Page 407 - Planter og tradisjon

tendte på veigen som brandt svagt, det var «Ikke alle månar av året er det gagn
de gamles lys, så kom talgelys senere i brug» i å ta lysasiv» (Bømlo). - «Strået ble kløyvd
(Lyngdal). - «Jeg har en gang set veger av nederst, en satte neglen inni og skjøv opp­
over, så at margen kom ut. Den ble brukt
i lyse-kåla. Under krigen 1914-18 hendte
det at slike ble tatt i bruk på steder hvor de
ikke hadde elektrisk strøm» (Jondal). -
Fig. 1 1 6. Knapp­ «Til ljos hadde dei spik, talgljos og kola
siv. T.v. Blom­ (kQla). Oppi den trikanta jarnskåli på kolå
sterstand. T.h. hadde dei lyse (tran) og ein veik so rak
Basis av et str/i,
/ipnet og marg­ framom fremste kanten. Dei bruka mykje
sylinderen truk­ sæveik. Det var mergen av eit slags stort
ket frem, - «siv­ gras. Her er stader so hev namn etter dette:
veke». - Helga Sæveikemyra, Sæveikegrova. I 1860-åra bør­
Hjort.
ja folk å bruke oljelampar» (Masfj.). -
«Når dei i gamle dagar nytta margen til
lyssiv i brug. Man skreller av det grønne ljos-veiker, måtte dei taka sevet i vaksande
skal, lar derefter den hvide massen tørre måne» (Os). - «Til veiker i koler av jern
godt, legger den ene enden av vegen i en be­ til lys om høst- og vinterkvelder inne i stuer
holder fyldt med tran, tender så i den og fjøs, kolaljos. Dei åpna strået med naglen
anden når vegen er godt gjennomtrukket, og skuva den lange margen ut. Lyse (tran)
men dette blir jo et elendig lys» (Randesund). var kokt av fiskelever. Fiskelevri vart teki
- «Hvis en åpner dette størrstrået kan en vel vare på, det var dyr vare, vart brukt til
med naglen skyve ut margen i nokså lange skosmurning, måling og til ljos i dei lange
trevler, som er meget porøse og derfor skik­ myrke kveldar. Var stovene store, brukte
ket til veker i tranlampene, kolene» (Vigmo­ ein gjerne fleire k6ler inne i samme stova.
stad). - «Min mor brukte kola til å lyse Veikjene vart snart ende, og der laut skiftast
opp i kjøkkenet med det første jeg kan min­ veikjer alt i eitt» (Strandvik).
nes. Margen i sinagraset [ visstnok ]uncus­ «Sev hadde dei til lampeveik, i lysen i
artene) var god til veig. Konglesivet [formo­ k6la. Når så lampeveiken kom, fekk den
dentlig Seirpus lacustris] ble brukt på samme namnet sev. Utanom Fjærland har eg høyrt
måten» (Forsand). - «Bestemor fortalte at dette på Leikanger og Kvamsøy (Vik herad).
det var barna sitt arbeid å plukke margen ut Folk samla sev og for kring og seide marg­
av stråene, de var mang en gang så lei av trådane, det gav litt ekstra forteneste» (Ba­
det» (Forsand). - «Reinert Moen, 82 år lestr.). - «Ei gamal kone fortalde at ho
[ 1 950] har bruka seveig i lysekålå. Det var ofte hadde henta margen i ei sivplante og
lett gjort å ta margen ut av strået, sa han. brukt den som vøykjer, veik i kola. Dei tok
Fyrst reiv dei varsamt ei flingra av yta i margen ut av vøykjegras med ein liten tein,
strået si heile lengd, sette so nagla av tomas­ tilkvest i eine enden» (Kyrkjebø). - «Dei
fingen mot margen og skuva denne ut mot gamle tok levri av feit fisk, serleg hågylling
toppen. Margen kom då ut i ein klums, sa­ [havmus, Chimaera monstrosa] , og lot henne
manpressa, men kunde strekkjast ut i full ligge til ho skaut lysen. Det tynneste av
lengd og same form» (Forsand). - «Kola denne nytta dei i kolene. Når ein hest sjøl­
lyste godt. Det vil seia: Me tykte hu lyste daude, kokte dei kjøttet, fløytte av fettet og
godt. Me fant sevveikjer på heidamyradne. hadde det oppi kolene. Til veike hadde dei
Dei la me på kolo i lyse (tran). Dette sev­ den indre kvite delen av sevagraset. Dei
graset var fullt når det var fulle måne, og kunne samle mykje slikt gras på eigedom­
var da bære enn alt anna. Om kvelden, i mene sine og seide det buntevis til dei som
koleljoset, skov mannfolkjo bork åt sma­ ikkje hadde, på kyrkjebakken etter at pres­
.
len . . » (Suldal). ten var kommen av stolen» (Vik).
392