Page 412 - Planter og tradisjon
P. 412

band  var  mindre  tess.  På  bøen  sto  hesjane  einerkvister til rivetinner, bunte dem sammen
         gjerne heile året» (Lavik).               og henge  dem  i  skjulet til  bruk om somme­
           På  spørsmål  om  eget navn  på enstammet  ren.  De  var  rette  og  uslitelige»  (Fyresdal).
         einer:  «Eg  har  ikkje  høyrt  anleis  enn  'fin  - «Til  rivetinner  vert  han  bruka  den  dag
         sprakje'  og  'legdesprakje'.  Det  er  sjeldan  å  i  dag og er  halden for å  vera det beste  tre­
         finna ein skapleg sprakestaur i legdespraken.  slaget til den slags bruk»  (Åseral). - «Einer
         Det meste av  sprakestaur er bruka til hesje­  bruktes  til  tinder i  grindharven  og  i  harve­
         staur og gardpålar. Til merkestikker var den   riven»  (Høyland).
         mest  alltid  brukt  før. Dei ville  ha vaksande   En sjelden gang kunne stuttorv  (Forsand)
         måne,  fløande sjø og vinter med sevjefri tre  eller  langorv  bli  laget  av  einer.  «Av  og  til
         når  dei  hogg  sprakje til  staur,  da  heldt  den  var langorve  av brisk,  men brisk er det lite
         seg  lengst»  (Vik).                      av så få ha slike orv» (Kviteseid).
           «Som  kornstaur  og  utgardsstolpar  har   Til trenagler var einer av  det beste.  «Alle
         eineren gjort nytte for seg, men han har aldri   nagler i en båt skulle være av ener» (Kråker­
         vore  einerådande  på  dette  området»  (Hem­  øy).  - «En  båtbygger  sa  han  hadde  laget
         ne). - «Her  er så  meget av  treformet Juni­  mange  tusen  båtnagler  av  brisk»  (Sandar).
         perus  at den blir brukt  til skigard»  (Snåsa,   - «Den  einer  som vokser  her,  er så  små og
         1 9 31  ).                                forkrøblet  at  den  er  ikke  brukelig  til  noe
           Eineren  kunne  gjøre  tjeneste  som  gjerde­  emne til trevirke. Inne i fjordene, t.d. i Rana
         fang også om den ikke  var enstammet,  ves­  og Vefsn, vokser den større og har vært brukt
         entlig på Vestlandet. Ukvistete busker kunne  i  gamledage til nagler i  fartøy»  (Herøy N).
         bli satt tett i tett,  eller:  «Einerkrusskar vart  Slik bruk er også notert i innlandsstrøk (Ve­
         sers mykje bruka å leggja ovanpå murt stein­  gårshei).
         gard.  For  den  rotna  'aldri'»  (Forsand).   Til knagger på veggen, til å henge klær og
           Rette stammer av einer er ofte blitt brukt  annet  på,  har det vært vanlig mangesteds å
         til  kjepper,  spaserstokker.  På  steder  med  spikre opp et stykke av en einerstamme med
         turisttrafikk  er  slike  stokker  blitt  en  ganske  påsittende del av en gren. De kunne være fint
         stor  salgsartikkel.  F. eks.:  «Krokkleivkjep­  tillaget.
         per  hadde  håndtak  av  en  kvist  som  vokste   Einer skulle det helst være i torvhallskro­
         ved roten og som ble slynget rundt kjeppen.  ker,  krokene  som  holdt  på  plass  torvvolen,
         Disse kjeppene ble solgt i stor mengde av folk  den  nederste  stokken  langs  takskjegget  på
         på Krokskogen og mange havnet utenfor lan­  torvtak (torvollkroga Vigmostad, ufsekrokar
         dets  grenser»  (Hole).  - «Nå  tas  alle  ung­  Odda,  torvaidskroker  Balestr.).  «Einer  har
         trær til spaserstokker som selges til turistene»  vore omtrent einerådande i torvhaldskrokar.
         (Balestrand).                             Ein  finn  einerkrokar  på  omtrent  alle  torv­
           Einer,  enten rettvokst eller med en natur­  tekte høybuer  (ingen blir brukt lenger) i ut­
         lig bøy eller grenvinkel, har også vært brukt  marka»  (Hemne).
         til  et  utall  av  andre  formål  som  krevde  et   Den ringformete bøylen ytterst på et bære­
         sterkt  og  holdbart  materiale.  Mange  egen­  taug skulle gjerne være av einer (s. 36).
         skaper  ved einer er karakterisert i følgende:   «Til  bytter  av  tre  måtte  det  alltid  vera
         «'ann  æ  seig'  e  so  einekjeppin.  'ann  slikje  so  einerkroker  til  hævlakroga»  -(Forsand;  lig­
         ein  avberkt'e  einepinne.  Beste  knortestavinj  nende i Balestr. og Odda; i Høyland het han­
         fæ  du  'ta  eine.  'ann  va  ubøyele  so  ein eine­  ken  hævedlen  og  kroken  klaure).  - «Til
         krok.  Dæ  finst ikje fliså på einekrokå. Eine­  bytteklurar  var  eine  kanskje  det  mest  van­
         ringjc æ basinj. Rivetinden stæ 'kje fast'c før  lege  materialet»  (Syvde;  til klurer  også  La­
         du  fæ  'nå  ta  eine»  (Syvde;  men  tindetred,   vik, Stordal).
         materiale til rivetinder, var ofte hassel).   «  Vart alltid bruka til å laga klavar til kyr
           Til rivetinder og delvis også selepinner ble  og geiter. Er enno i bruk her» (Forsand).
         einer foretrukket i en del bygder  (sml. s. 37).   Mer  unntaksvis  må  det  være  at  einer  er
         «Som  gutt  måtte  jeg  i  sevjetida  samle  inn  blitt brukt til haker ved tømmerfløting (bås-

                                                                                       397
   407   408   409   410   411   412   413   414   415   416   417