Page 416 - Planter og tradisjon

veien ved begravelse. Naboer som gravfer­ påske. Skikken heldt seg i alle fall somme
den skulle gå forbi, strødde også hakka stader ut i 1 9 30-åra. Ved gravøl strødde dei
brakje på veien» (Moster). - «Hakka brake endatil hakka einer på vegane. Hakka einer
på nyskura golv og på vegen like ved heim var og så vanlig i spyttebakkane» (Hemne).
der eit lik vert bore eller køyrt forbi, vart - « I min barndom var det almindelig på
kalla 'strø'» (Stord). - «Så lenge begravelse hver gård å strø eine på gulvene til helgene.
foregikk fra hjemmet, og det var vel til om­ Den var rispet av buskene med fingrene. Det
trent 30-40 år siden (skrevet 1 9 50), ble for­ var kvinnfolkene som var av sted 'å råpå
taug og til dels gate utenfor sørgehuset be­ e'n'. Den skikk ble det slutt med etter som
strødd med et mer eller mindre tykt enelag, gulvene ble malt». (Oppdal). - «Når gålvan
hvortil gjerne nabohusene sluttet seg. Likeså var kvitskurt til helgen, brukte de å strø
ble gjort ved inngangsporten til kirkegården» respa eine (ikke hakket) på dem» (N. Rana).
)
(Bergen . - «Å 'eine' golvet» (Eikefjord). - «'Sørgehar' skal være grovt og stort;
- «Skikken å 'eina golv' t.d. til høgtider ellers finhakket, smått, til høytider» (Velfj.
såg eg i min barndom. No er det berre ved og Vevelstad). - Ingen notater om skikken
gravferder ein ser det, sjeldan og aldri inne, fra Tr og F.
men frå stove-trappi på køyreveg og eit Einerhar er ikke sjelden blitt brukt til un­
stykke etter vegen der fylget skal fara, er det derbredsle for husdyrene, iallfall på Vestlan­
endå vanleg skikk å strø hakka eine ( eller det. «Til ondebor (n.) hakke dei smått brakje,
hakka gran) som eit teikn på sorg. Nære lauv, ørekvister og lauvkjervar» (Hjelme­
grannar og slekt som bur upp til vegen der land). - «Einerbrisk bruktes til strøelse i
fylget fer, har og brukt å strø litt eine etter sauehuset» (Høyland). - «Brakje hakkes
vegen frammed tunet sitt som teikn på med­ opp til ondebor (Vikedal). - «Dei hakkar
kjensle i sorgi» (Førde). - «Finhakket eine brake og furubar og nyttar det til strø, un­
bruktes til strø på gulvet, særlig julekvelden, derbar, under hest og gris» (Stord). - Sjeld­
da ble det fin, frisk .lukt i stuen» (Hafslo). nere til folk: «Riset bruktes til sengef6r»
- «Fra omkring 1 9 00 eller noe før kan jeg (Balestr.) .
o
minnest at mor knytte på meg et forklæ og P å Vestlandet (især Ho) g til dels i N har
sa jeg skulle 'gå å respe einbar'. Vi drog hån­ einer spilt en betydelig rolle som f6r. Det er
den etter kvisten og fikk på den måten pas­ geiter og sauer som har fått den, bare unn­
sende golvstrø. Det ble helst sagt 'å ha respa taksvis andre dyr. Der det var mulig, slapp
eine på golve'» (Eid MR). - «Om våren og de småfeet ut så at de selv kunne beite av
før dei store høgtidene, når det var grundig eineren, men oftere ble busker lagt inn på
vask på hus og inventar, var vaskevatnet tunet eller hengt inn til dem. Når sauene
of te einelåg. For å auke effekten la dei som måtte stå inne, var det bra å gi dem noe å
vaska, of te grøne einekvister under tvoga gjøre. Eks.: «Sprakje gav dei til geit og sau»
under vaskinga. Og til slutt, når huset var (Evanger). - «Hogde sprake um hausten
i orden att, strådde dei ofte finhakka grøn eller fyrevetteren og bruka til sauene. Heng­
einebar utover det nyskura golvet. Finhakka de sprakane på grindane. Dei rekna noko på
einebar vart også strådd på gangane i tunet spraken som f6r, men noko gav dei sprake
under gravøl. I slike høve og ofte elles med for det heldt sauene friskare, 'det var beint­
vart det lagde einematter framfor inngangs­ fram som medesin med sprake åt sauen'. Vert
dørene» (Syvde). - «Kvitskura gulv med bruka ennå» (Modalen). - «Eine brukes til
'hakka eine' vert enno bruka i bryllup eller ekstraf6r til geit og sau, kastes inn på hjal­
gravøl, der det er umåla» (Åsskard). - «Å lene om kvelden etter endt f6ring og kastes
bare golvet» (Glåmos). - «Når gulvet var ut igjen om morgenen, og da er den ikke så
skurt med sand og skurkost av bjørkeris, ble lite snau» (Hafslo). - «Eine vart ofte nytta
det overstrødd med hakket einerhar. - Det som hjelpef6r til smalen om vinteren. Var
har vært vanlig å strø hakka einerhar på gol­ ikkje snøen alt for høg, vart geitene drivne
vet om laurdagskveldane og særlig til jul og ut i all slags ver heile vinteren igjennom. Og

401

26 - Planter og tradisjon