Page 36 - Planter og tradisjon
P. 36

Viola  tricolor og Caltha;  fingergoll  (Digita­  om å få vera med til kyrkje eller andre sta­
         lis,  Tustna),  barbrogo/l  ( Matr.  in.,  Hølondo  der»  (Masfj.,  i  dette  tilfelle  oppgitt  i  for­
         o. a. st.),  berggull -(Sax.  opp., div.  st.  i  N).   bindelse med  Caltha,  men  gjelder blomster  i
         Men  det  blir  også i  stor  utstrekning  brukt  sin  alminnelighet).  - At de lovte barna noe
         usammensatt  og kan være  det  eneste  brukte   «når  soleiene  voks  på  gruvesteinane  i  jula»
         ord for  blomst.  «Det  var  eit  ordtak:  'Når  er  også kjent i Jølster. - (Ordtaket,  riktig­
         gul/e  kjem  på  vollan'»  (Straumsnes).  -  nok uten bruk av ordet soleie,  er også kjent
         «Hægjegull på Prunus padus»  (Surnadal). -  annetsteds,  f. eks.  Uvdal:  «Når  småbarn
         «De  gulla  ti  ei  attlege»  (Tresfj.).  - «Alle  maste  på  foreldrene  om  å  få  være  med,
         slags blomar kallas her for gull  i eldre tider»   f. eks.  til kjerka,  brukte  man si de skulle  få
         (Tustna).  - «Gull  var  svært  vanlig  mellom   være  med  'når  det  vaks  blomma  på  dør­
         eldre,  hev mest gått av bruk  no.  'Goll  på  hella'».) - Også  i  MR  og videre  nord  tref­
         vållo'»  (Hemne).  - «Barna  plukket  gull»   fer  en  på  denne  bruken  av  ordet  soleie,
         (Lensvik).  - «Gamle folk her kaller bloms­  f. eks.  slåttasoløy  Oppdal.  (Se  T araxacum.)
         ter  for  gull,  og  stedsnavn  som  begynner  på   Vise  som navn på enkeltblomster,  se Rosa
         Gull- skulle  tyde  på  at  det  vokser  mye  og Rubus cham. samt s. 18.
         blomster  på  stedet»  (Rennebu).  - <<'Sjå   Rose  blir of te  sagt  om  en  blomst som er
         gullan'.  Mor  sa at  de skulle  ikke  ligge  på  iøyenfallende  gjennom  sin  størrelse  eller
         jorda om våren før 'det vart goll på volla'»   farge, visst i de fleste deler av landet.  « Rog­
         (Leksvik).  - «Goll  ble  meget  brukt  om   nerose, heggerose o. I.» (N. Vågsøy; lignende
         blomster,  både  om  en  del  bestemte  arter  Syvde).  Flere  eks.:  «Arnica  kalles  santi­
         (Caltha;  Matr.  inod.) og i sin almindelighet:   hansgras,  for  rosene  kommer  nokså  presis
         «No  heU'n  på å  gull(e)  ut'»  (Leksvik:  Van­  ved  santihansti»  (Brunlanes,  sml.  navnet
         vika).  - «Gull  ble  tidligere  sagt  om  alle   manvikroser  for  Trollius;  også  Tjølling).  -
         slags  pene  blomster,  men  det  er  helt  borte   «Dei kvite rosene  [om Nymphaea]»  (Auste­
         nå»  (Snåsa,  lignende  fl.  st.,  også  N).  -  voll).  - «Rose betyr for mange rett og slett
         «Blomstene  kaltes  gull,  begynnende  blomst­  blomst.  En elev på Åndalsnes sa til eksamen
         ring 'han gulles'» (N. Rana).            om  jordbær  at  den  hørte  til  'blomsterfami­
           Soleie  varierer  noe  i  uttale  (sml.  Ranunc.   lien'»  (Molde).  - Med  et  forledd  kan  -rose
         acer og Caltha).  Solauge, som mest er notert  bli et spesifikt plantenavn, f. eks.  sankthans­
         i Gudbrandsdal, og soløy(e), som både er no­  rose  (Geranium  sanguineum),  og  hesterose
         tert i O og B og fra Trøndelag og nordover,   (T araxacum).
         kunne  tenkes  å  være  sekundære  former,  ut­  Lilje var i folkevisene navn på store vakre
         slag av en tendens til å gjøre ordet mer for­  blomster  som  folk  neppe  hadde  noen  klar
         ståelig eller mer «norsk», men på sine steder   forestilling  om,  og  i  middelaldersk  religiøs
         kan  de  være  gamle  former.  - Ordet  blir   diktning,  som  også  var  representert  i  Nor­
         brukt alene eller med et forledd som navn på   den,  spilte liljen en rolle som Maria-symbol.
         gule ranunculaceer, men også Potentill.t,  Ta­  Senere er lilje  blitt  brukt  i sammensetninger
         raxacum, Viola tric. o. fl.              som  spesifikt  navn  på  vakre  blomster,  som
           Ordet  soleie  blir  ofte  brukt  alene  om   vannlilje,  eller  blomsterstander,  fordi  også
         blomster  i  sin  alminnelighet.  Det  er  notert   disse går inn i det folkelige  begrepet  blomst,
         bl. a.  fra  Vang  0:  « S o{eie,  fellesnavn  på   f. eks. bergfrue og hegg.
                                              »
         blomster,  'fin  so{eivø{',  'noka  fine  so{eia'  .    Akeleie  har  vært  brukt  usammensatt  som
         Men  mest  er  dette  tilfelle  på  Vestlandet,   navn  på  planter med vakre  blomster,  særlig
         særlig  SF.  «Ordet  blomst  brukar  me  helst   Nymphaea  og  Saxifraga  cotyledon.
         med  tanke  på  hagen  og  prydtrei,  på  marki   Fiol  er neppe  brukt  usammensatt  i  noe
         kallar  me  det  gjerne  solleia»  (Vik  SF).  -  plantenavn  som er i bruk nå for andre plan­
         «Det  gamle  ordtaket:  'Når  soleiå  [plur.]   ter  enn  slike  som  hører  til  slekten  Viola.
         kjem på gruesteinen'  høyrde eg jamt i barn­  Men  det  finnes  en  del  eksempler  på  at  fiol
         domen.  Det  vart  sagt  til  horna  når  dei  bad  går  inn  som  sammensatte  navn  på  planter

                                                                                        2 1
   31   32   33   34   35   36   37   38   39   40   41