Page 416 - Planter og tradisjon
P. 416

veien  ved  begravelse.  Naboer  som  gravfer­  påske.  Skikken  heldt  seg  i  alle  fall  somme
         den  skulle  gå  forbi,  strødde  også  hakka  stader ut i  1 9 30-åra. Ved gravøl strødde dei
         brakje på veien»  (Moster). - «Hakka brake  endatil hakka einer på vegane.  Hakka einer
         på nyskura golv og på vegen like ved heim  var og så vanlig i  spyttebakkane»  (Hemne).
         der  eit  lik vert  bore eller køyrt forbi,  vart  - « I   min  barndom  var  det  almindelig  på
         kalla 'strø'»  (Stord). - «Så  lenge begravelse  hver gård å strø eine på gulvene til helgene.
         foregikk fra hjemmet, og det var vel til om­  Den var rispet av buskene med fingrene. Det
         trent 30-40 år siden (skrevet 1 9 50), ble for­  var  kvinnfolkene  som  var  av  sted  'å  råpå
         taug  og  til  dels  gate  utenfor  sørgehuset  be­  e'n'.  Den  skikk ble  det slutt med  etter  som
         strødd med et mer eller  mindre  tykt enelag,  gulvene ble malt». (Oppdal). - «Når gålvan
         hvortil gjerne nabohusene sluttet seg. Likeså  var  kvitskurt  til  helgen,  brukte  de  å  strø
        ble gjort ved inngangsporten til kirkegården»  respa eine (ikke hakket) på dem» (N. Rana).
               )
         (Bergen .   - «Å  'eine'  golvet»  (Eikefjord).  - «'Sørgehar'  skal  være  grovt  og  stort;
        - «Skikken  å  'eina  golv'  t.d.  til  høgtider  ellers  finhakket,  smått,  til  høytider»  (Velfj.
         såg eg i  min barndom. No er det berre ved  og  Vevelstad). - Ingen  notater om skikken
        gravferder ein ser det, sjeldan og aldri  inne,  fra  Tr  og  F.
        men  frå  stove-trappi  på  køyreveg  og  eit   Einerhar er ikke sjelden blitt brukt til un­
        stykke etter vegen der fylget skal fara, er det  derbredsle for husdyrene, iallfall på Vestlan­
         endå  vanleg  skikk  å  strø  hakka  eine  ( eller  det. «Til ondebor (n.) hakke dei smått brakje,
         hakka  gran)  som  eit  teikn  på  sorg.  Nære  lauv,  ørekvister  og  lauvkjervar»  (Hjelme­
         grannar og slekt som  bur upp  til vegen  der  land).  - «Einerbrisk  bruktes  til  strøelse  i
         fylget fer, har og brukt å strø litt eine etter  sauehuset»  (Høyland).  - «Brakje  hakkes
         vegen frammed tunet sitt som teikn på med­  opp  til  ondebor  (Vikedal).  - «Dei  hakkar
         kjensle i  sorgi»  (Førde).  - «Finhakket  eine  brake og furubar og nyttar det til strø, un­
         bruktes til strø på gulvet, særlig julekvelden,  derbar, under hest og gris» (Stord). - Sjeld­
         da ble det  fin,  frisk .lukt i  stuen»  (Hafslo).  nere  til  folk:  «Riset  bruktes  til  sengef6r»
         - «Fra  omkring  1 9 00  eller noe  før  kan  jeg  (Balestr.) .
                                                                          o
         minnest at mor knytte på meg et forklæ og   P å   Vestlandet (især Ho)  g   til dels i N har
         sa jeg skulle 'gå å respe einbar'. Vi drog hån­  einer spilt en betydelig rolle som f6r. Det er
         den etter kvisten og fikk på den måten pas­  geiter og sauer som har fått den,  bare unn­
         sende golvstrø. Det ble helst sagt 'å ha respa  taksvis andre dyr. Der det var mulig, slapp
         eine på golve'»  (Eid MR). - «Om  våren og  de  småfeet  ut så  at de  selv  kunne  beite  av
         før dei store høgtidene, når det var grundig  eineren,  men  oftere ble  busker  lagt  inn  på
         vask  på  hus  og  inventar,  var  vaskevatnet  tunet  eller  hengt  inn  til  dem.  Når  sauene
         of te einelåg. For å  auke effekten la dei som  måtte stå  inne,  var det bra  å  gi  dem noe å
         vaska,  of te  grøne  einekvister  under  tvoga  gjøre. Eks.:  «Sprakje gav  dei  til  geit og sau»
         under  vaskinga.  Og  til  slutt,  når  huset  var  (Evanger).  - «Hogde  sprake  um  hausten
         i  orden  att,  strådde  dei  ofte  finhakka  grøn  eller fyrevetteren og bruka til sauene. Heng­
         einebar utover det nyskura  golvet.  Finhakka  de sprakane på grindane. Dei rekna noko på
         einebar vart også strådd på gangane i  tunet  spraken som f6r, men  noko  gav  dei  sprake
         under gravøl.  I  slike høve og ofte elles med  for det heldt sauene friskare, 'det var beint­
         vart det lagde einematter framfor inngangs­  fram som medesin med sprake åt sauen'. Vert
         dørene»  (Syvde).  - «Kvitskura  gulv  med  bruka  ennå»  (Modalen). - «Eine brukes  til
         'hakka  eine' vert enno bruka i  bryllup eller  ekstraf6r til geit og sau, kastes inn på hjal­
         gravøl,  der  det  er  umåla»  (Åsskard). - «Å  lene om kvelden etter endt f6ring og kastes
         bare  golvet»  (Glåmos).  - «Når  gulvet  var  ut igjen om morgenen, og da er den ikke så
         skurt med sand og skurkost av bjørkeris, ble  lite snau»  (Hafslo). - «Eine vart ofte nytta
         det overstrødd med hakket einerhar.  - Det  som  hjelpef6r  til  smalen  om  vinteren.  Var
         har vært vanlig å strø hakka einerhar på gol­  ikkje snøen alt for høg,  vart geitene drivne
         vet om laurdagskveldane og særlig til jul og  ut i all slags ver heile vinteren igjennom. Og

                                                                                       401

         26 - Planter og tradisjon
   411   412   413   414   415   416   417   418   419   420   421