Page 408 - Planter og tradisjon

«Ein mann på 7 år [ 1 943] fortel at i hans fletting der. - Barna flettet båt og gås (An­
8
yngste ungdom flutte ei kone til ein av debu), og 'kørj' (Stokke). - «Det var vanlig
grannegardane. Ho hadde m.a. med seg ein å lage 'stol': De la et siv under langfingren
bunt sev-veik. Men svigerfaren berre bles åt på høyre hånd så at de to endene stakk opp
denne bunten og spurde mest etter kva ein på hver sin side av fingren. Så la de et siv
skulle bruke slikt til. Dei var gått ut av bruk nr. 2 på tvers over fingren, bøyde de to
då. Men han minnest korleis dei laga sev­ endene av nr. 1 frem og ned. La nr. 3 på
veik av strået» (Dalsfj.). - «Mergen vart tvers, bøyde endene av nr. 2 over og frem og
nytta som veik i kolene tidlegare. Ein fekk ned, osv. De samlet altså alle endene av
den ut ved å riva ei smal stripe av den eine sivene under, inne i, hånden, og bandt dem
sida av strået. Deretter tok ein dette i venstre til slut sammen med et strå» (Stokke; 'stolen'
handa, med tjukkenden av strået mot krop­ ble helt lik den 'kyrkja' som barna på Vest­
pen, kneip rundt dette litt lenger oppe med landet laget av j.squarrosus).
høgre handa, slik at tommerfingernaglen «Som småpiker brukte vi planten til å
gjekk ned i den fora som ein hadde laga. lage fletter av. Holdt den ene enden i mun­
Deretter førde ein høgre handa mot spissen nen» (Tjølling). - «Var brukt av horna til
av strået. Mergen vart då trykt saman til ein å lage flettar av. Glupt å øve seg på for små­
klump framfor naglen, men retta seg ut att jentene når dei skulde lære å flette håret sitt»
og fekk tilbake si opphavelege form. Den (Jølster, oppgitt for j.filiformis).
likna på ein rund, lett, porøs tråd dersom ein Ikke bare barn brukte siv til fletting; men
fekk den ut slik som den skulle og sævveiken til de voksnes formål var det riktignok heller
var høveleg 'mogen' (Syvde). - «Margen Seirpus laeustris som ble brukt (s.d.).
skulde være fastere og tykkere ved fullmåne
enn ellers» (Vartdal). Om navnene sev (siv), storr (størr, stærr)
De siterte eksemplene viser at det overalt og røyr, se s. 9 og 383.
var samme måten som ble fulgt for å ta mar­ Som spesielle navn for J.eff. og eongl. kan
gen ut. Det var heller ikke stor variasjon i nevnes: Rundsev Torsnes. - Rundstorr Tjøl­
måten å bruke den på. Den gjorde tjeneste ling (-størr); Bø, Sauherad.
som veke i kola, tranlampe, mens opplysnin­ Navn som sikter til bruken som veke, er
gene om at den ble brukt i talglys er mer bare notert fra VA og rundt kysten opp til
tvilsomme. Den engelske måten å.lage eandle­ NT. Vanligst er veikjegras i litt vekslende
rush på later til å være helt ukjent i Norge. former, veige- Gyland, Vennesla, Vigmostad;
Noen av opplysningene kunne tyde på at vøykje- Kyrkjebø; veikgress Kolvereid. Vei­
arter av Seirpus, vel helst S.laeustris, kunne gestrå Lyngdal, S. Audnedal. - «De store
være blitt brukt i stedet for juneus-artene til siv heter sev, og de små, lyssiv, kalles veige,
veke i kola, men dette er ikke sikkert. ei veiga. Men den hvite margen, når den er
Barn har brukt disse artene (] uneus eon­ tatt ut av ei veiga, heter ein veig, koleveig»
glomeratus og effusus, kanskje også andre) til (Lista). - Sævveikje, blir oftest opfattet som
flettearbeid, vel vesentlig der hvor de ikke sammensatt av sæ- og veikje (i Kinsarvik sa
hadde ].squarrosus. «Barna flettet stråene en medd. uttrykkelig: «Graset er sæ» ); notert
sammen til kørjer for moro skyld, og laget fra R til SF. - Søveikje Askvoll, Fjaler
svaner som fløt på vannet» (Askim). - (Holmedal). - Veik, veikjer Jondal, Kvam,
«Barna flettet kørjer av rundsæv og benyt­ Kvinnh.; Lavik (vøykje). - Kålaveik Kin­
tet disse i lekestuene sine. De pillet også ut sarvik; Roan (kå{aveikgras). - Kålarak Mo­
den løse, hvite marg og kalte den 'bomull'» dalen. - Ljøsrak Jølster. - Lampeveike
(Torsnes; lignende fletting i Onsøy). - Når Skånevik. - Lyssiv, ljossev o.l. kan være
en meddeler oppgir kjærkegras for J.squar­ kommet fra bøker, men iallfall et par opp­
rosus fra Eidskog og Åsnes, hvor denne arten gaver fra Sogn virker genuine.
ikke forekommer, tyder det på at en annen Enkelte notater: Svenske/auk Spydeberg.
art, kanskje j.effusus, er blitt brukt til slik - Strepl Våler (Svinndal). - Emiserhutter

393