Page 410 - Planter og tradisjon

framyver fingren og inn i handi, medan fing­ Tvilsomme navn: ]enngras 'Setesdal'. -
ren under dette bøygjer seg innyver og att­ Finnskjegg Fjaler. - Stirregras Vartdal.
yver so han vert frigjort for stråknippet. Arten går mange steds inn i begrepet storr.
Endeleg gjer ein han også fri for bukti av «J.squarrosus er storr, Carex er gras» (Time).
fyrste strået. Med eit mjukt strå slær ein eit
band kring stråendane i kryssingspunktet, og JUNCUS TRIFIDUS L., RABBESIV. I
bygnaden er ferdig. Um ein vil, kan ein setja fjellet, hele landet. - Denne planten, som
blenkjande glas i sideveggjene ved å føre er svært vanlig på næringsfattig jord i fjellet,
bygnaden upp til munnen og med tunga er en viktig beiteplante så lenge den er ung
leggja ei råkehinna yver sidene. For barne­ og saftig. Senere blir den brun, stiv og hard,
fantasien vert dette ei strålande kyrkja» og dyrene lar den da helst stå urørt, hvis det
(Haus). - «Me laga oss honnskjirkjer av ellers er rikelig beite.
honnskjirkjegras» (Masfj.). - «Me born tok Det er et bevis på den verdien en har til­
strå og batt saman til hondakjørkja» (Tys­ lagt denne planten som beite, at den blir be­
nes). - «Kjerkjestigar: Tok eit strå og tegnet med navn som smyle, smil, smæle,
bøygde det i ein boge, la eit tvertover so det navn som også blir tillagt Deschampsia
vart som ein glugge. Vridde første strået om flexuosa, Salix herbacea, Festuca ovina og
nr. 2 på begge sider av stigen. Tok fleire strå Melampyrum (s.d.). Det hender at navn av
etter kvart og la på og vridde fast, so stigen denne typen blir brukt om flere av disse
opp til kyrkjetårnet vart lang. Spytt over artene selv i ett og samme herred.
gluggen til glas» (Eikefjord; noen kalte bygg­ Smæ[e S. Fron (og smæling?), Vang, V. og
verket 'kjerkjestol'). - «Dei !agar to slag Ø. Slidre. - Smylve Odda (ellers mest D.
flettingar, 'kyrkje' og 'korskyrkje'» (N. flexuosa, sml. Salix herb.). - Graosmil Aur-
Vågsøy). - « Vi barn brukte det til små flet­ - land (også smil, skjønt dette navnet her mest
ninger, særlig en kurvstollignende tingest er Salix herb.). - Smilgras Hafslo. -
som vi kalte 'preikestol'. Slikt arbeid var Størrsmyle Hemsedal («og . tilstøtende deler
meget almindelig barnetidsfordriv» (Sande). av Vang»). - Fjellsmyle Uvdal (og rein­
- Som alle slike leker er også denne nå smyle); Hjartdal (-smyly).
sterkt på retur.
At J.squarrosus kan være farlig for hest,
på samme måte som Nardus, er kanskje en JUNCUS TRIGLUMIS L., TRILLINGSIV.
utbredt erfaring, men er bare notert helt sik­ I fjellet. - Nappestorr Tinn.
kert fra ett sted: «Torbo, Cryptogramma
crispa, og hestespreng, ]uncus squarrosus, var JUNIPERUS COMMUNIS L., EINER.
to slike planteslag. At ].squarrosus valdar Hele landet. - Knapt noen busk i Norge er
kolikk hjå hest, har eg fått vitnefast prov så vanlig og så vel kjent av alle som eineren.
for» (Kvam). Den er blitt som et symbol på nøysomhet, og
anvendelig er den til de forskjelligste formål.
Navnene på denne arten er helt preget av I det praktiske liv og i folketroen har den
barneleken: spilt en uvanlig stor rolle, tydeligvis fra de
Kyrkjegras, kjørkja-, kjerkje-, er det mest eldste tider av, det viser funn fra vikingtid
utbredte navnet, fra Bjerkreim til Volda, og middelalder, og muntlig tradisjon.
stundom med endeleddet -str& (N. Vågsøy: Foruten en lav fjellform opptrær eineren i
-stdd, 'mjuk d'). - Honnskjerkjegras Masfj. to former som ikke er skarpt skilt, men som
- Preikestolgras Selje; Sande (ell. Syvde), likevel svært ofte og ganske greit lar seg
Vanylven. - Korgegras Fitjar, Herdla, holde fra hverandre: En bred, buskaktig
Hordabø. - Korgstr& Bremanger. form, og en som er rank, opprett, of te en­
Oksegras Sande, Vanylven. - Heste­ stammet. Denne kan nå betydelige dimensjo­
spreng Kvam Ho (visstnok også andre byg­ ner, både i høyde og stammetykkelse. (Om
der, se Byrkjeland 1952). folkenavn på disse vekstformene, se neden-

395