  melkbonker,  ostkjarrål,  en  stor  tresil  full­
         saltmakrell ble alltid rengjort med  enerlåg»  stappet  med  fint  granbar i  hullet  til  å  sile
         (Kråkerøy).  - «Bruse  var  rensningsmiddel  melk gjennom, melkstaver og melkbøtter, o.a.
         for  saltebaljer,  smørspann og andre  trekjer­  Einlaugen var den sikreste. Det lå også den
         rel.  De store bryggekarene  skulle  bruses  før  tro i  de gamle at trolldom ikke hadde noen
         jul.  Da  kokes  alltid  bruselåg,  som  fylles  i  makt over innholdet i  kopper som var ren­
         tønder og kar. Og  da  får man alltid en ren  gjort med einlaug»  (Leksvik). - «Dei  trong
         og god lukt og øllet får ingen dårlig smak»  mykje  einlaug  medan  dei  brukte  trekoppar
         (Rømskog).  - «Alle  smørkopper,  ostekop­  å sila mjølka i. Dei slog einlaug i ei trebunke,
        per og mjølkkopper ble vasket i kokende ene­  sette ei ny tombunke ovanpå og slog einlaug
         laug før de ble tatt i  bruk, for å ta bort all  i. Soleis vart det ein høg stabel bunkor med
         usmak. Det hette å  enlau-basa koppen»  (St.  kokheit einlaug, som sto og dampa, so hun­
         Elvdal). - «Brukes nå til rengjøring av tre­  kone eller trøga vart friske og reine» (Malm).
         kar,  butter,  saltbaljer.  Det  kalles  å  døje  - «Einen ble brukt i den tid melken ble silt
         kjøreller»  (Åsnes).  - «Einlaug  var  heilt  i tretråg. Da ble det alltid kokt eine og 'trå­
         umissande  til  å  halde  alle  slags  trekoppar  gan' ble vasket grundig i einlåg for hver gang
         godtevjuge. Den var meir nytta enn soda og  de skulle brukes  (tråg og låg, ikke traug og
         vaskepulver  er  no»  (N.  Fron). - «Ei  kjer­  laug)»  (N.  Rana).
         ring brukte å  vælve de breskebakte mjælke­  Foruten til trekjøreler kunne einerlåg også
         koppane  over  dohølet»  (Modum).  - «Det  bli brukt til gulvskuring og annen rengjøring
         me helst brukar brisk til her i bygdene, er til  i huset, derimot var det vel sjelden at den ble
         å  gjera  rein  trekoppar.  Me  'kokar  bak'.  Er  brukt til  «vask av yttertøy og til å  bade i »
                                      ·
         det sers vandt å få koppane reine, t .d. holkar  (Rødøy). - «Lågen ble brukt når d e   badet»
         som hev vore rakefisk i, so kokar me 'stein­  (Drangedal).  - «En  vasket  seg  i  lågen»
         bak'.  Då tørner  me kokande  bak  i  holkane  (Tynset).
         og slepper heite steinar uppi»  (Rauland). -  Til  hårvask  har  einerlåg  vært  populær
         « S prakelog var det beste som fanst til å vaske  over  hele  landet.  Of test  ble  det  vel  gjort
         smørhalkor, allslags mjølkekjerald, trog som  fordi einerlågen har en god lukt, men svært
         dei  salta  kjøtt  i,  og  alle  kjerald  som  vert  ofte ble det også sagt at det hjalp mot hårav­
         bruka til ølbryggjing» (Modalen). - «Log av  fall og i det hele tatt styrket håret.
         eine, eine-bak, vart alltid (og er endå mykje)   Til farging kan eineren ha vært brukt tid­
         nytta når dei skulle gjera reint kjørler. Ser­  ligere, men av dette er det lite levnet i  lev­
                          e
         leg  då  mjølkebinnj :   Strokk,  ask,  ambar,  ende tradisjon. «Barken av røttene ble brukt
         hylkje,  kaggje,  ause,  bursk  o. a.  Det  lukta  til farging. Den aller ytterste døde bark ble
         friskt  av  baka  kjørler»  (Førde).  - «Grøn  tatt vekk og den rødaktige bark som da kom
         fin eine,  helst bæreine,  vart nytta til einelåg.  tilsyne,  ble  brukt;  den  ga  en  blid  lyserød
         Dei ga einen eit oppkok med vatn.  Einelog  farge»  (Romedal).  Se  også  Fargeplanter
         vart  ofte  brukt  til  'baking'  av  trekjøreld  (s. 63).
         (rjomestrokker,  kinner,  øltynner,  bryggjar­  Ved  røking  av  kjøtt og flesk, pølse,  fisk,
         såar o.s.b.) for å få desse reine og tette. Den  sild og rogn har einer vært brukt i alle deler
         kokheite lågen vart slegjen i  kara som  der­  av  landet.
         etter  vart  tildekte  med  eit  tjukt  klede»   I tobakksknappe tider har ikke få forsøkt
         (Syvde).  - «Ænlau  te  å  gjerra  ræn  tre­  å  røke  einerbast som  surrogat,  kanskje  sær­
         koppa  me,  t.d.  mjølkringå.  Fiskbøtta  å  øl­  lig under  krigen  1 9 1 4 -18,  skjønt  den  er
         kagga  e  au  jesvint  å  få  ræn  mæ  ænlau»  besk og svir på tungen. (Einerbark brukt som
         (Tingvoll). - «Eg vil  tru at det framleis fins  tobakk  er  nevnt  allerede  av  Wilse,  Spyde­
         mange kjerringar som vaskar  kjøttstampane  berg,  tillegget  1 7 8 0 : 3 7 .)  Fra  andre  land  er
         sine med einlaug»  (Hemne). - «Einlaug var  det  kjent  at å  røke  einerbast kan  virke  på
         i  gamle  dager  uunnværlig  til  rengjøring  av  øynene  og  føre  til  forbigående  nedsettelse

                                                                                       403
   413   414   415   416   417   418   419   420   421   422   423