Page 36 - Planter og tradisjon

Viola tricolor og Caltha; fingergoll (Digita­ om å få vera med til kyrkje eller andre sta­
lis, Tustna), barbrogo/l ( Matr. in., Hølondo der» (Masfj., i dette tilfelle oppgitt i for­
o. a. st.), berggull -(Sax. opp., div. st. i N). bindelse med Caltha, men gjelder blomster i
Men det blir også i stor utstrekning brukt sin alminnelighet). - At de lovte barna noe
usammensatt og kan være det eneste brukte «når soleiene voks på gruvesteinane i jula»
ord for blomst. «Det var eit ordtak: 'Når er også kjent i Jølster. - (Ordtaket, riktig­
gul/e kjem på vollan'» (Straumsnes). - nok uten bruk av ordet soleie, er også kjent
«Hægjegull på Prunus padus» (Surnadal). - annetsteds, f. eks. Uvdal: «Når småbarn
«De gulla ti ei attlege» (Tresfj.). - «Alle maste på foreldrene om å få være med,
slags blomar kallas her for gull i eldre tider» f. eks. til kjerka, brukte man si de skulle få
(Tustna). - «Gull var svært vanlig mellom være med 'når det vaks blomma på dør­
eldre, hev mest gått av bruk no. 'Goll på hella'».) - Også i MR og videre nord tref­
vållo'» (Hemne). - «Barna plukket gull» fer en på denne bruken av ordet soleie,
(Lensvik). - «Gamle folk her kaller bloms­ f. eks. slåttasoløy Oppdal. (Se T araxacum.)
ter for gull, og stedsnavn som begynner på Vise som navn på enkeltblomster, se Rosa
Gull- skulle tyde på at det vokser mye og Rubus cham. samt s. 18.
blomster på stedet» (Rennebu). - <<'Sjå Rose blir of te sagt om en blomst som er
gullan'. Mor sa at de skulle ikke ligge på iøyenfallende gjennom sin størrelse eller
jorda om våren før 'det vart goll på volla'» farge, visst i de fleste deler av landet. « Rog­
(Leksvik). - «Goll ble meget brukt om nerose, heggerose o. I.» (N. Vågsøy; lignende
blomster, både om en del bestemte arter Syvde). Flere eks.: «Arnica kalles santi­
(Caltha; Matr. inod.) og i sin almindelighet: hansgras, for rosene kommer nokså presis
«No heU'n på å gull(e) ut'» (Leksvik: Van­ ved santihansti» (Brunlanes, sml. navnet
vika). - «Gull ble tidligere sagt om alle manvikroser for Trollius; også Tjølling). -
slags pene blomster, men det er helt borte «Dei kvite rosene [om Nymphaea]» (Auste­
nå» (Snåsa, lignende fl. st., også N). - voll). - «Rose betyr for mange rett og slett
«Blomstene kaltes gull, begynnende blomst­ blomst. En elev på Åndalsnes sa til eksamen
ring 'han gulles'» (N. Rana). om jordbær at den hørte til 'blomsterfami­
Soleie varierer noe i uttale (sml. Ranunc. lien'» (Molde). - Med et forledd kan -rose
acer og Caltha). Solauge, som mest er notert bli et spesifikt plantenavn, f. eks. sankthans­
i Gudbrandsdal, og soløy(e), som både er no­ rose (Geranium sanguineum), og hesterose
tert i O og B og fra Trøndelag og nordover, (T araxacum).
kunne tenkes å være sekundære former, ut­ Lilje var i folkevisene navn på store vakre
slag av en tendens til å gjøre ordet mer for­ blomster som folk neppe hadde noen klar
ståelig eller mer «norsk», men på sine steder forestilling om, og i middelaldersk religiøs
kan de være gamle former. - Ordet blir diktning, som også var representert i Nor­
brukt alene eller med et forledd som navn på den, spilte liljen en rolle som Maria-symbol.
gule ranunculaceer, men også Potentill.t, Ta­ Senere er lilje blitt brukt i sammensetninger
raxacum, Viola tric. o. fl. som spesifikt navn på vakre blomster, som
Ordet soleie blir ofte brukt alene om vannlilje, eller blomsterstander, fordi også
blomster i sin alminnelighet. Det er notert disse går inn i det folkelige begrepet blomst,
bl. a. fra Vang 0: « S o{eie, fellesnavn på f. eks. bergfrue og hegg.
»
blomster, 'fin so{eivø{', 'noka fine so{eia' . Akeleie har vært brukt usammensatt som
Men mest er dette tilfelle på Vestlandet, navn på planter med vakre blomster, særlig
særlig SF. «Ordet blomst brukar me helst Nymphaea og Saxifraga cotyledon.
med tanke på hagen og prydtrei, på marki Fiol er neppe brukt usammensatt i noe
kallar me det gjerne solleia» (Vik SF). - plantenavn som er i bruk nå for andre plan­
«Det gamle ordtaket: 'Når soleiå [plur.] ter enn slike som hører til slekten Viola.
kjem på gruesteinen' høyrde eg jamt i barn­ Men det finnes en del eksempler på at fiol
domen. Det vart sagt til horna når dei bad går inn som sammensatte navn på planter

2 1