Page 417 - Planter og tradisjon
P. 417

det einaste grøne dei kunne finne då, var top­  kaivar med, i staden for skuma mjølk»  (Aur­
         pen av småeinen, såframt dei ikkje braut seg  land).  - «Husmenn  som  hadde  lite  mjølk,
         inn i  eit  plantefelt,  då. - Sauene er mindre  brukte  einlåg  til  kalvedrikk»  (Eid  MR).  -
         hardføre  enn  geitene  og  kan  ikkje  gå  så  Lignende  er  notert  fra  Sørlandet,  Tynset,
         mykje ute i all slags ver som desse. Men bøn­  Trøndelag.
         dene  passar  gjerne  på å  ha nokre  einevelter   «Mjølkeskåler og andre kjerald vart vaska
         liggjande  i  tunet  om  vinteren,  og  av  desse  i  einelåg  når det var om å  gjera at dei vart
         tok dei eit par gonger i veka nokre einekagar  goddemte.  Kom  det  ikkje  noko  ureinske  i
         og  hatt  på  grindane  rundt  sauegardane  om  vatnet, vart det slege opp i sultbytta og gjeve
         dagane.  Sauen  tok  oftast  fatt  på  einebaren  krøtera.  Både  kyr og  geiter  fekk  slikt  sult­
         med god appetitt. Det vart hevda at smalen  vatn  når  dei  kom  heim  om  kveldane  om
         ikkje  heldt  seg  frisk dersom han ikkje  fekk  sumaren. Om vinteren var det serleg mjølke­
         eine om vinteren.  I alle fall såg det ut til at  dyr  som  fekk.  Helst  skulle  det og vera  litt
         for  mykje  inneliv  tok  på  humøret  deira,  salt  med  i  vatnet.  Det  var  frisk  eine  ein
         ettersom  dei  då  vart  så urolege og  ille  mot  koka til ein hadde kokt krafta ut, det var da
         kvarandre  at dei både  beit og stangast stor­  ein brun låg. - Einelåg kunne og verta kokt
         parten av  dagen»  (Syvde).               einast  til  f6r.  Til  syrpef6ret  til  mjølkekyra
           Stundom ble einerbaret hakket opp og det  var  einelåg  det  vanlege.  Ein  koka  i  ei  stor­
         ble blandet med litt mel eller annet. «Sprake  gryta i gruva. Einelåg hadde og godt ord på
         vart  hakka  og  havt  sildelake  på  til  sauen»   seg til kalvef6r.  Dei  rørde  da litt mjøl  opp
         (Masfj.).                                 i lågen» (Velfjord).
           At einer ble regnet  som et godt  og helse­  Når de  ga  einer  med  saltet  til  kraturene,
         bringende tilskudd  til  f6ret, kommer  særlig  var det vel mest for å spare på saltet, kanskje
         godt frem i forbindelse med einerl/ig,  som er  også  for  smakens  skyld,  men rimeligvis  har
         blitt brukt kanskje enda mer enn  det  friske  også tanken på helsen og kanskje også et ma­
         baret, også på Østlandet. Det er ikke småfeet  gisk  moment  spilt  inn.  «Einerbær  og  einer­
         som  har  fått  lågen,  men  ku  og  kalv.  «De  nåler  var  turka  og  mole  saman  med  salt.
         kokte lubnaste enærn, med eller uten bær, og  Denne  blandinga  fekk  kyrne  ein  gong  um
         lågen ga de til kuene» (Berg Ø; Ås). - «Laug  dagen eller mot ymse sjukdomar» (Elverum).
         av enerkvest på setra til drikke for kua»  (St.  - «Rispa  eine  var  brukt  til  'busleikje':  Dei
         Elvdal).  - «De  kokte  store  gryter  med  blanda salt og mjøl saman med rispa eine og
         briskelåg og ga til kuene. De drakk gjerne og  gav kua når dei lokka ho til beites om mor­
         ble  fete  av  den.  Ble  også  gitt  til  kalvene»   gonen»  (N. Fron). - «Krøttera  skulde  triv­
         (Hedrum).  - «Når  det  gjalt  å  få  kalvene  ast so godt når dei fekk  briskesalt.  Det gav
         i godt hold, brukte de briskelog som f6r. Det  dei kjyro helst um sumaren på stølo. Når dei
         skulle  som  sedvanlig  helst  være  bærbrisk»   hadde  koke  briskelåg,  so la dei  opp  briske­
         (Sandar).  - «'Når  kua  får  einærbærlåg,  er  buskone  til turk  og  so  rispa  dei  av  briske­
         det  som  når  ei  gamal  kjerring  får  kaffi'»  nålene  og  knudde  salt  og  blanda  nålene  i.
         (Sannidal).  - «Einerbær  var  særlig  god  til  Kjyrne fekk ei klype enn tvo både kveld og
         kalver om de var utrivelige. Likeså einerriset.  morgon.  I  briskesalte  blanda  dei  også  ild­
         Man  la einerris  og  einerbær  i  en  gryte  med  mørjo  [Chamaenerion  ang. ] »  (V. Slidre).
         kokende vann med tett låkk over og lot det   Også som kaninf6r er einer blitt brukt at­
         stå natten over. Om morgenen var det brunt  skillig.
         og  kaltes  'låg'.  Fikk  en  kalv  einerlåg  og   Einerl/ig  (bruse-,  briske-,  sprakelog, -bak,
         havresuppe, kunne den unnvære melken når  einebak) har vært brukt over hele landet til
         den var to uker gammel. Den ble trivelig og  vask  av  trekjøreier  for  melkeprodukter,
         blank  på  hårene»  (Høyland).  - «Log  koka  saltebaljer  for  kjøtt  og  fisk,  og  kar  for  øl.
         på sprakebuskar,  helst  med modne  bær,  var  Det ga en frisk og god lukt og ble regnet som
         ein  framifrå  drykk  for kyr  som nett hadde  en  desinfeksjon  som  førte  til  at  matvarene
         kalva»  (Modalen).  - «Logen  til  å  ala  opp  ble mer holdbare. Bak dette har det ligget en


         402
   412   413   414   415   416   417   418   419   420   421   422