Page 411 - Planter og tradisjon

og stell av einer som gjerdemateriale, hesje­
staur og kornstaur:
«Mye brukt til gardstør» (Idd). - «På
vestsiden av Randsfjorden vokser bresk som
blir meget høy og brukes som gardstaur.
Ellers er det bare breskekjerr» (Gran og
Jevnaker). - «Stammen råtner sent og er
framifrå til gjerdestolper» (Y. Sandsvær). -
«Brakje var mykje brukt til gjerdestolpar, til
innreiding i fjøs, og til vassbytter. Stor
motstandsevne mot rotning» (Røldal).
«Bestefar, f. 1828, viste oss ein hesjestaur
(av einer) som han hadde etter sin far, og
som han sa var over hundre år. Stauren såg
ganske frisk ut, og med rimeleg medferd
Fig. 118. Rankvokste einer, forbedret ved at de ne­ kunne han vare i mange år til. Den tid eg
derste grenene er fjernet. Bergegrenda i Kyrkjebø. - var heime i Nordfjord, fram til 1 9 1 4 , var
Andr. Vevstad 1.6.60.
det vanleg at hesjane vart sette opp midt i
mai. Anten i slutten av september eller fyrst
for.) Den praktiske bruk en kan gjøre av i oktober tok vi hesjane ned og hesveden
eineren, er til dels avhengig av vekstformen. vart køyrd heim. Det vanlege var at 'træ',
Den enstammete er ikke like vanlig overalt. dvs. lange stenger av lauvved, helst rogn,
Der hvor det er så meget av den at det er vart lagde inn i skur eller i løa om der var
blitt tradisjon å bruke den, blir det gjerne plass, og stauren vart lagd inn for seg eller
tatt vare på den ved at en rydder bort de vart reist opp i ei krå ute, men i livd for ver
brede, lave buskene og kvister nederste delen og vind. På surne garder stod hesjane ute om
av stammen på de ranke, opprette. vinteren og, men det rekna vi helst for slur­
Veden av eineren er seig, fast og svært vestell. Hesjestaur var anten av einer eller
holdbar; den har ikke slike harpiksbeholdere gråor eller rogn. Gråoren heldt seg ikkje
som gran og furu. «Briskestaur og asperaje lenge. Som regel måtte vi kvesse den oppatt
varer til evig tid» (Flå, sml. Populus tre­ i tjukkenden kvar vår, og han morkna snart,
mula). men det var ikkje så farleg, for det var nøgda
På grunn av holdbarheten ble einer mange­ å ta av i skogen. Stellet med hesveden var eit
steds regnet som det beste til gjerdevirke, mykje viktig arbeid som måtte gjerast etter
kornstaur og hesjestaur. Til dette bruk har god gama! oppskrift og til visse tider. Dei
den også vært en handelsartikkel, særlig på gamle var svært nøye på det såleis. - Gjer­
Vestlandet, hvor handelen var ganske bety­ depålar av einer brukte vi ofte å brenne i
delig frem til vår tid, men også andre steder. den tilkveste enden som skulle stå i jorda, då
«Fra Greenskogen i Sigdal seide dei i gamle rotna dei mykje seinare. Til gjerde brukte vi
dagar gardstaur av brisk til Modum. Prisen og ganske tunne spir(ar) av einer som vart
var ti kroner hundre. Eit hundre gardstaur sette så tett saman, loddrett, at jamvel små
skulde før væra eit stort hundre, 1 2 0» (Mod­ lam ikkje kunne smette mellom dei. Dette
um). - På svært mange av dampskips­ gjerdematerialet sto med borken på. Slik
stoppestedene i Nordfjord lå det i juli 1 9 48 gama!, turr einerbork flekte vi av og laga
stabler av einerstaur. De tykkeste av dem oss sigarar og røykte. Kor lenge desse gjerda
var kløvd. Langs veien Sandane - Vetle­ kunne stå, veit eg ikkje. Mindre eller ikkje
f jord såes overalt fine opprette einer, mange i bruk no» (Eid SF). - «Hesjestaurane
av dem kvistet nederst, med høyder til 5- skulde helst vera av sprakje, men hesjetroe
6 m og mer. va det mindre nøgje me. Hesjebanda var av
Her skal refereres noen eksempler på bruk granne briskegreine, det var glupaste. Bjørke-

396