Page 415 - Planter og tradisjon
P. 415

i midten av brisingen. Skulle einen svara fullt  ennå på kvitskura golv. Særlig ved høgtider
        ut til  fyremælet,  måtte  den  rivast i  god tid  og  om  søndagene  og  når  folk  venta  'frem­
        før  jonsok.  Og  i  god  tid  samlast  også  dei  men', rapa de bruse og strødde på stuegolvet
        unggutane som høyrde med til same  'brisin­  for å  gi god,  rein luft»  (Åsnes). - «Kvinn­
        gelag'  på  Jonsokhaugen  og  rådslo.  Det  var   folka  'rispa  eine'  i  stakken  og  strødde  på
        stor  kappestrid  mellom  brisingelaga  om den  golvet»  (Fåberg).  - «Rispa  eine  strøydde
        største  brisingen.  Vanlegvis  vart  det  skildt  dei  på  golvet,  serleg  til  helg  på  setra»  (N.
        skarpt mellom byte i utmarka, sjølv når det  Fron). - «Finhakka eine strør budeigjone på
        galdt  småeinen,  men  til  jonsokbrising  vart  sælsgolvet,  nå som  fyrr»  (S. Fron,  1 9 38;  en
        det  ikkje  teke  så  nøye  med  slikt,  og  dei  annen  medd.:  «Skikken  helt  seg  til  fyrst  i
         vaksne fann seg også i det. Ja det kunde endå   50-åra»  ). - «Til julen skulle det væra rispa
         til hende at surne av dei vaksne om kveldane  brisk på golvene»  (Modum). - «I tiden om­
         tok seg tid til å vere med og vede til jonsok­  kring 1 8 7 0 reiste folk til Drammen og solgte
        brisingane  saman  med  ungane,  serleg  beste­  rispet bresk i  sekkevis,  det ble kjøpt av  by­
         fedrene»  (Syvde).                        folk  og  strødd  på  stuegolvene  som  var
           På  Vestlandet  er  eineren  tidligere  ikke  umalte, lørdag ettermiddag og lå til mandag.
         sjelden blitt  brukt  som  juletre.  I  Balestrand  Også i Sande brukte de rispet bresk i mange
         (Fjærland)  var  dette  vanlig  omkring  1 9 1 0 .  hus på gulvet etter at det var skurt med sand,
         En  høy,  velformet  einer  kunne  bli  kalt  en   kalk  og  vann.  Mest  lørdag  ettermiddag,  og
         juletreeine (Syvde). Med resultatene av skog­  særlig  til  St.Hans»  (Sande). - «De  strødde
         plantningen  er  dette  falt  bort.  - «Eine­  golvet med bresk i likferder og i høgtidshel­
         kransar på veggen til jul»  (Jølster).    ger. St.Hans strødde de golvet med bresk og
           Einerhar  har  vært  brukt  svært  vanlig  til  satte en bjørkebusk inne i  gruva»  (Bø T). -
         gulvstrø  i  alle  deler  av  landet,  øyensynlig   «I bryggerhuset, hvor folk holdt til om som­
         i uminnelige tider. Det var da enten finhak­  meren, ble finhakket brisk strødd på gulvet.
         ket med øks eller rispet med hånd. Einerhar   Det ga en rein fin duft i rommet»  (Gjerpen).
         på  gulvet  tok  seg  godt  ut og ga en  frisk  og  - «Brisk vart hakka små og strøydd på gol­
         ren  duft.  Til  daglig  ble  det  ikke  gjort,  men   vet.  Jonsokkvelden,  då  folki  flutte ut  for  å
         det  hørte  med  når  huset  ble  gjort  fint  til  bu  i  eldhuset,  sette  dei  of  te  større  briskar  i
         helg  og  høytid  og  de  umalte  gulvene  var  gruva  som  stod der heile sumaren»  (Kvites­
         hvitskurt  med  sand.  Fremfor  alt  ble  det  eid).  - «Opphakket  einer  har  neppe  vært
         brukt  ved  begravelser,  og  da  ble  ofte  også   brukt  videre til å  strø på  gulvene  her;  man
         tunet eller veien strødd. Det er i forbindelse  brukte i gammel tid 'fin hvit sand'. Opphak­
         med  begravelser  at  skikken  har  holdt  seg  ket einer bruktes derimot ved begravelser til
         lengst; og  til  dels  fremdeles  blir  holdt  ved   å strø ute på trappen og tunet likferdsdagen.
         like; ellers gikk den av bruk etter hvert som  Det  brukes  flere  steder  ennu»  (Holum).
         gulvene ble malt. En del eksempler:       - «Einerris bruktes til å strø på gulvet i den
           «De brukte ener til å strø på gulvet. Under  tid man sjelden vasket gulvene. Man strødde
         kirkegulvet, da det ble tatt opp, fant de mye  fin sand på gulvet og hakket einerris utover.
         av ener- og grannåler som var falt ned gjen­  Så var  det  pyntet  til  helgen»  (Høyland).
         nom  sprekkene»  (Hvaler).  - «Bresk  ble  - «Det er det slutt med nå. Derimot har vi
         strødd på gulvene for å få friskere og renere  en annen skikk den dag idag. Når et lik skal
         luft,  særlig der lik  lå»  (Bærum). - «Hakket  kjøres forbi en nabo eller kjenning som hadde
         bruse på nyskurte trehvite gulv, til helg eller  huset sitt nær veien, tok vedkommende einer
         fest»  (N.  Odal). - «Om  sommeren  ble  fin­  eller  granbar,  eller  helst  mellebærlauv,  og
         hakket  enerbar  strødd  på  gulvet  i  daglig­  høgg  det  smått  på  hoggestabben og  strødde
         stuen, gulvet var da renskurt og umalt, dess­  det  på  hovedveien  midt  for  sideveien  som
         uten  ble  større  enerkvister  lagt  på  ovnspla­  tok  av  opp  til  hans eiendom,  for  således  å
         ten»  (Romedal).  - «Å  'bare'  golvet»  (Tol­  ære  den  avdøde»  (Høyland  o.fl.st.).
         ga). - «Bruse ble før brukt  mye,  og  brukes   «Hakka  brakje  på  golvet,  og  på  tunet  og

         400
   410   411   412   413   414   415   416   417   418   419   420