Page 406 - Planter og tradisjon
P. 406
N. - De tette bestandene av denne planten,
med de eiendommelige sverdlignende bla
dene og iøyenfallende, fremmedartete blom
stene, må være blitt lagt merke til av dem
som i det hele tatt har hatt blikk for noe i
naturen, og en kan forstå at de kunne sette
fantasien i sving. Dette kommer da også
frem i de navnene som planten har fått:
De fleste navnene sikter til den likheten
som bladene har med sverd, gno. mækir, m.:
Mækje Time (utt.: mægje); Askøy, Strandeb.;
Fjaler, N. Vågsøy; Haram, 'Indre Roms
dal'. - Mææk Hitra (best. form mæka). -
Meit Ørland - Sjært Stjørna. - Især i Ho
og deler av SF har navn av denne typen
tydeligvis vært vanlige for ikke lenge siden,
noe som har satt spor etter seg i mange steds
navn.
Lilje Torsnes (gule liljer); Oppegård;
Brunlanes, Tjøme (kjynnalilje, etter et vann
som kalles Kjynna); Farsund (myrlilje);
Lindås, Meland (elveliljer om blomstene,
elvekorar om bladene), Stord (sekalilja); Fig. 115. Knappsiv. Juncus conglomeratus.
Fjaler (jonsoklilje); Frosta (gule liljer, på
Tautra), Beitstad. - Vannlilje Stadsbygd;
Sømna (vasslelja). Mot nord til Vesterålen. - Folk flest har
Sverdlilje er formodentlig alltid litterært; neppe gjort skille mellom disse to artene.
litt mer avvikende og muligens gammelt er Begge har først og fremst vært kjent fra
sva/gras Vemundvik; Velfj., sml. stedsnav gammel tid som materiale til veke i tran
net Sva/graset (ved Risnes, V.f. Hopsjøen, lamper, koler. Den 'margen' som ble brukt,
Hitra). er et luftfylt vev som utgjør storparten av
Torskenakke Kråkerøy, Fredrikstad. - strået, og som består av stjerneformete celler
Torskeflabb, mest om de dyrkede arter, med stråler som hver møtes med en stråle fra
Onsøy (-flæbb), Fredrikstad; Dypvåg, Fro en nabocelle. At den er blitt brukt til veke,
land, Tromøy, Arendal, Grimstad; Oddernes er notert fra 1 h. i V, 6 VA, 2 R, 1 1 Ho,
(-flabber), Farsund, Kr.sand; Kvinnh. 5 SF, 5 MR, 1 ST, 1 NT. Noen eksempler:
(toska-). «Bruka til veike i tranlampa eller klemt i hop
ved rulling til lysveike» (Andebu). - «Far
IRIS SPP. COLT. - De oftest blåblomst har fortalt at mi oldemor brukte det, og han
rete arter av Iris (særlig germanica og pu hadde sjølv sett korleis det skulle gjerast.
mila), som dyrkes i blomsterhager, blir til Men då var det ute av bruk» (Gyland). -
dels kalt med de samme navn som den ville «Leilighetsvis når vi f. eks. ikke hadde para
gulblomstrete, som torskeflabb og torske fin, måtte vi finne kola og lyse, dvs. tran,
nakke. - Gamle kjerringer S. Land; Nor og hadde vi da høve til å få mergen av veige,
derhov. - Pinselilje Løten; Ringerike (også så var det den beste veigen i kola» (Lista;
p&skelilje). - Padde/labb Ringerike. fortalt av en mann hvis ungdom falt i 1875
-1880-årene). - «Di tog ud veigen av vei
JUNCUS EFFUSUS L., LYSSIV, OG J. gestrået og lagde di [h]vide veigene i tran
CONGLOMERATUS L., KNAPPSIV. i en flade ting som di kalte for kolla og
391
