Page 404 - Planter og tradisjon

smørje på sår, serleg barnesår» (Lårdal). - under Kristi kors. Det kom små dråper på
«Perkomblome eller groblome koka dei i søt den, derav de gjennomskinnelige prikker på
rjome og bruka på sår» (Rauland). planten» (Etnedal).
Mens det helt overveiende var blomst eller «Slå når perikummen blømde» (Vigmo­
knopp som ble brukt, og undertiden blad, stad). - «E fort te skjærne. Sprett opp jon­
hendte det også at roten ble brukt som medi­ sokke, hev blom i juli, i slåtten e'n skjær»
sin: «Helt sikker på at det var rota som ble (Kviteseid). - Utover sommeren blir steng­
brukt. Hans Kaddan, omreisende bygdedok­ lene stive og træne, og de blir stående slik
tor, brukte den» (Tonstad). høsten og vinteren gjennom. Likevel later
Planten er øyensynlig også blitt brukt til det til at folk på sine steder har regnet den
te som vanlig drikk. Noen eksempler (se også som et godt f6r: «Folk tykte dette var en
ovenfor under Elverum): «Før, i min beste­ god f6rplante» (Fjaler). - «Hermannsgras
mors tid, bruktes ofte perkumte som drikk i utslåtter ble regnet som verdifullt f6r»
i husholdningen. Den kalles også 'røyspost'» (Jølster).
(Vardal; muligens noe usikkert, da røyspost
ellers mest sikter til Origanum vulgare). - Perikum (m.) er et av de latinske (eg.
«Denne planta er bruka til te, som er god og greske) navn som i mer eller mindre endret
heisug» (Seljord). - At den ble brukt til te form er blitt tatt opp i norsk og har for­
er også opplyst flere steder (Holt; Bjelland, trengt nesten fullstendig de stedegne navn
Hidra, Holum) uten tanke på medisinsk som måtte ha eksistert. Omtrent overalt hvor
virkning. planten i det hele tatt er kjent og har navn,
Med sitt innhold av aromatiske og bitre vet folk om dette navnet. Uttalen varierer.
stoffer er det rimelig at perikum hører til de Siste vokal ligger mellom u og o eller er ren
plantene som har vært brukt ved ølbrygging. o. Perrikum (påtruffet i 15 av de 180 her­
«Den gjev ølet ein god smak og fin brun­ reder og byer hvor navn av denne gruppen
farge» (Seljord; også brukt i Kviteseid). - er notert). - Pirikum (12). - Pirkum (60)
«Denne blomsten kalla de også ølkong, og og perkum (24). - Sjeldnere og til dels helt
den gjør ølet klart og medisinsk» (Skåtøy). lokale er: Perikon Lom, Skjåk. - Pi/kum
- «Ølkongen vart bruka til å gjera ølet Tjølling. - Pirkopp Randesund. - Periko
blankt og godsmakande. Noko anna namn Bjelland. - Spirkum Fitjar. - Pirekum
kjende eg ikkje på den planta før eg var Hafslo.
yver tretti år. No (1941) er eg seksti» (Mo­ Brennevinsgras Fitjar; Fjaler, Gloppen. -
dalen; også brukt for å få god smak på ølet Ølkong Skåtøy; Hamre, Modalen, Odda;
i Hamre; Davik; Dalsfj., Syvde, sml. nav­ Jølster (ølkongegras); Syvde. - Ølkomb
nene nedenfor). Dalsfj.
Som fargeplante ga perikum en beige eller Hardhaus Nissedal (eller muligens et annet
gråbrun farge (Kinsarvik, Ullensv.; Førde; sted i T eller AA); Røldal. - Hardbein,
Rindal; Mosvik). - En enkelt opplysning hardbeidn, Kinsarvik ( «Truleg av at den er
om at den ble benyttet til hårvask (Hurdal). hard voren, stiv, hard til å slå»), Røldal, Ul­
«Barna presset blomsterknopper mellom lensv., Ulvik. - Her(re)mannsgras Fjaler,
fingrene og lot safta renne ned på et skål­ Førde, Gaular, Jølster, Kyrkjebø, Lavik.
brott; når de hadde nok, dyppet de trepinner Kristiblodsdråpe (-ar) Granvin; Balestr.,
i 'blekket' og skrev med det» (Torsnes). - Førde.
Om ikke alle har hatt kjennskap til denne Groblome Rauland, Vinje.
sterkt fargete saften, har mange hatt det, Enkeltopplysninger: Røyspost (navnet hø­
både barn og voksne, hist og her. «Minnest at rer ellers mest til Origanum) Vardal. -
bestemor fortalde at planten hadde fenge Røysakong Balcstr. - Skåbu-te N. Fron. -
blod på Jesu ferd til Golgata. Ho knepte Slåtteblom Nes VA. - Smørblomst Ton­
blomen millom neglene, og ei raud veske kom stad. - Mor'tegras Forsand: Espedal (medd.
ut» (Granvin). - «En perikumblomst fantes f. 1882). - Smørbukk Suldal.

389