Page 403 - Planter og tradisjon
P. 403

a
                                                                                  p
         alltid tidligere brukt på brennevin, som  man   mapatient fikk det råd  v   e n   fisker  å   Tjøme
         hadde  stående  ferdig,  mot  vondt  i  magen   å  bruke  te  av  perikum  og  fant  at det  hjalp
         o. a.  Velkjent  fremdeles,  men  neppe  brukt  langt  bedre  enn  andre  vanlige  midler  som
         mer  nå  [ 1 9 3 8 ]   »  (Tjølling).  - « P irkom  på   han hadde brukt i  flere år»  (Tjøme .   - Mot
                                                                                  )
         brennevin er magemiddel fremdeles»  (Kvites­  gikt,  se  Equisetum  arvense  (Høyland).  -
         ei » ) .   - «Prektig  medisin  for maveknip hos   «Kokt i vatn skulle vera godt medel for folk
          d
         folk og  fe»  (Dypvåg). - « S kulle samles  før  som hadde  vanskar  med  'å  lada  vattne'»
                                                          )
         St.Hans.  Godt å  blande noe perikum i  bren­  (Forsand .   - «Helst blomen til te, umissande
         nevinet  mot  vondt  i  maven»  (Spangereid).   for  dei  som  hev  vondt  for  å  kaste  vatnet»
         - « P erikum  som  smertestillende  middel  var   (Kviteseid;  samme  bruk  også  Seljord).  Men
         meget  almindelig  i  min  slekt,  sikkert  flere  også  brukt  for  det  motsatte  formål :   «På
         generasjoner  tilbake.  Knoppene  ble  plukket  brennevin  bl. a. til gagn for deim som ikkje
         om  vhen  og  godt  tørket  i  solen.  En  flaske   heldt vatnet  når  dei  sov»  (Roan).
         ble  halvfylt  med  tørkete  knopper  og  fylt   Ellers  ble  planten  også  brukt  utvendig,
         med brennevin, som  snart  ble mørkt blåfio­  særlig  på  sår.  Dette  er  i  overensstemmelse
         lett.  En  liten  dram  av  dette  virket  merkelig   med  gammel  skolemedisin.  Som  sårmiddel
         fort  smertestillende  mot  magesmerter,  men   kan planten ha en desinfiserende og adstrin­
         noen  nytelse  å  ta  var  det  ikke,  bittert  og  gerende virkning som gjør bruken av den helt
                        )
         stramt»  (Mandal .   - « P erikum  på  brenne­  rasjonell.  Men  det hender tydeligvis  også  at
         vin var lyv  for  all  innvertes  verk»  (Kinsar­  et  magisk  element  gjør  seg  gjeldende,  som
         vik).  - « D ei  tok  kumrane  av  hermannsgras   når  det  het  at  en  skulle  bruke  «pirkom  på
         og  la  på  brennevin.  Perikumbrennevin  var   blødende  sår»  (Hurdal ;   her  kan  den  sterke
                                                                       )
         godt  for  dårleg  mage»  (Jølster).  - «Dei   fargen  på  saften  ha  gitt  grunn  for  en  kur
         hadde knuppane i  brennevin og drakk dette   « l ikt mot lik » .   Noen andre eksempler: « F or
                                                              t
         når  dei  var  usle»  (Sogndal).  - «En  utsøkt   40  år  siden  (dvs.  ca.  1 9 1 7)  var  jeg  en  het
         helsedrikk  som  fantes  i  hvert  hus»  (Surna­  sommerdag  inne  hos  en  gammel  kone  som
         dal). - «Blomsterknoppene på brennevin ble   hadde  en  flaske  hengende  utenfor  vinduet.
        perikombrennevin  eller  rigabalsam,  mot  På mitt spørsll\ål svarte hun at det skulle bli
        indre og ytre skader»  (Mosvik).          perkumbrennevin, som var det beste sårmid­
           Det hendte,  men sjelden, at te  av  planten   del»  (Hole).  - « P erikumbrennevin,  med
        ble brukt som magemiddel.                 blomsterknuppane, vart brukt til å  smøre på
           Også mot forkjølelse skulle perikum  være   sår.  Det  skulle  og  vera  ein  god  helsedrikk»
        god,  enten på brennevin eller som te,  f. eks. :   (Frosta).  - « T ørka  blomster  av  perrikom
         «Denne  planten  var  de  gamle  så  glad  i.  Te   vart  brukt  til  å  legge  på  sår.  Avtrekk  av
         av  den  bruktes  mot  forkjølelse  og  visstnok   perrikum  i  brennevin  vart  og  nytta  til  inn­
        også  som  mat-te»  (Elverum).  - «Ein  gong  og  utvendes  bruk»  (Leksvik).  - Noe  mer
        mor var så forkjøla, kom det ein reisande til   uvisst virker det når det opplyses at perikum­
        garden der mor og far budde ( ca.  1 8 50). Mor   brennevin ble brukt  « t il å  smøre øynene når
        sa  ho  var  så  ill  av  hoste.  'Det  trenger  du   dem  var  røde  og  sår»  (Hjartdal).  - Kunne
         ikkje  vera',  sa den  reisende;  'kok  perikumte   også  brukes  mot  eksem  (Tromøy;  Tveit).
        av  plantene  som  vokser  borti  ura  der'.  Dei   Perikumolje er  nevnt noen få  ganger, men
        kunne  ymist  slike  reisandes.  Ho  kokte  teen   det  er  litt  uvisst  om  dette  bare  er  utpresset
        og bra blei ho»  (Lunde).                 saft  eller  noe  annet.  « A v  frøa (og frøhuset?)
           « P erikommer, perikombrennevin, mot for­  vart laga  perkumolje,  som var bra for sår»
        kjølelse. Siste plassmannen her døde omkring   (Lom;  siden frøhuset er en tørr kapsel, sikter
         1 9 20.  Han  hadde  som  regel  stående  en  slik   opplysningen formodentlig til blomsterknop­
        flaske.  Han  døde  av  lungebetendelse,  som  pene). - «De  kjøpte  perkomolje på  apotek,
        han ikke kunne døyve i  rett tid for han var   mot frosne bein» (Askim).
        lens  for  perikombrennevin»  (Eid  MR;  mot   Som ofte  med sårmidler ble også perikum
        lungebetendelse  også  i  Trysil).  - «En  ast-  kokt  til  salve:  « P irkom vart koka  i  fløte  til

        3 8 8
   398   399   400   401   402   403   404   405   406   407   408