Page 37 - Planter og tradisjon

med iøyenfallende og vakre blomster (f. eks. går ikke inn i begrepet, men en kålrot er
Geranium silv.). «Fiol var visst mykje hengt en rotfrukt.
på blomar dei tyktes glora og merke seg ut Spesielle former av frukt, i botanisk me­
framfor andre» (Hattfjd.). nmg, er:
Krans blir ikke sjelden brukt som syno­
nym for blomst i sammensatte artsnavn. I en Bær. - Ordet varierer både med hensyn
del tilfelle er slike navn, spesielt jonsokkrans, til uttale og genus. Formen et bær, flt. bær
blitt ført over til en spesiell art, fordi denne slår nå gjennom også i områder hvor den
var dominerende i de jonsokkransene som opprinnelige formen var annerledes. Derfor
barn laget. gir ikke tallene i Tabell 2 et klart bilde av
Pollen. - Det er bare hos vindbestøverne forholdene, men de forteller en del.
at pollen er produsert i så store mengder at Ordet bær, uttale og genus i antall her­
folk har lagt merke til det. 'Det ryker av reder, fylkesvis. Ett og samme herred kan
eineren' er et viktig kalendermerke. I blomst­ komme igjen i flere kolonner.
ringsår for gran og furu kan en heller ikke
unngå å legge merke til de enorme mengder Tabell 2. Ordet bær, uttale og genus
av pollen som fyker ut, særlig det som faller
på vann og kan bli drevet inn i viker i tette Oslo bær ber n. f.
lag. Dette har gått inn under betegnelsen 0 1 0 1 1
vannblomst i litteraturen; følgende to opp­ Ak 5 1 0 3 3 6
8
6
3
lysninger virker som om de kan være ikke­ He 1 0 9 1 1 0
litterære: «Sjøblomme kalla dei den blome­ 0 1 1 0 0 1 0
dusta som la seg på vatnet om våren. Den B 7 3 2 7
tok dei før i tida og blanda med vatne og V 2 5 5 1
gav hestane når dei hadde kversilla» (Eid­ T 5 6 5 3
skog; dette ville være mulig bare i en ganske AA 5 3 5 0
kort del av året). - «Gamle folk i Grasber­ VA 1 1 2 9 0
get i Våler og Håberget i østre Elverom sa R 6 8 9 0
'vatnet bloms.tre' når barskogen blomstret og Ho 23 23 32 0
SF
4
1 3
det la seg mye gult støv på vatnet. Da var MR 6 1 3 1 1 3 1 0 0
det nyttelaust å fiske, sa de. Særlig med garn. ST 6 1 0 0 5
Det kom seg vel av at det satte seg så mye NT 0 1 5 0 1 0
støv på garnmaskene at fisken så dem for N 1 1 1 5 0 1 0
lett» (Elverum). Tr 5 0 1 2
Om rugen, som er det eneste av våre korn­ F 1 0 0 1
slag som produserer store synlige mengder Tallene angir antall herreder i fylkene. Forskjellige
pollen, kan, eller kunne, det sies at den ry­ informanter har til dels gitt ulike opplysninger fra
ker. Noe ord svarende til det danske dræ ett og samme herred.
later ikke til å ha eksistert.
«Om våren når ein gjekk i einemarka og Oslo: Mens bær n. er det vanlige i og om­
kom bort i einane, fauk det ofte skyer av kring byen idag, er ei bær, flt. bærer notert i
gult mjøl frå desse. Det heitte då at 'einen Sørkedalen. - Ø: Ber har tydeligvis vært
bronde'. Bronda er å løpe i brunsk» (Syvde). vanlig ( «eldre folk»), men det oppgis stund­
om «åpen e, men ikke æ» eller «e som i or­
det glede». - Ak: Eldre folk har til dels
sagt ber, eller vokalen har vært mellom e og
11. Frukt æ. Flt. bærer notert i S. Høland. - He: Bær
I dagligtale blir ordet frukt bare brukt om eller ber. Hunkjønn dominerende. - 0:
noe som er saftig og helst spiselig. Hvete­ Bær enerådende. - B: «Eggedal og øvre Sig­
korn, karve- og løvetann-'frø' og ertebelger dal ber, nedre Sigdal bær. Ei ber, bera, flt.

22