Page 415 - Planter og tradisjon

i midten av brisingen. Skulle einen svara fullt ennå på kvitskura golv. Særlig ved høgtider
ut til fyremælet, måtte den rivast i god tid og om søndagene og når folk venta 'frem­
før jonsok. Og i god tid samlast også dei men', rapa de bruse og strødde på stuegolvet
unggutane som høyrde med til same 'brisin­ for å gi god, rein luft» (Åsnes). - «Kvinn­
gelag' på Jonsokhaugen og rådslo. Det var folka 'rispa eine' i stakken og strødde på
stor kappestrid mellom brisingelaga om den golvet» (Fåberg). - «Rispa eine strøydde
største brisingen. Vanlegvis vart det skildt dei på golvet, serleg til helg på setra» (N.
skarpt mellom byte i utmarka, sjølv når det Fron). - «Finhakka eine strør budeigjone på
galdt småeinen, men til jonsokbrising vart sælsgolvet, nå som fyrr» (S. Fron, 1 9 38; en
det ikkje teke så nøye med slikt, og dei annen medd.: «Skikken helt seg til fyrst i
vaksne fann seg også i det. Ja det kunde endå 50-åra» ). - «Til julen skulle det væra rispa
til hende at surne av dei vaksne om kveldane brisk på golvene» (Modum). - «I tiden om­
tok seg tid til å vere med og vede til jonsok­ kring 1 8 7 0 reiste folk til Drammen og solgte
brisingane saman med ungane, serleg beste­ rispet bresk i sekkevis, det ble kjøpt av by­
fedrene» (Syvde). folk og strødd på stuegolvene som var
På Vestlandet er eineren tidligere ikke umalte, lørdag ettermiddag og lå til mandag.
sjelden blitt brukt som juletre. I Balestrand Også i Sande brukte de rispet bresk i mange
(Fjærland) var dette vanlig omkring 1 9 1 0 . hus på gulvet etter at det var skurt med sand,
En høy, velformet einer kunne bli kalt en kalk og vann. Mest lørdag ettermiddag, og
juletreeine (Syvde). Med resultatene av skog­ særlig til St.Hans» (Sande). - «De strødde
plantningen er dette falt bort. - «Eine­ golvet med bresk i likferder og i høgtidshel­
kransar på veggen til jul» (Jølster). ger. St.Hans strødde de golvet med bresk og
Einerhar har vært brukt svært vanlig til satte en bjørkebusk inne i gruva» (Bø T). -
gulvstrø i alle deler av landet, øyensynlig «I bryggerhuset, hvor folk holdt til om som­
i uminnelige tider. Det var da enten finhak­ meren, ble finhakket brisk strødd på gulvet.
ket med øks eller rispet med hånd. Einerhar Det ga en rein fin duft i rommet» (Gjerpen).
på gulvet tok seg godt ut og ga en frisk og - «Brisk vart hakka små og strøydd på gol­
ren duft. Til daglig ble det ikke gjort, men vet. Jonsokkvelden, då folki flutte ut for å
det hørte med når huset ble gjort fint til bu i eldhuset, sette dei of te større briskar i
helg og høytid og de umalte gulvene var gruva som stod der heile sumaren» (Kvites­
hvitskurt med sand. Fremfor alt ble det eid). - «Opphakket einer har neppe vært
brukt ved begravelser, og da ble ofte også brukt videre til å strø på gulvene her; man
tunet eller veien strødd. Det er i forbindelse brukte i gammel tid 'fin hvit sand'. Opphak­
med begravelser at skikken har holdt seg ket einer bruktes derimot ved begravelser til
lengst; og til dels fremdeles blir holdt ved å strø ute på trappen og tunet likferdsdagen.
like; ellers gikk den av bruk etter hvert som Det brukes flere steder ennu» (Holum).
gulvene ble malt. En del eksempler: - «Einerris bruktes til å strø på gulvet i den
«De brukte ener til å strø på gulvet. Under tid man sjelden vasket gulvene. Man strødde
kirkegulvet, da det ble tatt opp, fant de mye fin sand på gulvet og hakket einerris utover.
av ener- og grannåler som var falt ned gjen­ Så var det pyntet til helgen» (Høyland).
nom sprekkene» (Hvaler). - «Bresk ble - «Det er det slutt med nå. Derimot har vi
strødd på gulvene for å få friskere og renere en annen skikk den dag idag. Når et lik skal
luft, særlig der lik lå» (Bærum). - «Hakket kjøres forbi en nabo eller kjenning som hadde
bruse på nyskurte trehvite gulv, til helg eller huset sitt nær veien, tok vedkommende einer
fest» (N. Odal). - «Om sommeren ble fin­ eller granbar, eller helst mellebærlauv, og
hakket enerbar strødd på gulvet i daglig­ høgg det smått på hoggestabben og strødde
stuen, gulvet var da renskurt og umalt, dess­ det på hovedveien midt for sideveien som
uten ble større enerkvister lagt på ovnspla­ tok av opp til hans eiendom, for således å
ten» (Romedal). - «Å 'bare' golvet» (Tol­ ære den avdøde» (Høyland o.fl.st.).
ga). - «Bruse ble før brukt mye, og brukes «Hakka brakje på golvet, og på tunet og

400