Page 402 - Planter og tradisjon

HYOSCY AMUS NIGER L., BULMEURT. var det blomsterknoppene som ble brukt,
Veikanter, tomter, strender. Det er uvisst eller den øverste delen av den blomstrende
når denne planten kom til landet. En finner planten, og nesten uten unntak i form av
den mest på tomter, ved veier, brygger o. 1.,
altså på mark som vel ikke er dyrket, men
helt preget av menneskelig virksomhet. Dess­
uten gror den på strandkanter, men også her
vil det oftest være naturlig å sette dens fore­
komst i forbindelse med mennesker. Den om­
tales i opplysningstidens litteratur her i lan­
det, med en lang rekke navn som skal være
norske; men ikke alle er det (se bl. a. Viborg
1 7 93, Jensen-Tusch 1 8 67).
At planten er giftig har vært kjent mange­
steds. Man har til dels også hatt kjennskap
til hvordan forgiftning ytret seg, blant annet
ved 'villelse', hallusinasjoner. (Forgiftnings­
tilfeller i Norge er omtalt av Høeg 1 9 52,
med litteraturhenvisninger.) - «Folk som åt
den, ble gale» (N. Fron).
« H yoscyamus regnes som giftig. Ble plan­
tet ved husveggen i gamle dage for å holde
huggormen vekk» (Rømskog).
Fig. 12. Prikkperikum, Hypericum per­
Navnet bulmeurt er sikkert litterært. Det foratum. - Sv. Manum.
samme kan være tilfelle med villrot.
Tullgras N. Fron (også game!erikgras) S. 'perikumbrennevin', på alt fra konjakk til
Fron. hjemmebrent. I noen tilfeller blir det sagt at
en satte perikum på brennevinet for smakens
HYPERICUM MACULATUM CR., FIR­ og fargens skyld, «for å få fin farge på det»,
KANTPERIKUM, OG H. PERFORAT­ «for at det skulle bli bedre», «for å gi det en
UM L., PRIKKPERIKUM. Tørre steder . egen smak», «for å gjøre det sterkere» (Etne,
mot nord til Troms. - De to nevnte artene Ålvundeid; Straumsnes, Surnadal, Voll), «til
er så pass like at folk neppe har skjelnet å krydde og farge brennevinet med når dei
mellom dem, og det samme gjelder et par brende» (Rauland). Mer velsmakende kunne
andre arter som er noe mer begrenset i ut­ en vel vanskelig si at det ble med denne til­
bredelse. Alle har små runde gjennomskinne­ setningen, heller tvertom. - Det var mange­
lige beholdere i bladene med eterisk olje o. a. steds vanlig å ha en flaske slikt brennevin
Særlig karakteristisk er det at blomsterknop­ stående. Det var nesten et universalmiddel,
pene inneholder et rødfiolett stoff som far­ men først og fremst regnet som et ypperlig
ger fingrene sterkt hvis en knuser knoppene. magemiddel, - «å ta seg en perikum». Noen
I eldre tider var perikum et meget brukt eksempler:
legemiddel (se bl. a. Scharffenberg 1 9 00: «Blomsten tørket, ble tilsatt brennevin, et
594-597; Reichborn-Kjennerud 1 9 22:67- utmerket middel mot mavesmerter . . . . Pir­
68), og folkemedisinen har bevart denne tra­ kum og fransk brennevin mot kolikk hos
disjonen frem til vår tid. I foreliggende ma­ mennesker» (Bærum). - «Planten samles
teriale er det notater om slik bruk fra 91 h. ved første blomstring, luf ttørres. Et uttrekk
(til dels flere fra hvert), med litt svakere med konjakk eller sprit, pirkombrennvin, var
representasjon i de seks østlandsfylkene enn medisin for mennesker og dyr. Utmerket mot
videre mot vest og nord. Helt overveiende lungebetendelse» (Trysil). - «Perkum ble

387