Page 412 - Planter og tradisjon

band var mindre tess. På bøen sto hesjane einerkvister til rivetinner, bunte dem sammen
gjerne heile året» (Lavik). og henge dem i skjulet til bruk om somme­
På spørsmål om eget navn på enstammet ren. De var rette og uslitelige» (Fyresdal).
einer: «Eg har ikkje høyrt anleis enn 'fin - «Til rivetinner vert han bruka den dag
sprakje' og 'legdesprakje'. Det er sjeldan å i dag og er halden for å vera det beste tre­
finna ein skapleg sprakestaur i legdespraken. slaget til den slags bruk» (Åseral). - «Einer
Det meste av sprakestaur er bruka til hesje­ bruktes til tinder i grindharven og i harve­
staur og gardpålar. Til merkestikker var den riven» (Høyland).
mest alltid brukt før. Dei ville ha vaksande En sjelden gang kunne stuttorv (Forsand)
måne, fløande sjø og vinter med sevjefri tre eller langorv bli laget av einer. «Av og til
når dei hogg sprakje til staur, da heldt den var langorve av brisk, men brisk er det lite
seg lengst» (Vik). av så få ha slike orv» (Kviteseid).
«Som kornstaur og utgardsstolpar har Til trenagler var einer av det beste. «Alle
eineren gjort nytte for seg, men han har aldri nagler i en båt skulle være av ener» (Kråker­
vore einerådande på dette området» (Hem­ øy). - «En båtbygger sa han hadde laget
ne). - «Her er så meget av treformet Juni­ mange tusen båtnagler av brisk» (Sandar).
perus at den blir brukt til skigard» (Snåsa, - «Den einer som vokser her, er så små og
1 9 31 ). forkrøblet at den er ikke brukelig til noe
Eineren kunne gjøre tjeneste som gjerde­ emne til trevirke. Inne i fjordene, t.d. i Rana
fang også om den ikke var enstammet, ves­ og Vefsn, vokser den større og har vært brukt
entlig på Vestlandet. Ukvistete busker kunne i gamledage til nagler i fartøy» (Herøy N).
bli satt tett i tett, eller: «Einerkrusskar vart Slik bruk er også notert i innlandsstrøk (Ve­
sers mykje bruka å leggja ovanpå murt stein­ gårshei).
gard. For den rotna 'aldri'» (Forsand). Til knagger på veggen, til å henge klær og
Rette stammer av einer er ofte blitt brukt annet på, har det vært vanlig mangesteds å
til kjepper, spaserstokker. På steder med spikre opp et stykke av en einerstamme med
turisttrafikk er slike stokker blitt en ganske påsittende del av en gren. De kunne være fint
stor salgsartikkel. F. eks.: «Krokkleivkjep­ tillaget.
per hadde håndtak av en kvist som vokste Einer skulle det helst være i torvhallskro­
ved roten og som ble slynget rundt kjeppen. ker, krokene som holdt på plass torvvolen,
Disse kjeppene ble solgt i stor mengde av folk den nederste stokken langs takskjegget på
på Krokskogen og mange havnet utenfor lan­ torvtak (torvollkroga Vigmostad, ufsekrokar
dets grenser» (Hole). - «Nå tas alle ung­ Odda, torvaidskroker Balestr.). «Einer har
trær til spaserstokker som selges til turistene» vore omtrent einerådande i torvhaldskrokar.
(Balestrand). Ein finn einerkrokar på omtrent alle torv­
Einer, enten rettvokst eller med en natur­ tekte høybuer (ingen blir brukt lenger) i ut­
lig bøy eller grenvinkel, har også vært brukt marka» (Hemne).
til et utall av andre formål som krevde et Den ringformete bøylen ytterst på et bære­
sterkt og holdbart materiale. Mange egen­ taug skulle gjerne være av einer (s. 36).
skaper ved einer er karakterisert i følgende: «Til bytter av tre måtte det alltid vera
«'ann æ seig' e so einekjeppin. 'ann slikje so einerkroker til hævlakroga» -(Forsand; lig­
ein avberkt'e einepinne. Beste knortestavinj nende i Balestr. og Odda; i Høyland het han­
fæ du 'ta eine. 'ann va ubøyele so ein eine­ ken hævedlen og kroken klaure). - «Til
krok. Dæ finst ikje fliså på einekrokå. Eine­ bytteklurar var eine kanskje det mest van­
ringjc æ basinj. Rivetinden stæ 'kje fast'c før lege materialet» (Syvde; til klurer også La­
du fæ 'nå ta eine» (Syvde; men tindetred, vik, Stordal).
materiale til rivetinder, var ofte hassel). « Vart alltid bruka til å laga klavar til kyr
Til rivetinder og delvis også selepinner ble og geiter. Er enno i bruk her» (Forsand).
einer foretrukket i en del bygder (sml. s. 37). Mer unntaksvis må det være at einer er
«Som gutt måtte jeg i sevjetida samle inn blitt brukt til haker ved tømmerfløting (bås-

397