Page 406 - Planter og tradisjon
P. 406

N. - De tette  bestandene  av  denne planten,
         med  de  eiendommelige  sverdlignende  bla­
         dene og iøyenfallende,  fremmedartete blom­
         stene,  må  være  blitt  lagt  merke  til  av  dem
         som  i  det hele tatt har hatt blikk for  noe  i
         naturen,  og  en kan forstå  at de kunne  sette
         fantasien  i  sving.  Dette  kommer  da  også
         frem i  de navnene som planten har fått:

           De  fleste  navnene  sikter  til  den  likheten
         som bladene har med sverd, gno. mækir, m.:
         Mækje Time (utt.: mægje); Askøy, Strandeb.;
         Fjaler,  N.  Vågsøy;  Haram,  'Indre  Roms­
         dal'.  - Mææk  Hitra  (best.  form  mæka).  -
         Meit  Ørland  - Sjært  Stjørna.  - Især  i  Ho
         og  deler  av  SF  har  navn  av  denne  typen
         tydeligvis  vært vanlige for  ikke  lenge  siden,
         noe som har satt spor etter seg i mange steds­
         navn.
           Lilje  Torsnes  (gule  liljer);  Oppegård;
         Brunlanes,  Tjøme  (kjynnalilje,  etter  et vann
         som  kalles  Kjynna);  Farsund  (myrlilje);
         Lindås,  Meland  (elveliljer  om  blomstene,
         elvekorar  om  bladene),  Stord  (sekalilja);   Fig. 115. Knappsiv. Juncus  conglomeratus.
         Fjaler  (jonsoklilje);  Frosta  (gule  liljer,  på
         Tautra),  Beitstad.  - Vannlilje  Stadsbygd;
         Sømna (vasslelja).                       Mot  nord  til  Vesterålen.  - Folk  flest  har
           Sverdlilje  er  formodentlig  alltid  litterært;  neppe  gjort  skille  mellom  disse  to  artene.
         litt  mer  avvikende  og  muligens  gammelt  er  Begge  har  først  og  fremst  vært  kjent  fra
         sva/gras  Vemundvik;  Velfj.,  sml.  stedsnav­  gammel  tid  som  materiale  til  veke  i  tran­
         net  Sva/graset  (ved  Risnes,  V.f.  Hopsjøen,  lamper,  koler.  Den  'margen'  som ble  brukt,
         Hitra).                                  er  et luftfylt  vev  som  utgjør storparten  av
           Torskenakke  Kråkerøy,  Fredrikstad.  -  strået, og som består av stjerneformete celler
         Torskeflabb,  mest  om  de  dyrkede  arter,   med stråler som hver møtes med en stråle fra
         Onsøy  (-flæbb),  Fredrikstad;  Dypvåg,  Fro­  en nabocelle.  At den er blitt brukt til veke,
        land, Tromøy, Arendal, Grimstad; Oddernes  er notert fra  1  h.  i  V,  6  VA,  2  R,  1 1   Ho,
         (-flabber),   Farsund,   Kr.sand;   Kvinnh.  5 SF, 5  MR,  1  ST,  1  NT.  Noen eksempler:
         (toska-).                                «Bruka til veike i tranlampa eller klemt i hop
                                                  ved  rulling  til  lysveike»  (Andebu).  - «Far
         IRIS  SPP.  COLT.  - De  oftest  blåblomst­  har fortalt at mi oldemor brukte det, og han
        rete  arter  av  Iris  (særlig  germanica  og  pu­  hadde  sjølv  sett  korleis  det  skulle  gjerast.
        mila),  som  dyrkes  i  blomsterhager,  blir  til  Men  då  var  det  ute  av  bruk»  (Gyland).  -
        dels kalt med de samme navn som den ville   «Leilighetsvis når vi f. eks. ikke hadde para­
        gulblomstrete,  som  torskeflabb  og  torske­  fin,  måtte  vi  finne  kola  og  lyse,  dvs.  tran,
        nakke.  - Gamle  kjerringer  S.  Land;  Nor­  og hadde vi da høve til å få mergen av veige,
        derhov.  - Pinselilje  Løten;  Ringerike  (også  så  var  det  den  beste  veigen  i  kola»  (Lista;
        p&skelilje).  - Padde/labb  Ringerike.    fortalt av en mann hvis ungdom falt i  1875
                                                  -1880-årene). - «Di tog ud veigen av  vei­
        JUNCUS  EFFUSUS L.,  LYSSIV,  OG  J.  gestrået  og  lagde  di  [h]vide  veigene  i  tran
         CONGLOMERATUS         L.,   KNAPPSIV.  i  en  flade  ting  som  di  kalte  for  kolla  og

                                                                                       391
   401   402   403   404   405   406   407   408   409   410   411