Page 417 - Planter og tradisjon

det einaste grøne dei kunne finne då, var top­ kaivar med, i staden for skuma mjølk» (Aur­
pen av småeinen, såframt dei ikkje braut seg land). - «Husmenn som hadde lite mjølk,
inn i eit plantefelt, då. - Sauene er mindre brukte einlåg til kalvedrikk» (Eid MR). -
hardføre enn geitene og kan ikkje gå så Lignende er notert fra Sørlandet, Tynset,
mykje ute i all slags ver som desse. Men bøn­ Trøndelag.
dene passar gjerne på å ha nokre einevelter «Mjølkeskåler og andre kjerald vart vaska
liggjande i tunet om vinteren, og av desse i einelåg når det var om å gjera at dei vart
tok dei eit par gonger i veka nokre einekagar goddemte. Kom det ikkje noko ureinske i
og hatt på grindane rundt sauegardane om vatnet, vart det slege opp i sultbytta og gjeve
dagane. Sauen tok oftast fatt på einebaren krøtera. Både kyr og geiter fekk slikt sult­
med god appetitt. Det vart hevda at smalen vatn når dei kom heim om kveldane om
ikkje heldt seg frisk dersom han ikkje fekk sumaren. Om vinteren var det serleg mjølke­
eine om vinteren. I alle fall såg det ut til at dyr som fekk. Helst skulle det og vera litt
for mykje inneliv tok på humøret deira, salt med i vatnet. Det var frisk eine ein
ettersom dei då vart så urolege og ille mot koka til ein hadde kokt krafta ut, det var da
kvarandre at dei både beit og stangast stor­ ein brun låg. - Einelåg kunne og verta kokt
parten av dagen» (Syvde). einast til f6r. Til syrpef6ret til mjølkekyra
Stundom ble einerbaret hakket opp og det var einelåg det vanlege. Ein koka i ei stor­
ble blandet med litt mel eller annet. «Sprake gryta i gruva. Einelåg hadde og godt ord på
vart hakka og havt sildelake på til sauen» seg til kalvef6r. Dei rørde da litt mjøl opp
(Masfj.). i lågen» (Velfjord).
At einer ble regnet som et godt og helse­ Når de ga einer med saltet til kraturene,
bringende tilskudd til f6ret, kommer særlig var det vel mest for å spare på saltet, kanskje
godt frem i forbindelse med einerl/ig, som er også for smakens skyld, men rimeligvis har
blitt brukt kanskje enda mer enn det friske også tanken på helsen og kanskje også et ma­
baret, også på Østlandet. Det er ikke småfeet gisk moment spilt inn. «Einerbær og einer­
som har fått lågen, men ku og kalv. «De nåler var turka og mole saman med salt.
kokte lubnaste enærn, med eller uten bær, og Denne blandinga fekk kyrne ein gong um
lågen ga de til kuene» (Berg Ø; Ås). - «Laug dagen eller mot ymse sjukdomar» (Elverum).
av enerkvest på setra til drikke for kua» (St. - «Rispa eine var brukt til 'busleikje': Dei
Elvdal). - «De kokte store gryter med blanda salt og mjøl saman med rispa eine og
briskelåg og ga til kuene. De drakk gjerne og gav kua når dei lokka ho til beites om mor­
ble fete av den. Ble også gitt til kalvene» gonen» (N. Fron). - «Krøttera skulde triv­
(Hedrum). - «Når det gjalt å få kalvene ast so godt når dei fekk briskesalt. Det gav
i godt hold, brukte de briskelog som f6r. Det dei kjyro helst um sumaren på stølo. Når dei
skulle som sedvanlig helst være bærbrisk» hadde koke briskelåg, so la dei opp briske­
(Sandar). - «'Når kua får einærbærlåg, er buskone til turk og so rispa dei av briske­
det som når ei gamal kjerring får kaffi'» nålene og knudde salt og blanda nålene i.
(Sannidal). - «Einerbær var særlig god til Kjyrne fekk ei klype enn tvo både kveld og
kalver om de var utrivelige. Likeså einerriset. morgon. I briskesalte blanda dei også ild­
Man la einerris og einerbær i en gryte med mørjo [Chamaenerion ang. ] » (V. Slidre).
kokende vann med tett låkk over og lot det Også som kaninf6r er einer blitt brukt at­
stå natten over. Om morgenen var det brunt skillig.
og kaltes 'låg'. Fikk en kalv einerlåg og Einerl/ig (bruse-, briske-, sprakelog, -bak,
havresuppe, kunne den unnvære melken når einebak) har vært brukt over hele landet til
den var to uker gammel. Den ble trivelig og vask av trekjøreier for melkeprodukter,
blank på hårene» (Høyland). - «Log koka saltebaljer for kjøtt og fisk, og kar for øl.
på sprakebuskar, helst med modne bær, var Det ga en frisk og god lukt og ble regnet som
ein framifrå drykk for kyr som nett hadde en desinfeksjon som førte til at matvarene
kalva» (Modalen). - «Logen til å ala opp ble mer holdbare. Bak dette har det ligget en

402