Page 413 - Planter og tradisjon

hakstong, Gjerstad) eller til fiskestenger vart brukt, er sikkert. Far minnest soleis at
(Balestr.). ein av dei gamle brukte bastetog av eine og
« F 6rkørjer av ener» (Askim). - «Til kje-fatlje av einebast når han bar fjæringa
fiskekurver ble brukt ener kløvd opp i flate (fjerdinger) og hylkje frå sjøen og opp. Slike
sponer, så de kunne bøyes og flettes. Til åle­ bastetog var knapt tillaga på annan måte
og hummertener er fra gammelt brukt ener­ enn at bastet var ihopflette medan det var
grener. Nå lages de også av netting, men sevjemjukt og seigt» (Førde). - «Bark av
tener av ener 'fisker bedre' sier fiskerne» sprakje vart fletta til fatle i hylkje (mjølke­
(Onsøy). - « F 6rkørjer og vedkørjer av kaggen}» (Lavik). - «Mens jeg var gjeter­
selje- eller einerkvister» (Ås). - «Kalven i gutt, brukte jeg og kameratene halvtresko.
teina er alltid av einer» (Halse Hmk.). - Det var tresåler uthult til en tomme dypt
« P å Karmøy er kalven og 'brakjen' (ringene rom for foten, men uten noe overtrekk. To
rundt teina) av einer» (Åkra; her er tydelig­ band eller hanker holdt sålen fast til foten.
vis navnet på materialet gått over på gjen­ Det ene gikk over vrista og det andre over
standen). tærne. Til hanker eller band brukte vi bark
Einer kunne bli brukt på samme måte som av eine. Lange strimer ble flekket av, og bar­
vidjespenninger ( «brisk ble også brukt til vio­ ken skrapet på yttersiden. Denne einbast ble
spenning», 0. Slidre}, hasselband og sveg, trukket gjennom huller i tresålen og lagt
også tæger. Noen eksempler: «Kløvet ener enten dobbelt eller firdobbelt til en passende
og hassel som bånd på trebøtter og butter» stor hank. Denne ble så linnet rundt med ein­
(Aremark). - « F olk har brukt tæger og vier, bast fra ende til ende. En slik påbinding var
mest av einer, til surringer » (Rakkestad). - sterk og ikke så gnagende for foten som sno­
«Der ble vridd ener til oppsetting av skigar­ rer og tynne remmer» (Mosvik).
der. Disse vidjer ble kalt herker» (Torsnes; « F lekt bjørkeris vart bøndi med breske­
sml. Picea). - «Brisketæger, tynne briske­ bast» (Modum). - « Vispene ble surret med
røtter, har vært brukt til surringer» (Ram­ brisk» (Sandar).
nes). - « T il kløving fra seteren ble brukt Einer kunne bli brukt til gjord på trekar
briskegreiner til surringer på kløvsalen» (Rømskog; Bærum; Balestr.). Men mange
(Sande V). - «Eine vart mykje nytta til slags trekjørel skulle helst være laget helt av
tågematerial, då den var svært seig og sterk einer, særlig om de skulle brukes som melke­
for rot» (Syvde). - «Tæg (rottæger) av furu ringer, smørbutter o. l. Dette har vært gjort i
eller helst av einer til å sy sammen tynne store deler av landet og visstnok siden vik­
treplater (bøyde) til smøresker o. I . » (Odder­ ingtid. Noen eksempler: « . . . gamle melke­
nes). - Om bruken av vidjer og tæger, se ringer av einer. Melken holdt seg godt i dem»
ellers s. 39 og 4 3 . (Romedal). - « ' Kollun' var laga av grån
Basten a v einer h a r fra gammel tid vært hell brisk. Briskjen var best, men vanskeleg
brukt til diverse formål. «Basten i gamle da­ å finne sopas stor at dei kunne stav-ved­
gar til reimar i bastetresko, eit slags sandaler» kløyve han. Men ikkje ana tre var so rein­
(Fyresdal) . - « V i sa einerbast. Den ble brukt skeleg som briskjen» (Kviteseid). - «Brisk
til å flette bakmeisfasler av. Men ordet brisk er den veden som var mest søkt som em­
var nok også kjent, for i en juringvise heter ningstre for læggarane, bøkkerne, på grunn
det: 'Æ gikk på flate tresko som hang i bris­ av frisk duft og smak. Men var ikke brisk å
kebast'» (Gjerstad) . - «Einerbast til å surre få, brukte dei furu. Det gjorde far, for han
kvåster av Erica tetr. med» (Bjelland; rundt dreiv med lægging» (Lunde). - « F ineste
sopelimer også Finsland). - «Av basten laget lagga kopper ble laget av brisk» (Seljord).
de matter og 'fatler' til å bære melkebøtter - «Melkekodde og smyrambar skulle være
i» (Strandeb.). - «Eg hev både sett og bruka av einer, for den sat slik god smak i smør og
'holkefatle', beretog i mjølkeholkar, av eine­ melk» (Bygland). - «Einen va før møkje
bast» (Fj a ler). - «Det er ikkje godt å segja nøtta te støylshølkje å andre laggakjørold.
kor mykje einebast vart brukt; men at det Dæj va pæne, raude å kvite å ræinslæge mæ

398